Han elsker meg ikke lenger

[Hormoner i fri flyt :-)))]

Noen av dere husker nok at jeg har skrevet om et problematisk forhold til min samboer.

 

Etter vårt andre barn ble født oppdaget jeg mailer mellom han og en kollega som jeg ikke likte tonen i. Jeg la inn et innlegg her- og de aller fleste her mente at jeg var paranoid....Nå viser det seg at han har pleiet følelsene for denne kollegaen i snart 9 mndr bak ryggen min. Han er forelsket i henne og han elsker ikke meg lengre. Jeg er helt i sjokk.

 

Jeg fant tilfeldig ut for snart to uker siden at han hadde vært på seminar med henne. Han kom hjem med skittentøyet i en bærepose med en kvittering fra en veskebutikk i trondheim.... Jeg fant deltakerlista på kurset og fant ut at kollegaen hadde vært på dette seminaret. Det ble et skikkelig oppgjør, hvor han sa han ikke elsker meg, han er forelsket i henne. Og IKKE nok med det, han var utro med et annet kvinnemenneske på DANSKEBÅTEN da vår lille nyfødte jente var 3 uker.......

 

Alt skylder han på meg....fordi han har det så dårlig hjemme......Jeg byrde jo vite hva slags type hen er- han gikk fra sin samboer og sitt lille barn på ca ett år da han traff meg- han holdt på bak hennes rygg i ca 5 mndr. I tillegg har han vært gift før det og da forlot han også den han giftet seg med pga han hadde vært utro.

 

Likevel har jeg trodd at han nå hadde slått seg til ro med meg og våre to felles barn- hvor dum går det an å bli.

 

Det verste er at jeg elsker han. Jeg har sagt meg villig til å tilgi utroskapen og prøve å redde familien- men jeg er usikker på hans intensjoner. Jeg har vært hjemme hos mine foreldre i snart to uker nå og planen er at jeg og ungene skal returnere i morgen. Han sier han vil vi skal komme hjem pga det er en spesiell tid og fordi vi har bestemt at vi skal prøve igjen.

 

Sa til han i går at jeg er skikkelig usikker og at jeg ikke ønsker å dra hjem bare pga jula. Det er absolutt i hans interesse at jeg gjør det pga han skal hente sin andre datter som skal være hos oss i julen- og egentlig tror jeg han kun vil vi skal komme hjem pga henne.

 

Jeg klarte å si noe fornuftig til han i går, jeg sa jeg ville ta over huset, og at dersom han ville flytte ut- så fikk han flytte ut. i to uker nå har han sagt at han ville flytte, men han har ikke flyttet. Han er den typen- han får ikke ut fingeren pga at han er vant med at andre gjr ting for han. Vi har hatt et turbulent forhold, og mye av grunnen er at han er lat. Jeg må gjøre ting både ute og inne og maase på at han skal gjøre ting. HAn bidrar ikke i huset i det daglige- han kommer hjem til rent hus og rene klær, middag på bordet og ungene er mitt ansvar. Han har en vanlig 8-16 jobb. Det er klart at dette sliter mye på meg.

 

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget. Tror jeg ønsker tips for å få oss på rett kjøl igjen.

 

Vi var en time på fam kontoret på torsdag- men det funka ikke. Kjemien med terapeuten var kjempedårlig og jeg var helt utmattet etter meøtet. Tror ikke vi kan fortsette der.

 

Egentlig er min plan å dra tilbake og dægge for han. Vet jo at jeg ikke kommer til å få noe som helst tilbake fra han- men vet jo også at jeg da kommer til å bli sååå ferdig med han at det vil være greit når han kommer 1 januar og sier han vil flytte.

 

Var innom hjemme og henta noen klær på torsdag. Da satte je gigjen en six pack og en snusbox og skrev en lapp om at fikk ha det gøy på fest i helga. Han sa i går at han syntes det var koselig. Har også bestilt ryggmasasje til han neste fredag. Har ellers tenkt å smæøre frokost og ellers dægge for han, slik at han virkelig kommer til å forstå hva han har tapt når han ender opp med kollegaen sin.

 

Det hører med til historien at alle i mitt nettverk er glade for det som har skjedd, fordi de mener han ikke er bra for meg og at jeg burde benytte mulihgeten til å bli kvitt han.

 

Jeg vet med meg selv at ingen dame kommer til å gidde å dægge så mye for han som jeg har gjort i vårt forhold, Jeg har gjort mye pga at vi har felles barn, og jeg tror at ingen gidder å strekke seg så langt som jeg har gjort dersom man ikke har barn sammen. Kollegaen har ett barn, og med hans tre barn blir det 4 unger tilsammen. Han takler ikke sine egne unger engang og er skjelden oppe før 12-30 i helgene.

