Måtte ta abort etter forferdelig ultralyd

[mamma til twins]

Min historie:

 

Var ferdig med de berømte 12 "usikre" ukene og skulle over til 2. trimester. Hadde bestilt ultralydtime onsdag for å sjekke at alt var på stell. Legen ble helt stille og sa til slutt at barnet ikke var friskt. Jeg klarte ikke gråte eller noe, satt bare og måpte mens han noterte og sa han skulle ringe til Rikshospitalet.

 

Dagen etter møtte jeg fastende på Riksen. To nye leger kunne bekrefte diagnosen (akrani) og prøvde å få meg inn til kirurgisk abort samme dag uten hell. Så måtte møte på nytt dagen etter, altså i går. De var kjempesnille og ga meg enerom med tv, så jeg og mannen min fikk være i fred. Etter åtte lange timer var det endelig min tur.

 

Jeg er helt tom inni meg nå. Jeg har vært plaget av svangerskapskvalme i 2 laaange mnd og begynte nå endelig å bli bedre. Vi skulle fortelle det til familien og jentene våre denne helgen, istedet har vi måttet fortelle alle at vi har mistet. Jeg blør nesten ikke og har heller ikke vondt, men VIL ha det fysisk vondt. Jeg VIL kjenne på kroppen min at jeg ikke har et barn inni meg lenger. Hvis ikke får jeg så vondt inni meg istedet.

 

Har aldri hørt om denne diagnosen en gang.. Det er visst ca 20 stk i året som opplever dette, 0,01 fuckings prosenter! Er det mulig?! Kunne jeg ikke vunnet i Lotto eller noe istedet liksom. Jeg er sint, fortvilet, deppa, trist og alt mulig akkurat nå.. :'(

[ellio]

kjaere deg, dette låter grusomt.

Vad du har behövt at gå igjenom...

 

 

Vet ikke vad jeg ska si, men mistet selv (vad jeg trodde var) i uke 12, skit var det. Er fortfande også.

 

Vil gi deg en klem

 

[tonebf]

uff så trist

 

er vanskelig og si noe, er bare trist!

 

Sender deg en klem

[Torjus og Lones mamma]

Hei!

 

Jeg vet akkurat hvordan du har det! Jeg har nemlig opplevd det samme. Var på ul pga at legen ikke fant hjertelyd og syntes livmora var lita 14+3. UL var 14+4. Der fant de ut at fosteret ikke var som det skulle, og antydet acrani. Jeg ble videresendt til Trondheim dagen etter, og der fikk vi det bekreftet. Jeg fikk 3 dager i forbindelse med helg der jeg kunne kose meg og skape positive minner om den lille i magen. 15+2 var dagen for svangerskapsbruddet. Det fysiske gikk, og har gått bra. Dagen etter var jeg letta for at alt var over av ul, dårlige nyheter og abort var over. Men så kom alle reaksjonene igjen, og de varer og varer... Aborten var 16. november, så 7 uker siden nå. I morgen skal vi til Trondheim på ettersamtale for å høre resultater av obduksjon og fostervannsprøve. Vi vil vite så mye vi kan om hva som hendte med den lille jenta vår. Vi får også høre litt om hva som skjer når jeg blir gravid igjen. Godt å vite at man får oppfølging. Vi skal også prøve å finne den anonyme minnelunden hun er lagt på.

 

Jeg fikk tilbake tr etter 6+1 dager, og begynte på pergo tvert, så i morgen skal jeg ta den siste dosen. Håper legen synes det er ok...

 

Lykke til videre!

[mamma til twins]

Hei, så trist å høre. Det er nesten rart at så "mange" av hos her inne har opplevd dette til tross for at dette er såpass sjeldent. Men synes også det er litt godt å støte på de som har vært gjennom noe av det samme, for man sitter jo igjen med en del spørsmål rundt det i ettertid.

 

Jeg har ikke blitt innkalt til samtale eller etterkontroll, vet ikke helt hvorfor. Kanskje fordi det akkurat var innenfor grensen til fri abort.. Ikke vet jeg. Fikk rett og slett beskjed om at det ikke er arvelig eller genetiske feil, det var skikkelig uflaks, ingenting som skulle tilsi at dette skal skje igjen, MEN for all del, ta superstore doser med folat minst 1 mnd før du i det hele tatt tenker tanken på å bli gravid igjen. Hmm sier nå jeg..

