Trist

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i uke 12, førstegangs. Har tidligere vært plaget med tilbakevendende depresjoner, men har ikke vært syk nå på mange år.

Har vært veldig kvalm hittil i sv.skapet og er sykmeldt. Kaster opp det meste jeg får i meg og orker ingenting.

Nå begynner jeg å kjenne at det sliter på psyken. Jeg orker som sagt lite, ligger stort sett på sofaen. Føler meg som en oppvridd vaskefille. Kjempesliten. Sover dårlig. Gråter hele dagen. Klarer ikke å glede meg over graviditeten i det hele tatt. Får dårlig samvittighet for det. Dårlig samvittighet over at jeg ikke er på jobb. Blir frustrert over alle som gleder seg på våre vegne, det er da ikke noe å være glad for? Føler jeg ikke kommer til å klare å komme gjennom dette.

Jeg synes det er vanskelig å sortere hva som er hva - om jeg bare er veldig sliten, eller om en depresjon er i ankomst. Er det noen som kjenner seg igjen som har gode råd å komme med? Føler meg så mislykket og alene. Uansett godt å få ut tankene sine.

[Gjest]

Hei!

Jeg var også slik... men når kvalmen gikk over ble det et nytt liv=) da kom kosen med graviditeten. Så håper og krysser fingrene for at dette skjer deg også=)

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntrende svar. Håper virkelig det blir sånn for meg også. Håper virkelig at kvalmen kan lette litt snart. Takk igjen, svaret ditt varmet veldig

[Vilja<3]

Både jeg og en venninne av meg hadde det som deg første 3-4 mnd i svangerskapet. Jeg trodde jeg var i ferd med å bli deprimert, var også veldig nedstemt,kvalm og sliten i denne perioden. Klarte heller ikke glede meg over graviditeten. Men utover i svangerskapet gikk det over både med meg og hun venninnen min ( hun trodde også hun var i ferd med å fåe en depresjon) .

 

Husk at når du har hatt depresjon tidligere så er det lett å blande de fysiske og psykiske symptomene du kjenner på nå som du er gravid, og det kan følest som en er på vei inn i mørket igjen. Men det er jo noe som heter svangerskapsdepresjon, så om dette vedvarer så sørg for å få den hjelpen og oppfølgingen du trenger fremover.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Jeg synes det er vanskelig å sortere følelsene mine nå, vet ikke hva som er en vanlig psykisk reaksjon på å være så fysisk nedkjørt, og hva som evt er en depresjon.Godt å høre at det hos dere gikk over av seg selv. Håper det skjer med meg og. Har time hos psykiater for å få sortert tankene, kommer nok til å starte opp med antidepressiva, ikke nødvendigvis fordi dette er en depresjon, men i tilfelle en depresjon kommer senere i svangerskapet. Vil ikke utsette meg selv eller babyen for det.

Tusen takk for svar, hjelper veldig å høre andres erfaringer