 

På mange måter føles det som en lettelse at hun tar over denne mannen jeg har bodd sammen med i snart 7 år! Det har vært mye angst og jeg har gått på akkord med meg selv lenge. Men jeg fikk så stort sjokk over det han fortalte meg og jeg er ikke klar til å avslutte riktig enda. Tror jeg bare må dra tilbake og virkelig føle på kroppen hvor vondt det er å vite at han har hatt sex med noen andre og at han i tillegg er forelsket i et annet damemenneske. Han er 40 år og utrolig umoden. Jeg har sagt til han at i løpet av et langt liv sammen kan vi ikke forvente at det ikke dukker opp andre som vi vi l bli betatt av. Men han er jeger og han har flyktet fra de to andre forholdene sine da ting begynte å bli trått der. Det er meget spesielt at en far forlater en baby, og det er enda mer spesielt å gjøre det to ganger i løpet av livet sitt. Jeg skjønner ikke hva som feiler han.

 

Hans mor bagatellierer utroskapen og sier at det er like ting som kan skje- selv var hun rasende på sin mann da han hadde datet en annen dame mens hun selv var på sykehus......

 

Jeg kommer til å dra hjem og gjøre ting som han skal sette pris på, men han vil nok også merke at jeg kanskeje ikke kommer til å være så raus i fht det å ta på han , stryke på han. Har lyst til å snu kinnet til om han prøver å kysse meg- jeg tror han bare må få føle at noe har blitt borte fra min side..........Han likte ikke å prate om fordeling av hus, biler osv i går- men jeg sa at jeg må tenke framover med tanke på at han har sagt det han sier.

 

Han har videre sagt hva han ikke liker med meg og bedt meg om å jobbe med forkjellige ting når jeg nå kommer hjem. HAN har bedt meg om det. Selv har han ikke bedt om tilgivelse for utroskapen- og viser heller ingen ydmykheet i fht det. Jeg skal flytte hjem og se om jeg går gjennom den "testen" han liksom har satt opp for meg- det er slik det føles.

 

Dette ble langt og rotete. Vet egentlig ikke hva jeg vil med det. Jeg har følelser for han, men samtidig har jeg aldre vært borti større drittsekk og egoist.

 

Hvis noen har råd til meg, så tar jeg imot. Jeg har planer om å starte hos psykolog, for han har gitt meg en skikkelig karamell og jeg mister all tro på meg selv.

[Turbomamma<3<3<3]

Jeg synes det virker som du må innse at du fortjener bedre enn dette!!! Han fortjener ikke deg! Skjønner at du vil prøve å berge familien din, men samtidig, hvilket liv vil du få med denne mannen? Hva er et forhold uten tilitt? En gang utro, alltid utro er det noe som heter.. Finnes vel unntak også, men dette mønsteret ser det ut som mannen din har. Det er fryktelig synd, men det er mer synd om du tilgir han så lett for det, da gir jo det et signal også. Jeg ville ikke levd sammen med en slik mann, da får heller han være alene denne julen, det er jo det han har lagt opp til og det fortjener han!!!

[Verbena]

Først og fremst så vil jeg si at du er utrolig sterk, sterkere enn du tror. Og du vil komme styrket ut av dette. Ikke bry deg om hva han tenker, vil og ønsker. Men hva som er best for deg og ikke minst barna, de trenger en mamma som er glad og lykkelig.

 

Å begynne hos psykolog er nok en god ide, få snakket om alt groms å tatt et oppgjør med det. Tenk praktisk å pass på å prøv å få beholde huset da vante rammer for barna er en viktig trygghet oppi dette her. Hvor mye stiller han opp for datteren sin? Om han ikke stiller opp noe særlig, har du familie rundt deg som vil hjelpe deg å avlaste deg sånn at du får litt tid til å puste innimellom?

 

Vil ønske deg masse lykke til og igjen, husk at du er strek! ;-)

[Gjest]

ikk degg for han, du bare fyrer opp det svære egoet hans og får han til å tro at du faktisk vil ha han tilbake.. en mer ubrukelig mann her jeg neppe hørt om tidligere.. Notorisk utro, ufyselig dritt!! Stakkars "den nye" dama, hun kommer bare til å bli en av mange i rekke som lider samme skjebne som deg og de andre han bedrar. Noen menn klarer Aldri å slå seg til ro, babyer eller ei..

