kvalm og stressa på jobb

[Anonym bruker]

Hei

Noen som har råd?

Den siste uka på jobb var grusom pga kvalme og svimmel, onsdag ville jeg gråte var borte bra jobb tors-fredag pga. kvalme. Jeg gråter og gråter og vet ikke hvorfor. Jeg er glad for graviditet. men har så mye tanker og bekymringer.er utrolig stresset og våkner med høy puls og svett.Er utrolig trett også. Har fått legetime på mandags morgen, Har mest lyst å sykemelde meg en uke for å få følelsene mine under kontroll og kvalmen, Vil ikke fortelle sjefen min enda om graviditet. Burde jeg si det som det er eller vente? Burde jeg sykemelde meg en uke? og hva skal jeg si som feiler meg da?

Er 6 uker på vei så det er jo så tidlig. samtidlig jobber joeg og sjefen min veldig tett og det vil jo bli vanskeligere å skjule dersom jeg ikke blir bedre form snart.

 

[Gjest]

Hei

 

Ja, du kan nå i hvert fall ikke fortsette slik! Jeg mener at det er fornuftig og lytte til kroppens signaler og be om en sykemelding når du har det slik. Jeg ville også fortalt dette til sjefen da. Han/hun er vel til å stole på?

 

Jeg fortalte til sjefen min at jeg skulle ta prøverørsbehandling og jeg følte at ting ble mye enklere når han visste det. Jeg ble også sykemeldt under alle forsøkene, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med jobben videre nå, da jeg jobber som ambulansesjåfør. Men jeg skal til legen på onsdag, så får drøfte mulighetene da

 

Hva er det du er så bekymret for da? Jeg ville helt klart prioritert det å få en roligere hverdag og tatt det litt sånn etter hvert avhengig av formen.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Vet ikke hvorfor jeg er så stressa og bekymret. Dette er min første graviditet og er vel redd for å miste. Har fjernet en del av livmohalsen pga.celledeling, og har lettere for spontanabort. Er vel derfor jeg ikke vil fortelle noe før jeg er over sikker grensen.

Men sjefen min er kjempegrei og til å stole på så det beste er kankje å fortelle det. Må bare roe meg ned og finne en løsning på kvalmen så går det sikkert bedre. Gråtingen vet jeg ikke hvorfor. men klarer ikke få den under kontroll. Skal tenke positivt og snakke med legen min om dette på mandag så finner vi sikkert en løsning sammen.

 

[Gjest]

Jada, dette ordner seg Og siden sjefen din er så grei også, så tenker jeg at dette vil gå strålenes

 

Har du blitt koniset, eller faktisk fjernet en del av livmorhalsen? Jeg visste ikke at det førte til økt fare for spontanabort? Men uansett, vi skal ikke ha noe spontanabort her i gården

 

Jeg skulle liksom også vente, men klarer det jo ikke! Jeg fortalte det til ei venninne til i dag He, he.. Og jeg testet pos i går!

 

Gråtingen er sikkert bare hormoner, blir vel mer følsom for stress også da?

 

Har du en grei lege da?

[Anonym bruker]

Først og fremst må du ta vare på deg selv og den lille i magen. Hvis du ønsker å sykmeld deg en uke på grunn av alt det du skriver her så syns jeg at du skal gjøre det. Godt med en liten pust i bakken når man ikke føler seg helt i form. På den delen som du leverer til arb.giver står det ikke årsaken til hvorfor du er sykemeldt, så han trenger ikke å vite noe nå..

 

Du er ikke pliktig til å fortelle noe til han nå og han vil jo uansett forstå det etter hvert... Vet jo ikke hvilken type jobb du har, men vi er jo inne i en tid med mye stress både på jobb og hjemme for å bli ferdig med alt til jul..

 

Når det gjelder gråtingen din er det som nevnt sikkert hormoner som spiller deg et lite puss. Samtidig går man jo med bekymringer om alt står bra til med den lille i magen.. Så det er jo ikke rart at man blir litt stresset.. Høy puls er også vanlig for noen når man er gravid, jeg hadde det med mitt første barn... Vet ikke hvordan det blir nå, da jeg bare er 7 uker på vei...

 

Uansett; Lykke til!!

[Anonym bruker]

Heia

Jeg har vært hos legen i dag og det gikk kjempebra! Han sykemeldte meg en uke så jeg skal få "hente" meg inn igjen. Tror gråting og det kommer av kvalme og lavt blodsukker pga. jeg ikke klarer å spise. Og selfølgelig hormoner. Fikk anbefalt noe tabeletter mot kvlalme, så skal prøve å spise opp humøret litt nå!

 

Jeg har blitt konisert for ca 1,5 år siden. Jeg skal derfor tilbake på torsdag og ta gu undersøkelse. Han skulle se på livmorhalsen og avgjøre om jeg brude ha mer oppfølging, tidlig ultralyd. Har lest mye på nettet om fare for tidlig fødsel/abort. Man blir jo skremt av alt man leser. Men legen sa ikke noe særlig om det bortsett fra gu og at han skulle se på det etterhvert.

 

Jeg har også fortalt det til en venninne nå! Det var sikkelig godt å fortelle det! + mange gode råd da hun har 2 barn.

 

Har ikke fortalt på jobb hvorfor jeg ble sykemeldt, bare at jeg var dårlig form. Plaget med mage osv.

Legen oppfordret meg til å fortelle det. Men det er jo snart juleferie så har bestemmt meg for å si det etter nyttår.