 

Hadde min første dag på jobb i dag etter at jeg mistet og det gikk faktisk greit, mange gode klemmer og støtte å få. Veldig godt. Jula gikk også greit, holdt meg opptatt med juleselskap. Gikk på en liten smell da jeg fikk innkallelse til ordinær ultralyd i posten, men ellers har det etter forholdene gått bra. Er litt redd jeg skal gå på en smell.

 

Prøver desperat å tenke fremover, på neste forsøk.

 

Hvis du får noe mer info som er relevant når du skal på samtale, oppdater gjerne denne tråden. Jeg er kunnskapstørst og ikke minst redd dette skal skje en neste gang også.

 

Masse lykke til, klem!!

[Torjus og Lones mamma]

Heisan!

 

Jeg syntes også det var godt å komme tilbake i jobb. Jeg starta etter bare ei uke, men det hadde litt med den stillingen jeg har. Folk var informert, og det gikk veldig bra. Eneste er at jeg kanskje ikke har rukket å føle og tenke så mye som jeg burde, ble litt mye når det ble rolig i jula. Og nyttårsaften og 1.nyttårsdag var tøffe, var jo ikke sånn vi skulle gå inn i det nye året.

 

Som jeg skrev sist, skulle vi på ettersamtale nå på tirsdag. Vi fikk prata med jordmora og legen vi hadde møtt før. Jenta vår på snart 3 var med, og det var litt godt. For det var hardt å komme tilbake, fikk litt flashback...

 

Resultatene var verre enn håpet, men bedre enn fryktet. Fosteret hadde en kromosomfeil, som nok var årsaken til at hjernen lå åpen. I tillegg var det muligens en hjertefeil. Pga av kromosomfeilen, måtte vi også levere blodprøve, for å sjekke om den kommer fra en av oss. Sannsynligvis var det et uhell. Vi fikk høre at sannsynligheten til gjentakelse var 1-2%, og det er da mer enn nok... Så jeg kjenner jeg er litt nervøs for å bli gravid igjen,selv om det er det jeg ønsker mest av alt. De oppfordra oss til å prøve igjen, og ønska oss velkommen tilbake så fort som mulig. Vi får nemlig dit allerede i uke 9 på tidlig UL, og i uke 12. Betryggende å vite at man får oppfølging, og evt finne en evt feil enda tidligere enn denne gangen.

 

Jeg er engi i at det er "godt" å se at flere har opplevd det samme, man blir ikke så alene, og slipper å tro at det bare har skjedd seg selv.

 

Stor lykke til-klem tilbake!

[mamma til twins]

Takk for tilbakemelding!

Føler det kan være litt nyttig ettersom vi ikke skal på ettersamtale. Blir litt bekymret når det snakkes om kromosonfeil og blodprøver, men vil jo tro at det vet hva de snakker om på Riksen. De påstod jo at det ikke hadde noe med gener å gjøre.. Men men...

 

Tror vi skal gjøre et nytt forsøk til sommeren. Jeg får vel kraftig svangerskapskvalme neste gang også, og klarer ikke det i sommervarmen.. Uffa..

[Torjus og Lones mamma]

Vi er veldig fornøyd med Kvinne-barn senteret i Trondheim, er nasjonalt institutt for fostermedisin. Jordmora vår sa at legen vi har er en av verdens beste på området, og det er jo bare å være glad for. I tillegg er han veldig hyggelig, og han sier ting på en enkel og av og til morsom måte. Blir litt lettere stemning av det.

 

Vi begynner å prøve igjen med en gang. Jeg blir ikke så lett gravid, så begynte på pergo og kjenner det romsterer godt nedi der... Så vi får bare håpe og håpe. Og som legen sa til mannen min: "Nå er det bare å stå på"...

[mamma til twins]

Lykke til! Skal fortsatt følge med her inne og håper jeg leser om gode nyheter for deg snart! :-)

[Torjus og Lones mamma]

Vi får satse på det! Og lykke til til dere når dere er klare igjen!