Mest stakkars deg, du er svekt på det groveste.. også skylder han på deg.. herreguds for en idiot!! Du må ikke miste troen på deg selv. Rett ryggen og vær sterk. Hiv han ut!! Og sørg etterpå når det hele er over. Men hev deg over han og få han ut av livet ditt fortest mulig. Han tar fra deg all selvrespekt.

Feir jul med familien din, og la han sitte der alene. La det svi, og la han kjenne hva han forsaker. Fortell hva han har gjort til omgivelsene, og ikke dekk over for han. Det fortjener han virkelig ikke..

lykke til! Vær sterk!!

[Caity<3]

Jeg har opplevd noe liknende selv for noen år siden.

Heldigvis hadde ikke vi barn, men vi var gift.

Han var utro mot meg opptil flere ganger og en av disse damene endte med å bli gravid.

Uansett han messet også om at han ikke elsket meg lenger, at det var ting jeg måtte forandre osv...

Jeg ble knekt ned gang på gang, og han brydde seg ikke.

Uansett hva jeg gjorde, så var han vandt med at jeg "dægget" med han, så det satte han ikke videre pris på.

 

På et eller annet tidspunkt fikk jeg nok.

Flyttet ut på dagen. (hadde i skjul funnet meg ny leilighet, ville virkelig slå han i ansiktet med at jeg ikke var så svak som han trodde jeg var)

Da fikk pipa en annen lyd.

Og som han elsket meg, og ville jobbe med forholdet.

Men jeg hadde fått nok, og kom ikke tilbake.

Dette er 1,5 år siden, og han kontakter meg fremdeles.

Det er noe med at de vil ha det de ikke kan få tror jeg.

 

Nå er jeg igjen stolt av meg selv, og har det bedre enn noensinne.

 

Nei kom deg unna!

Ingen barn har godt av å se sin mor bli tråkket på uansett.

 

Ønsker deg alt godt.

Og slutt å spill hans spill på hans premisser.

tenk på deg selv og barna!

 

[Gøril (210406)]

For en situasjon... min dypeste medfølelse på dine og dine barns vegne.

Nå leser vi bare den ene siden av dette forholdet, men ut fra du skriver så vil mannen din ha pose og sekk. Elsker han deg ikke nå vil han heller ikke elske deg om en stund om du skulle finne på å forandre deg til det han vil du skal bli.. Man skal til en hvis grad strekke seg for å oppnå forsoning, men ikke utslette seg selv i prosessen. Det er trist, men en forsoning hvor den ene part skal gi mer enn den andre har ikke barna tjent med. Bruk jula hos dine foreldre og tenk igjennom hva du ønsker. Hvis du har "reist på ferie" hos dine foreldre en stund, så bli der en stund til. Ønsker han at forholdet skal bli bra igjen, så vil han akseptere dette og gi deg tid, samt han har godt av å være litt alene med sine egne tanker. Par som er glad i hverandre vil få det til å funke, men ved å møtes på midten!! Å ha vært utro på byen eller danskebåten er faktisk en one-night stand er noe man kan tilgi og jobbe med, men å være i ett annet forhold i 5 mnd er faktisk big deal! Tenk godt og jeg ønsker deg lykke til.. uansett vil ting bli bra da du virker til å være en sterk person.

 

Mine beste juleønsker for deg og din familie, klem,

[Rampongi]

Kødder du? skal du hjem å degge for den sånn drittsekk? Det tror jeg ikke han lærer stort på du.

"Aha, jeg kan være utro, så kona mi kan degge enda mer for meg"

..hallo kjære hormoner i fri flyt. Hiv ut skitsækken og feir jul med din familie og hold han langt unna deg. Om han har gått fra andre koner/samboere og unger før er han kanskje ikke stort å samle på. selv om alle saker har to sider..

 

Masse lykke til og god jul

[Ulldott]

Gi meg EN god grunn for å fortsette sammen med denne mannen!

 

Han hjelper ikke til hjemme, han er utro og er frekk nok til å skylde på DEG!!! Han er ikke flink med barn, Dine venner og familie er glade for at du er kvitt ham. Han ber deg om å forbedre deg!!!

 

Du vil dra tilbake i jula og degge for ham selv om du vet han kun vil ha deg der som barnepasser?!?

 

Kjære deg, hold deg langt borte fra den mannen. Du VET at han ikke kommer til å forandre seg til å bli noe i nærheten av drømmemannen. Om han mot formodning skulle fått seg en ny personlighet så har han alikevel vært utro TO ganger (som du vet om)

 

Du har det mye bedre uten ham!!!