O Julepatetisk!

[Gjest cunning stunts]

Jeg roper i skogen

Men skogen er stille

Den lytter så vaktsomt -

HER KOMMER DEN LILLE!

Vår Julepatetisk på lette små føtter

som danser så nett over mose og røtter

og maler vår verden så lysende full

av regnbuenetter og soler av gull!

[Patetica fåkksi]

*dån*

 

Disse hadde jeg faktisk ikke sett!

 

Hør, hør

*gong*

en stemme fra skogen!

 

Det er Patetikum

PAteeetikuUUM!

Se, der kommer hun!

 

På sine små føtter i størrelse førr,

hun tråkkemasserer rygger

for de som tør,

det er ikke en geisha,

det er ikke det,

nei faen der feis'a

den gode stemningen ble borté.

 

Du kan kle en ape

i pensko og dress

Det er fortsatt en ape

med diktskrivningspress

 

Du kan putte Patetica

i en kengurulomme

og gi henne epler,

tomater og plomme.

 

Hun maler,

som en katt,

av fornøyelse,

men likevel er hun innimellom

et stort hespetre.

 

Spør anonym,

de var hun som skrev det.

"Hun hermer etter Sug Lut" -

sa hun

med store forbokstaver

og sure maver.

 

Konklusjonen i denne visen er:

*gong*

Gu så glad jeg ble

for det diktet der :-D

 

 

[Gjest cunning stunts]

Jeg bøyer meg i støvet.

Og anonym har jo til stadighet intet å melde, men bruker mye tid og krefter på å bekjentgjøre det.