Nyfødt baby og pappa skal på julebord

[millie+2klumper]

Herregud, synst du får mange teite svar her. Jeg forstår deg godt at du ikke vil være så lenge alene. Hadde det på samme måten når min var så lita. Men så hadde jeg en mann som var ute og festet støtt og stadig da så jeg var myye alene.

 

Jeg synst at mannen din kunne gått en time el to før juleborde begynte jeg så han fikk tatt seg et par øl først på dette forspillet. Å så ville jeg foreslått at han var hjemme til senest klokken to.

Det synt jeg IKKE er urimelig når en har et så lite barn og er en bekymret førstagangs mor!

Håper det ordner seg:)

[Anonym bruker]

Synes også du er veldig urimelig.

 

Fire uker etter at vi fikk vår datter, reiste mannen min på kurs i fem dager. Jeg merket det jo, men hallo. Tenk på alle alenemødrene der ute som er alene HELE tiden da??

 

Det går vel an å spørre om han kanskje kan begynne vorspielet litt senere enn de andre, i tilfelle?

 

Men å si at han må hjem i 21-22 tiden er jo å ødelegge kvelden, spør du meg.

[Anonym bruker]

Fy faen så mange kjerringer det er her inne..

Jeg synes at det å få barn er noe man gjør sammen!

Hvis mor er sliten (ja, det går faktisk ann.. og dere som ikke har opplevd det - blir kanskje helt sjokkert nå?) så burde far støtte mor i denne perioden. Det går over!

Og det kommer da for h..... et nytt julebord neste år!

Herregud for noe forbanna fjols det "bor" her inne!!

Blir (som jeg har sagt før) helt matt av dere!

[Anonym bruker]

Det var vel en smule strengt.....

 

Vi har en liten en på snart 3 uker, og barnefar var på julebord til klokken 02.00 forrige Fredag. Gjør meg da ingenting:) Det er jo bare julebord en gang i året.

 

tror du må slakke litt på båndet til den stakkars mannen din....

[Anonym bruker]

Støtter hi..

[Anonym bruker]

Anonym 10.06: Kjerring er vel strengt tatt noe du er selve definisjonen på.

 

 

[Anonym bruker]

Til 11.22 - Bla bla bla - hilsen 10.06

[Anonym bruker]

Hei igjen!

 

Vil bare si hva vi/jeg har kommet fram til: At jeg ikke burde ha sagt til han at jeg ønsket at han skulle komme hjem til et klokkeslett. Sånn sett har dere rett dere der inne som synes jeg var urimelig, med dette med å ha et parforhold med barn er jo noe som vi må lære oss! (Kunne selvfølgelig aldri falt meg inn å ha noe "innetid" på han tidligere...) Egentlig er jo ikke situasjonen så annerledes nå, det er jo like kjipt å få "innetid" nå som før, tror egentlig ikke helt jeg skjønte det før vi snakket sammen. Hadde reagert akkurat på samme måten selv, hadde jeg vært han. Så det er nok hormonene mine som har snakket for meg, tror jeg. (Tenker ikke alltid helt klart alltid.) HI

[Dunder]

Det viktigste er jo at du vet at du kan gjøre det samme. Det kan ikke være slik at mannen gir beskjed når han skal ut, mens kona må spørre om mannen orker være barnevakt når hun skal ut. Hvis han bare gir beskjed, så gir du bare beskjed når du skal på noe.

 

Det kan heller ikke være slik at han kan være ute oftere og lengere enn deg, dere må ha det likt. Det skal ikke være slik at når du skal ut, så må det først passe for han, du må legge frem klær og mat, og i tillegg ringe hjem hver halve time for å høre om det går greit. Og kanskje enden på visa blir at du må dra hjem tidligere fordi noe går skeis hjemme.

 

Noen mener at det å være besatt av at alt skal være likt ofte blir kunstig, men samtidig så er det nok av forhold hvor partene sliter med å bli enige om ansvarsfordelingen i heimen. Dette kan unngås ved å være tydelig fra dag en. Så kan dere heller slakke på det etterhvert.