Hei! Jeg er en liten heks...

[Anonym bruker]

...som venter barn med en katolikk. Har ikke diskutert hvorvidt dåp er aktuelt enda, fortsatt et halvt år til termin, men regner jo med at spørsmålet kommer opp. Så da vil jeg gjerne være litt forberedt! Har blitt litt rundere i kantene etter hvert, med tanke på livssynsspørsmål og sånt, men tanken på at en prest skal røre ungen min får det fortsatt til å knyte seg litt her og der... Har tenkt å foreslå at han kan døpe den sjøl, hvis det er viktig for han. Tror ikke han ville bli sur for et slikt forslag, men vet ikke om det er bra nok heller...

 

Noen som har noen råd til meg?

 

 

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Eg er også ei heks! Iallefall i augene til svigermor. Min mann kjem frå ein katolsk heim (italiener), men trur ikkje på KYRKJA. Det var vårt val saman å ikkje døype barna. Hadde det vore viktig for han hadde vi gjort det saman, men veit ikkje om eg ville ha gått med på å døype barnet i den katolske kyrkja, det hadde nok blitt den protestantiske. Då barna våre var 2 og 3,5 hadde vi ein heftig diskusjon med svigermor. Ho sa at foreldre som ikkje døyper barna sine er egoistiske fordi barna ikkje kan bestemme sjølv (nettopp derfor eg ikkje ville døype barna mine). Og hadde hennar kjære son hatt ein annan kjærast så ville han nok ha døypt barna sine... Eg unnskulda oss for å ikkje ha tatt denne diskusjonen på eit tidlegare tidspunkt. Det var respektlaust av oss å ikkje ta trua deira seriøst nok, men denne unnskuldinga ville ho ikkje ta imot - det endra ingen ting. Vi skulle ha snakka med dei og sagt at vi har valt å ikkje døype barna våre pga slik og slik og sagt at vi veit at det er sårt for dei.

Problemet er at svigermor VEIT at hennar kjære son villa ha døypt barna sine og det difor er berre mitt ansvar at dei kjem til å kome til helvete.

 

Snakk grundig med mannen din om dette. Forklar kvifor du ikkje vil at barnet skal døypast. Kom fram til ei løysing saman, de skal oppdra barnet saman. Har fleire vener som har gifta seg i kyrkja og har hatt ein "blandingsseremoni" katolsk-ateist (fattar ikkje korleis det er mogeleg, men). Ankepunktet er korleis barna skal bli oppdradd. På denne måten er berre ein av ektefellene forplikta til å oppdra barna i den katolske tru, men det er jo heilt klart at den andre blir med på seremonien. Men det er viktig å ikkje vere hyklar og sverge på noko ein ikkje trur på.

 

I sommar gifta vi oss og vart vigt av human etisk i ein nydeleg utandørs seremoni på heimgarden min. Flott å vise desse katolikkane at det går an å ha ein flott seremoni utanom kyrkja. Navnefest skjønar ikkje svigermor poenget med, det er jo ingen alternativ til dåp. Neivel, men det er no veldig fint å feire eit nytt liv ikkje sant. Vi har ikkje gjort dette for våre to barn, men får vi eitt til skal vi ha ein ordntlig fest. Blir spennandes å sjå om svigers kjem.

[Anonym bruker]

Tryll bort presten.

 

Ærlig talt: Voks opp.

[Anonym bruker]

Tryll bort presten. Eller voks opp.

[Anonym bruker]

Ingen prest skal få låv til å røre mitt barn. Og til de som sier "voks opp": det er jo direkte respektløst mot de troende å døpe noen når man ikke tror. Da har jo dåpen ingen hensikt, og man gjør det bare av plikt, eller tradisjon. Da viser det jo hvor mye man respekterer andre sin tro. Det er blitt en ting man "bare gjør" og ikke noe betydelig med stor mening for resten av barnets liv.

 

Viss barnet ditt vil bli katolikk senere så er det jo bare til å døpe seg da =)

Da har h*n jo valget selv.

[Anonym bruker]

Hos oss er det meg som er kristen og mannen min atteist. Vi ble enige om og døpe i kirken, og når barnet blir større og skal konformeres skal det selv få velge om det vil konformeres og i så fall på hvilken måte.

 

Ellers vil jeg si at det ikke vil skade barnet ditt og bli rørt av en prest, og at det viktigste for både barnet og familien din er å snakke sammen og bli enige. Ellers vil det ligge og ulme og skape problemer i ettertid. Et forhold mellom to mennesker består av og gi og ta, og å ta hensyn til den andre.

 

Tror heller ingen troende vil ta seg nær av at man døper et barn selv om ikke begge foreldrene er troende. For de som tror er dåpen en handling der man lar Gud/ Jesus ta omsorg for barnet, og vil tro at alle riktig toende synes dette bare er positivt.

 

 

[Anonym bruker]

Hmmmm. Heks, jah!

 

Jeg tror jeg får støtte de her inne som foreslår at du vokser opp. Dette er oppførsel som er forbeholdt fjortisser, og jeg håper du er eldre enn det,

[Linnymor_87]

sorry meg men jeg må bare kommentere her, selv om det begynner å bli lenge siden denne tråden ble startet..

 

jeg syns at det blir helt feil å si at noen skal vokse opp pga dette her.... herregud....

jeg har en sønn på 2 år og jeg er på vei med barn nr 2 nå.. det ble navnefest på 2 åringen og det blir navnefest på nykomlingen....

det er fordi verken jeg eller samboeren min er troende og helt erlig føler vi det respektløst om vi skulle velge dåp.. respektløst ovenfor de kristne...

sånn vi ser det blir det løgn, og som det heter i kristendommen "du skal ikke lyve" så av respekt for kirka, gikk vi den human-etiske veien....

 

kall meg gjerne fjortis, se det bryr meg, men jeg måtte bare få det ut, for sånt som dette frustrerer meg grenseløst....