....ikke alltid så lett

[Anonym bruker]

Den dagen jeg fant ut at jeg var gravid, må ha vært den beste dagen i mitt liv! Jeg ble så glad, så lykkelig.

Nå er jeg i uke 29 og har hatt et tøft svangerskap. Med mye oppkast, lavt blod trykk,blod trykksfall,besvimelser og bekkenløsning.

Men det værste av alt er at jeg aldri har følt meg så alene som jeg er nå, føler meg så forlatt.

Jeg er gift, men mannen min bor ikke her,men venter på at han kan få komme tilbake hit. Jeg føler meg forlatt og bitter over at han måtte reise fra meg. At jeg har gått igjenom svangerskapet alene, det var aldri sånn jeg hadde tenkt meg at det skulle bli.

Jeg trodde jeg hadde støttende venner, men da jeg ble gravid så forsvant mange av dem.

Jeg sitter ofte alene og gråter for meg selv og tenker at hvis jeg ikke var gravid ville jeg aldri ha orket dette livet. Jeg er takknemmelig for det lille underverket som kommer,det vil jeg alltid være. Det er det eneste som holder meg oppe akkuart nå.

Men føler at jeg har mistet meg selv opp i alt dette her. Bare mannen min ikke hadde måtte reise fra meg.

Det er godt å lese alle de andre innleggene her,jeg følte at jeg ikke er helt rar som er så nedstemt og så trist.

Takk til dere