Må få luftet litt tanker bare...

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

Huff... Jeg har siden jeg blei gravid, tenkt masse tanker om at det kanskje ikke var meningen at jeg endelig blei det... Jeg har dager hvor jeg tenker det at dette umulig kan gå bra, siden vi igrunn har hatt så uflaks tidligere... Jeg veit det alikevel er andre som har slitet mer enn det vi har gjort... Vi fant ut etter 2år at han ikke kunne få barn, å stundene i ettertid har vært tunge... men etter 2.forsøk bare, så blei jeg gravid med donor... jeg er kjempelykkelig, men har liksom ikke kommet over det helt... Jeg får meg ikke til å kjøpe ting til babyen osv... Mens andre ser frem til det, så klarer jeg liksom ikke å være overbegeistret... Men jeg vil så inderlig... For er jo godt på vei (29 uker)..

Jeg er 22 år nå... Etter å ha ventet på ett barn i 3 år har gjort store forandringer i meg... Å jeg klarer fortsatt ikke å unne andre det vi ventet så fryktelig på... Her om dagen fortalte ett vennepar av oss at de er gravide... hun er 19 år (samme alder som jeg var når jeg kuttet ut pilla) og han er noen år eldre... De har ikke prøvd engang, å jeg føler at det fortsatt er urettferdig at andre ikke "sliter", selv om jeg ikke vil at noen skal gå igjennom det samme... Jeg synes det har vært stas å gå gravid, og strutte med magen... men jeg føler nå at de har tatt ifra oss denne ene gleden vi ville ha på egenhånd... Gud, jeg er sååå utrolig egoist at det er sykt.. liker IKKE den personen jeg har blitt... Å jeg sliter noe veldig med disse "stygge" tankene... Må nok bare ha litt mer tid på meg til å venne meg til det, at det er andre som vi må dele disse gledene med... Noen andre som har følt det samme? Har det ganske så vondt med meg selv... for jeg mener jo ikke å tenke disse tankene...

[Gullblomst]

Jeg kan på en måte forstå deg. Vi slet også med å få til lillegutt og måtte tilslutt gjennom ivf.

 

Jeg følte ikke det samme som deg mens jeg gikk gravid, men i ettertid når min søster ble gravid følte jeg det var rart at hun nå "overtok" graviditetsrollen som jeg hadde hatt så lenge.

 

Jeg som hadde syns at alt ved både graviditeten, fødselen og det å få barn var det største underet på jord innså at dette er et under som skjer hver dag. He..he.. andre går igjennom det samme og hver og en opplever det som unikt og det største på jord. Rart og godt og tenke på i grunnen.

 

Din glede og struttende mage er like unik selv om et vennepar av deg nå også er gravid. Tenks så gøy det skal bli for dere i permisjon ilag!

 

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

Jeg veit.. er jo veldig moro å få noen i samme situasjon... har også mange andre i nabolaget som er gravide... men de er eldre og jeg kjenner ikke dems bakgrunn for å få seg noe baby... så veit ikke hvorfor jeg tenker sånn... tror nok det er pga alderen, og at jeg kjenner dems bakgrunn, og veit at det egentlig hadde vært lurt for de å vente... føler at de måtte "forte seg" for å komme i samme situasjon som oss... meen trenger nok bare litt tid på å fordøye det... de fortalte oss det med engang hu hadde tatt testen, så hu er ikke mer enn 4 uker på vei (noe som å er litt rart, i å med de kjenner bakgrunnen vår)... så jeg har jo litt tid på å fordøye det... takk for svar... var bare utrolig deilig å få luftet litt... det skal virkelig ikke være greit... føler at jeg lever i min egen lille boble for tiden, hvor alt av negative tanker dukker opp... så håper at når jula er forbi, så får kroppen slappet litt mer av, og jeg kanskje får kommet meg på januarsalg, før lille gutten vår kommer:)