Panikkanfall!!

[dollyXxX]

Jeg er en jente på 21 som venter mitt første barn. Ikveld opplevde jeg noe jeg aldri har følt før. Har aldri tenkt stort på fødsel, selv om jeg faktisk er 24 uker på vei.

Fikk skikkelig angst idag med pusteproblemer og skjelvinger, lignende typiske angstanfall. Nå som jeg skriver dette, så er jeg enda preget.

Fikk tips fra venninne om å lese litt her inne og skrive ned til dere andre som kanskje har råd å komme med.

 

Fått mange destruktive tanker som at jeg ikke egner meg som mor og at jeg kommer til å bli alene med barnet, noe som er veldig rart siden jeg er sammen med barnefaren og vi har d veldig bra. Likevel er jeg redd for hvor jeg har han og har ofte tenkt i d siste at han er utro osv når han er ute på byen og lignende..

Opplevd STERK angst idag, aldri opplevd noe lignende! Noen som kjenner seg igjen? Håpe jeg ikke får flere slike "anfall" da dette er noe av d verre jeg har følt..

 

Og jo større jeg har blitt, jo mer gruer jeg meg til å presse ungen ut.. Redd for komplikasjoner, og i verste fall at jeg kan dø.. Hjelp!!

[Gjest]

Det er helt normale tanker du har, å bli mor for første gang er stort og kan utløse slikt. Jeg har slitt med angst i mange år og vet at den i seg selv kan være utrolig skummel, men husk at du dør ikke av angstanfall. Når du får et slikt anfall må du sette deg ned, kanskje puste i en papirpose hvis du hyperventilerer og ring noen du stoler 100% på.

 

Fødselen bør du snakke om allerede nå, det kan hindre at du før nye angstanfall. Det er viktig at du føler deg mentalt forberedt på å føde, en fødsel er slitsom og den er vond, men de aller fleste fødsler ender med friskt barn og frisk mor.

 

Når skal du til jordmor igjen? Håper det ikke er lenge til, du burde ta det opp allerede da. Samle informasjon om det og lukk ørene for de som absolutt skal fortelle deg om sin egen fødsel, om det ikke er en kosehistorie. (slik som min bestemor; hun forteller meg gjerne om sin fødsel hvor barnet var så fullt av fosterfett at det skled ut NESTEN uten press i det hele tatt)

 

Angsten kan dempes mye ved å snakke skikkelig om det og få info fra jordmor om hva som skjer, hva som er lurt og hvordan man kan forberede seg.

 

Lykke til med føding og håper resten av graviditeten blir rolig og fin:)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen.. Var 21 da jeg fikk førstemann, og syntes det var virkelig tøft. Både fordi kroppen forandra seg så skrekkelig, for hvordan jeg skulle klare meg som mor og hvordan forholdet mitt til barnefaren(som jeg var nygift med) skulle bli.

 

Jeg fikk også en liten unge(ca 2,5kg) og folk stressa så rundt meg pga d, at jeg ble bare mer og mer deprimert.

 

Har ingen fasit på hva som hjelper, annet enn å stole på seg selv, barnefar..prøve å skyve vonde tanker bort.. prate om det..

 

Alt gikk bra til slutt Håper du får nyte resten av sv.skapet og at fødselen går bra!