1 av 2 sluttet å utvikle seg

[bea_84]

Hei

Var på tidlig ultralyd i går, mistenkte at det var mer enn 1 der inne (er ikke mer enn 6 uker 5 dager).

Merket på gynekologen at hun lette etter noe og så spurte hun om noen av oss hadde tvillinger i familien, og det har jeg så jeg svarte ja. Så visste hun oss ett friskt foster og en celle som hadde sluttet å utvikle seg etter 2-3 uker.

Med en gang visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle reagere, ble jo litt trist og kjente at en tåre bare rant nedover kinnet. Vet at det ikke var en baby enda, men det kunne blitt det. Etter hvert kom alle tankene på hvordan fremtiden kunne ha blitt med tvillinger og jeg ble bare mer trist. Skal man fortelle den andre om dette senere, eller er det noe bare mor og far vet? Noen råd tips?

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Ja det var trist. men det er jo tidlig da, kunne skjedd mye senere som mange opplever. skjønner likevel tankene rundt dette. eneste rådet jeg kan gi er å ha det for dere selv til den gamledagse 12ukers mila, da føler du kanksje ting annerledes og kan sette det i perspektiv og da ta en avgjøresle på om du vil si noe om det eller ikke.

[Stolt tvillingmor]

Dette er jo opp til hver enkelt, og jeg synes du skal gjøre det som føles naturlig for deg!

 

Jeg har tilfeldigvis vært gjennom nesten det samme som deg. For noen år siden fikk jeg min eldste datter, og hun skulle egentlig ha vært tvilling, men det andre fosteret sluttet å utvikle seg. Da jeg så ble gravid på nytt, ble det tvillinger igjen (!), og denne gangen ble det faktisk 2 stk babyer av det :-)

 

Personlig gikk det aldri inn på meg at jeg "bare" fikk ett barn første gang. Jeg valgte å fokusere og å være takknemlig for det barnet jeg faktisk fikk.

 

Jeg fortalte at eldstemann egentlig skulle ha vært tvilling til mine nærmeste, men ingen har noen gang brukt så mye tid på å dvele ved dette - nettopp fordi jeg ikke var så veldig opptatt av det. Men - her er vi jo så forskjellige, og det finnes ingen "fasit" for hvordan man skal reagere. Og det som var riktig for meg for noen år siden, trenger på ingen måte å være riktig for deg i dag!

 

Jeg ønsker deg uansett lykke til videre i svangerskapet!

 

 

[bea_84]

Tusen takk for gode råd begge to!

[Gjest]

mistet selv nyerlig, og mener selv at enda om man bare er 1 uke på vei, eller 21, om man vet det er en eller to, så vil det jo bli en sorg når man vet at den ene, eller begge, ikke skal få vokse opp..

når det gjelder det å fortelle den ene at den opprinnerlig er tvilling, er noe jeg har tengt en del på også (gikk 3 dager mellom tapet av tvilling 1 og tvilling 2)... pratet med en venn av søstra mi, han fikk nyerlig vite han opprinnerlig var tvilling, han er 37 nå.. han har vist hele livet gått med en følelse av at noe manglet i livet hans, en bror/søster.. det hadde vist ikke vært lett å forstå.. som han sa; "om gutten deres overlever, og han spør dere en dag om dere vet hvorfor han føler et savn, så vær så snill fortell sannheten".. han fikk aldri vite det av egene foreldre, var mormor hans som fortalte han det nå når jeg mistet jenta vår.. han klarer ikke godta at foreldrene holdt det sjult for han..

vi ble enige om det, om gutten vår overlevde, så skulle han alltid få vite sannheten.. men, jeg var jo 21 uker på vei, så vet ikke om det er en forandring der.. men Amalie og Peder, vil altid være en del av vår familie, enda om de ikke lever.. og når/om vi får barn, så vil de vite om søsknene sine...