mistet mine to små for ca en uke siden <3

[Gjest]

var gravid med tvillinger i 21 uke, mistet dem ved normal fødsel 2 og 5 desember.. jenta vår levde i 15 minutter etter fødsel, og gutten 25 minutter etter fødsel.. føler at det er lettere å bære sorgen når vi fikk se ungene i live, var jo tungt da de ble erklært død, og begravelsen på onsdag blir nok et mareritt..

 

men, saken er nå den da, vi er nå foreldre uten barn (som det kalles).. og er egentlig enige om å vente til mai før vi prøver på nytt.. meeeen, føler jeg alerede har baby feber jeg :-O tenkte å høre med samboeren i dag, om vi skal "haste" frem prøvingen :-) tror det hadde gjort godt å bli gravid igjen snart..

flere som føler seg tidlig klar?

[annemarg81]

Hei.

 

Så trist at dere mistet tvillingene. Godt at du føler at det var bedre når du fikk se dem i livet.

Jeg skjønner veldig godt at du har baby feber, det fikk jeg også med en gang jeg mistet. Jeg mistet i uke 13, så det kan jo ikke akkurat sammenlignes. Vi har prøvd igjen men en gang, men har ikke gitt noe resultat ennå. Mistet 22 sept, så vi er i 2 pp nå.

 

Hvis du vil prøve igjen med en gang så syns nå jeg du skal gjøre det, dersom samboeren din også vil. Det kan jo ikke erstatte dem du mistet, men det kan jo lette litt på sorgen.

 

Håper det går bra med dere i morgen og lykke til med evt prøving fram over.

[Lillevenn33]

Så trist å lese at du mistet dine to små. Livet er så ufattelig urettferdig. Anbefalingene er vel at man må vente en menstruasjon før man prøver på nytt, men at det er ingenting i veien for å prøve men en gang etter det. Hvis dere føler dere klare, hvorfor ikke? Noen ganger er det eneste som "hjelper" å være gravid på nytt. Slik var det for meg i hvertfall. Lykke til med å bearbeide sorgen dere bærer med dere og håper dere blir gravide igjen når dere ønsker det.

[Gjest]

1 menstruasjon er nå overstått.. og i går ga legen klar signalet jeg har ventet på... dro hjem for å vente på min kjære.. enderlig kunne jeg gi han de gledelige nyhetene, for han var like spent som meg.... trodde jeg..

når jeg sa det at vi nå kunne prøve igjen, så sa han at jeg fikk ordne megmed p-sprøyte eller noe..

forstår jo at man ikke alltid er klar... men han var klar helt til i går :-( blir bare så lei meg.. ringte legen min like etterpå, så nå sitter jeg her med resept på p- sprøyte, og en samboer som sier "vi får se om et halvt år eller noe"...

[Aron09,3SA*ønsker-spire*]

huff... hvor trasig historie:( min vennine mistet sitt fullbårne barn like etter fødsel, de fikk beskjed om at det var bare å starte å prøve så fort de følte å ville. de bynte med d samme å 3 mnd senere ble hun gravid, nå har hun en gutt på 2 år å venter sitt 3 barn(med d hun mistet)

jeg har selv mistet 2 ganger, men laaaangt fra å kunne samenligne med deg, var bare 7 uker første gang på september å 9 uker 22.desember. nå venter vi. vet ikke helt når vi orker å bynne å prøve.

 

trist å se at mannen din ikke er klar får ny runde med prøving, de anbefaler jo egentli at man bynner prøving ganske kjapt etter å miste så sent... men så klart helt opp til hver enkelt.

 

jeg ønsker deg lykke til å håper dere får en familie snart:)

[Gjest]

lykken måtte vel glimte til til slutt!

etter mange diskusjoner med samboeren om så sterk prevensjon som p-sprøyta, så ble vi enige om kondom (etter samtale med lege og jordmor)

og 4 februar ble vi tante og onkel.. samme kveld satte sambo seg ned og spurte meg om det var for sent å endre mening.. om vi kunne bli prøvere nå... aldri vært så letta før! så da er vi lykkerlige prøvere da.. fra i går (mandag 8 feb).. starter på folat i dag :-) så får vi håpe det går litt hurtig nå..

[duracellmamma]

Har vært igjennom det samme som deg, bare mistet i uke 24..

Du er heldig som har noen å prøve igjen med. Jeg og min eks samboer gjorde det slutt, ble vel atlfor mye for oss.

 

Lykke til videre og krysser fingrene for dere:)

[Gjest]

enda vi slet stort en stund.. så kan jeg ikke se for meg hvor vanskerlig det må være å både abortere og miste den man er sammen med!

jeg takker hver dag for at jeg og samboeren holdt sammen etter dette, vil ikke miste han for alt her i verdenen..

 

enda vi begge er overlykkerlige for at vi nå er prøvere igjen.. så er vi samtidig livredd for å bli gravid.. jeg mener.. hva om det nok en gang er tvillinger?! hva om det går galt igjen?!

tror vi kommer til å løpe/ringe ned både føden og legevakta.. men vi nekter å la oss skremmes til barnløshet... vi har fått bekreftet at det ikke er noe galt med meg, og at ingen av oss bærer noe arvegen som tilsier problemer.. vi vet jo at vi kommer til å få god oppfølging neste gang..

tror nok redselen altid kommer til å sitte i oss...