Noen i min situasjon?

[bareventing]

Innlegget nedenfor har jeg også skrevet på en annen tråd, men tror ikke den er så synlig, og nå tenkte jeg at jeg skulle høre om det er andre her med ca. samme kasus som oss. I tillegg til det som står nedenfor, kan sies at vi begge er slanke og ikke røyker, han drikker bitte litt, jeg ikke, jeg blir 35 og han er 40. Tror det kunne hjulpet litt på psyken å utveksle erfaringer med nogenlunde tilsvarende type slitere, det beste hadde selvfølgelig vært om noen på bakgrunn av egne erfaringer og forskning kunne GARANTERE at det hele løser seg på 5.forsøk, som blir på Maigaard rundt midten av januar 2009. Hehe...!?-

 

Vi hadde vårt første ICSI-forsøk på Rikshospitalet sommeren 08, jeg ble gravid på det andre, men begynte å blø etter noen dager. Den første blodprøven etter at blødningen begynte var helt fin, men uken etter gikk det galt... Siden de ikke har funnet noen feil på meg, bare nedsatt kvalitet og kvantitet hos ham som følge av en symptomfri infeksjon en eller annen gang (kan man ha mer uflaks...), hadde vi nok forventet at dette skulle være lettere, også siden jeg var 33 ved første forsøk, og det er jo ikke så mye. Men nå har vi hatt fire mislykkede ferske forsøk og ett mislykket fryseforsøk. Det siste (ferske) var på Maigaard, da fikk jeg i tillegg svineinfluensa etter å ha tatt halvparten av medisinene, legene mente det ville gå greit så lenge jeg var feberfri ved innsettingen, det var jeg, men det ble bare tårer denne gangen også, gitt! Og alle eggene som er blitt satt inn har fått toppkarakter. Jeg tok også laparoskopi etter de tre mislykkede forsøkene på Rikshospitalet, den viste ingenting galt. Legene sier at vi slett ikke bør gi opp, og at man bør prøve 6 ganger før man EVENTUELT kan konkludere med at metoden er uegnet. Og jeg, som ellers har et storartet liv, har nå et humør som går så mye opp og ned at det er til å fnatt av. Dette er første gang jeg skriver på et forum, har lest en del før, men tenkte at jeg kanskje ville grave meg dypere ned i fortvilelse ved å skrive selv. Men nå tenker jeg at jeg heller kanskje kan få litt støtte fra andre i samme dyrekjøpte båt. Det varmer å lese om de som endelig får det til, og selv kjenner jeg til en som til slutt fikk to velskapte tvillinger i en alder av 46, de holdt seg til og med pent og pyntelig inne helt til termin! Hun var på AVA. Jeg har nettopp oppdaget at de driver med PGD, kanskje vi bør prøve det hvis Maigaard ikke får det til, vi tok en 3-pakke, så vi har to igjen, regner med å dra ned i januar.

[sweety72]

Når jeg leste innlegget ditt, kjente jeg igjen veldig mye beste venninen min situasjonen. Hun prøvde flere ivf forsøk uten at det lykkes, og hvis det lykkes varte det bare noen uker. Hos henne var også mannen som hadde dårlig sædkvalitet. Etter en anbefaling av en lege vennine, valgte veninnen min å gå for donar istdenfor sædcellene fra mannen, men begge to var enig i det etter legens anbefaling siden de var desperat å få barn, men de holdte det til seg selv.Og donar velges ut fra mannens hårfarge, øyefarge og høyde. Du vil ikke tro at hun ble gravid med en gang. I forrige uke fullførte hun 10 uker og har vært på UL alt går bra med babyen. Jeg tror de begge to blir vidunderlig foreldre og den ungen kommer til å ha det bra hos dem. Du får tenke om det er noe for dere?

[bareventing]

Hei, jeg synes det er kjempefint at donormuligheten finnes, men for oss føles ikke det naturlig, i alle fall ikke så lenge legene mener vi har gode prognoser. Ingen kan slå mannen min uansett, han er fotomodell, og jeg kan ikke skjønne at ikke slike gener skal kunne føres videre, til slutt:)

[sweety72]

Jeg skjønner det veldig godt. Lykke til. Håper det går bra med dere denne gangen.

[Mazza**]

heisan , skrev litt på den andre tråden også....her er det også av ca samme grunn som dere at vi sliter.....dårlig kvalitet.....vi klarte det jo på 2 forsøk sist...men denne gangen skal vi nå altså igang med 7 forsøk på nyåret....jammen skal det ikke være lett heller...mange av oss må nok dessverre slite veldig før det sitter og blir der...vet om flere som har hatt over 10 forsøk før spiren satt. En hadde 17 forsøk før det gikk...mens på søskenforsøk gikk det på 1 forsøk....så det er ikke noe fasit det her....vi må nok bare smøre oss med syyykt mye tålmodighet og håpe det beste hver gang. Det er tungt for kropp og sjel det her, men det er det bare vi som er her inne som forstår. Andre som aldri har sliti med dette kan desverre ikke sette seg inn i denne situasjonen, og faktisk hvor tøft det er. Jeg håper så inderlig for deres skyld at dere får oppleve gleden ved å få et barn en dag i fremtiden...forhåpentligvis i 2010 Masse lykke til , Klem til deg fra meg