Å leve slik tærer på

[Endelig gravid igjen*klarforny]

Jeg merker at drømmen om baby tar snart over livet mitt, andre planer og gleder som burde ha minst like stor plass i livet havner i skyggen Om 1 år og 5 måneder skal jeg og min kjære gifte oss, et deilig mai bryllupet ønsker vi, men det har havnet lengst bak i hodet om dagen. Nå går neste all tid og krefter med på å kjenne etter om jeg har noe svangerskaps tegn, eller i værste fall tegn på at mensen kommer......

Sitter her nå er neste 99.9% sikker på at det ikke gikk denne første gangen, kjenner tårene presser på. Grunnen til denne pesimisme er økende menstrasjon murring i magen, hetetokter og denne ekle, vonde sprengingen i brystene mine, og ikke minst tårene som renner bare noen ser litt skjevt på meg. Jeg hadde virkelig en slikt håp om at det hadde slått til, skal jeg virkelig orke enda en runde til, enda og enda om det ikke går da heller????

 

Ja dette var dagens oppmuntrings innlegg fra meg :/

[Lillie Vanillie]

Jeg synes også det er periodevis vanskelig. Tiden fra første mensdag, med piller og sprøyter, scanning og inseminasjon, og så venting og å kjenne etter og ta hensyn oppleves intense, og så også skuffelsen når det viste seg at det ikke gikk. Og så kommer motløsheten, personlig mister jeg litt lysten på å prøve på nytt, og spør meg selv om det er verdt det. Og jeg har bare hatt to inseminasjoner så langt. Sa jeg at jeg ikke er blant de mest tålmodige? :-)

 

Og så må vi vente tre-fire måneder til neste forsøk, og det faller litt ut av hodet, og hverdagen går sin vante gang, helt til denne intense unntakstilstanden plutselig inntreffer igjen. Og så er det en ny bergogdalbane med hormonelle forhåpninger og skuffelser. Og ny ventetid.

[Gjest]

Heh, ja, vi er kun på første forsøk, og jeg holder allerede på å gå av skaftet, dag 4 etter inseminasjon... Og jeg ER vanligvis av den tålmodige typen :-S

[Gjest]

mamma til 1, drømmer om 1 til - skjønner hva du mener. Jeg var på forhånd fast bestemt på å bare la livet gå sin vante gang når inseminasjonen var gjennomført, og så teste etter 14-15 dager, uten å drive å tolke og tenke så mye. Og bestemte meg også for å være innstilt på å fortsette videre hvis testen var negativ uten for mye drama. Statistisk sett er det jo stor sjanse for at man ikke blir gravid verken første, andre eller tredje gang - uten at det er noe galt av den grunn.

 

Til tross for alle disse mentale forberedelsene, driver jeg nå og leter og leter jeg etter tegn. Selv om jeg VET at på dag 4, har ikke kroppen engang begynt å produsere graviditetshormon... Og uansett, så er jo håpløst fordi tegnene på graviditet stort sett de samme som tegnene på PMS for min del :-/ Nei, ikke vet jeg...Men skjønner i alle fall hjertesukket ditt, mamma til 1, drømmer om 1 til

[Endelig gravid igjen*klarforny]

Takk for deres gode medfølelse og forståelse, det hjelper mye disse siste dagene før jeg kan teste, 2 dager igjen nå!!!!

Jeg h ar lite tro at det har gått rett vei denne gangen, hadde bite, bitelitt spotting i går, mikroskopisk, men kansje blir jeg positivt overasket på fredag?

Om testen blir negativ, drar vi ikke ned første syklus, men i mnd skiftet januar/februar, ellers hadde det blitt tur ned på nyttårs aften.