Medisinsk-Abort..

[<3 mi corazoncito <3]

Vil bare fortelle dere om min situasjon. Regner med det er endel her som er usikker på hva dere skal gjøre, og er redd/nervøs for det dere skal igjennom..

 

Først vil jeg bare si at det var ingen enkel avgjørelse, men først og fremst måtte jeg tenke på hva som var best for barnet. Og per dags dato, var ikke tidspunktet det beste.. Og til dere som tenker "tenk hvis jeg angrer" - ikke tenk på det, har du først bestemt deg, er det nok den rette avgjørelsen du tar.

 

Tok m-abort fredag (11.12) og var jeg rett å slett dritredd!!! Hadde lest om dette på nettet og kom SELVFØLGELIG over noen skrekkhistorier :/ Så trodde det jeg skulle gjennom liknet en nær-døden-opplevelse.

Men må si jeg ble positivt overrasket (muligens ikke det rette ordet å bruke men he he). Jeg er vant til å ha endel smerter de 2-3 første dagen av mensen. Og de smertene jeg hadde føltes akkurat slik ut.

Er nok veldig individuellt hvordan hver enkelt opplever dette, noen har nok mer vondt enn andre. Men jeg vil råde dere til å ikke "skremme dere selv"

 

[Snufselure]

Hei Pauliina

 

Jeg skal ta medisink abort til mandag. Ingen lett avgjørelse! Jeg og samboeren min har en sønn på 4 mnd pluss at han har en sønn på 9 år. Hadde blitt altfor mye. Fortsatt tungt og trist såklart!

 

Jeg gruer meg sånn. Kan du fortelle litt om hvordan det foregikk?

Kommer man inn dit en dag og må tilbake seinere?

[Anonym bruker]

du som lurer på hvordan d foregår,du kommer inn til lege..tar ul for å se hvor langt du er kommet på vei,du ser ikke noe....så får du en tablett som skal stoppe utvikklingen av fosteret,du reiser hjem å kommer tilbake 2 dager etterpå å får nye tabletter pluss 2 stikkpiller som du må føre opp i skjeden selv,også får du en eller 2 stikkpiller som du fører i endetarmen....så er d bare å vente til noe begynner å skje...d kan ta en stund da men,du får informasjon om dette på sykehuset!!!!!! noe behagelig er d ikke,for meg var d fryktelig å d er noe som aldri skal gjentas for min del men,skjønner jo mange som velger dette da.....lykke til....

[Anonym bruker]

Også hørt skrekkhistorier! Selv har jeg tatt en kirurigs abort, og det var.. Vel, en fin opplevelse? Har jo ikke noe å sammenligne med, men om jeg noensinne skulle ta abort igjen, vil jeg nok gå for kirurgisk.

[<3 mi corazoncito <3]

Hei snufselure!

 

Har ikke vært innom her på en stund, så vet ikke om du alerede har gjort det, men selvfølgelig kan jeg fortelle...

 

På S.huset tok dem en GU og hadde en samtale med en sykepleier for å bestemme meg for hva jeg skulle gjøre. Endte opp med og bestemme meg for medisinsk istedenfor kirurgisk som jeg i utgangspunktet hadde bestemt meg for. Fikk en tablett der som jeg skulle svelge. Husker ikke hva den het, men den skulle stoppe graviditeten. Så fikk jeg valget mellom å gjøre det hjemme, eller komme opp igjen etter 2dager å gjøre det der. Bestemte meg for at jeg ville gjøre det hjemme, så jeg evt. slapp å ligge på rom med fler som skulle gjøre det :/ Fikk med meg smertestillende og en stikkpille-liknende-sak som skulle starte aborten.

 

Etter 2 døgn, kl07:00 på morningen skulle jeg dytte stikkpillen opp i skjeden, og bli liggende i 1time. Gjorde dette, og la meg til å sove. Våknet igjen ca kl 10 av at jeg kjennte murringer i magen. Gikk på toalettet for trodde kanskje det skulle "skje". Tok en pinex og la meg igjen, jeg begynnte ikke blø før 1t senere..

 

Eneste jeg kan sammenlikne det med er kraftige mens smerter/murringer.. Men hjalp veldig med smertestillende.. Og du har ikke vondt HELE tiden. Smertene kommer og går.

 

Er nok veldig individuelt hvordan man opplever dette, andre får mer vondt enn andre. Men for å si det slik, så er jeg EKSTREMT pysete og tåler ikke smerte såå bra. Men dette gikk overraskende greit:)

 

Etter alle historiene jeg hadde lest hadde jeg "skremt meg selv" skikkelig å jeg gruet meg ihjel for noe som jeg trodde skulle være mye værre enn det egentlig var...

 

Så mitt råd til deg/dere er: Ikke skrem deg selv, og ikke vær så redd. Man vet ikke hvordan man takler dette før man har gjort det. Og når det faktisk skjer, så tror jeg nok du takler det veldig bra:)

 

 

[<3 mi corazoncito <3]

Hei snufselure!

 

Har ikke vært innom her på en stund, så vet ikke om du alerede har gjort det, men selvfølgelig kan jeg fortelle...

 

På S.huset tok dem en GU og hadde en samtale med en sykepleier for å bestemme meg for hva jeg skulle gjøre. Endte opp med og bestemme meg for medisinsk istedenfor kirurgisk som jeg i utgangspunktet hadde bestemt meg for. Fikk en tablett der som jeg skulle svelge. Husker ikke hva den het, men den skulle stoppe graviditeten. Så fikk jeg valget mellom å gjøre det hjemme, eller komme opp igjen etter 2dager å gjøre det der. Bestemte meg for at jeg ville gjøre det hjemme, så jeg evt. slapp å ligge på rom med fler som skulle gjøre det :/ Fikk med meg smertestillende og en stikkpille-liknende-sak som skulle starte aborten.

 

Etter 2 døgn, kl07:00 på morningen skulle jeg dytte stikkpillen opp i skjeden, og bli liggende i 1time. Gjorde dette, og la meg til å sove. Våknet igjen ca kl 10 av at jeg kjennte murringer i magen. Gikk på toalettet for trodde kanskje det skulle "skje". Tok en pinex og la meg igjen, jeg begynnte ikke blø før 1t senere..

 

Eneste jeg kan sammenlikne det med er kraftige mens smerter/murringer.. Men hjalp veldig med smertestillende.. Og du har ikke vondt HELE tiden. Smertene kommer og går.

 

Er nok veldig individuelt hvordan man opplever dette, andre får mer vondt enn andre. Men for å si det slik, så er jeg EKSTREMT pysete og tåler ikke smerte såå bra. Men dette gikk overraskende greit:)

 

Etter alle historiene jeg hadde lest hadde jeg "skremt meg selv" skikkelig å jeg gruet meg ihjel for noe som jeg trodde skulle være mye værre enn det egentlig var...

 

Så mitt råd til deg/dere er: Ikke skrem deg selv, og ikke vær så redd. Man vet ikke hvordan man takler dette før man har gjort det. Og når det faktisk skjer, så tror jeg nok du takler det veldig bra:)