Fødselen..

[rosaq]

Noen andre en meg som har begynt og gru/glede seg til fødselen?

jeg er ikke helt sikker på om jeg gruer eller gleder meg, antageligvis begge deler. gleder meg til og se jenta vår, men er ikke flink til og takle smerte så der ser jeg ikke frem til.

jeg sitter nå og pløyer netter for fødsels historier, leser om alle salgs fødsler, de som er over på et øyeblikk og de som tar laang tid, de hvor det oppstår komplikasjoner og der hvor det går riktig så galt. jeg får litt panikk av og lese fødselshistorier. tenker at jeg kan virkelig ikke skjønner at jeg har valgt frivillig og la kroppen min gå gjenom dette..

noen som har noen lignedne tanker og dele?

[Anonym bruker]

Jeg venter barn nr.2, og er heeelt lugn :-)

Forrige gang leste jeg også mange skrekkhistorier på nettet, og skremte meg selv opp. Det var egentlig fint, for da ble jeg heller litt "positivt overrasket". Der og da + ett par mnd etter fødselen var jeg ikke positivt overrasket alltså, men i ettertid såg jeg at jeg hadde hatt en veldig grei og kjapp fødsel, uten hjelp av epidural osv.

Denne gangen har jeg bestemt meg for å prøve akupunktur, og slappet helt av mtp fødsel og ser fram til å bli mamma til 2! Håper den siste tiden går fort!

[lykkeligmor til to<3]

Jeg venter også barn nr 2 og bare gleder meg massemasse til fødselen nå) Vet det kommer nok til å gjøre sabla vondt en liten stund, men med vissheten om det herlige som skjer er det ikke noe problem å takle smertene!! De har en hensikt som virker smertestillende i seg selv;D Første fødsel gikk kjempefint. Ble foret med skrekkhistorier i forkant, men valgte å ha innstillingen at alle fødsler er forskjellige og jeg vet jo ikke en gang hvordan det kommer til å være. Fikk høre av jordmor etterpå at det at jeg var så avslappet og rolig mellom riene hadde hatt mye å si for at det gikk så fint. Brukte ingen kunstig smertelindring, og satser på det samme denne gangen også. Det eneste jeg vil vurdere er å sitte i varmt vann under riene og eventuellt akupunktur:O)

[Anonym bruker]

E førstegangsfødende og i uke 30. Kjenne at æ begynne å bli litt nervøs nå, siden æ ikke vet ka som vente. Prater mye me venner og leser en del. Har også funnet fram serien "Jordmødrene" på nettet, som gikk på NRK for en del siden. Men ser at det ikke er lurt å holde på for mye. Da klare æ ikke å slappe av. Prøve å jobbe mentalt og tenke at "dette skal jeg et od det synes jeg var veldig greit. Kurslederen broliget oss med at fødselen består mest av pauser. og at det e viktig å klare å lande i disse pausene mellom riene sånn at man kunne samle krefter til å klare det hele. Dessuten poengterte hun hvor viktig det var å klare å slappe av og jobbe med riene, si ja til riene istedenfor å anspenne seg og si nei og jobbe imot. For da vil det bli vanskeligere. Hun sa at man måtte prøve å se på smerten, gå inn i den og undersøke i stedenfor å avvise. Men så e det jo det om man får til akkurat det. hehe. Men det går vel heslt bra. Dette klarer vi! Lykke til! :-)

 

[Gjest]

Hei:-) Første gang jeg var gravid, leste jeg også alt jeg kom over av fødselshistorier og hørte om alt!!! Noe skremte meg ganske bra, så jeg gru/gledet meg. DEnne gangen leser jeg omtrent ingenting... fordi nå vet jeg hvor individuelt man opplever en fødsel. Uansett hvor mye du leser eller hører om fødsel, vil din fødsel oppleves helt annerledes. Men det er jo bra å være litt forberedt da:-)

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

jeg er også førstegangs, men har ikke tenkt så mye på fødselen. var på svangerskapskurs og ble egentlig bare mer beroliget av det. Vet det kommer til å gjøre hinsides vondt, og være en helt ny type smerte og opplevelse - men samtidig så tenker jeg at det jo er så ufattelig mange kvinner som har klart det før meg, at jeg nok også skal klare det. Og uansett så vet en jo ikke hvordan ting blir og utvikler seg.

Men tror det er en fin ting å lese litt "fakta" om fødsel, sånn at en vet hvilke muligheter en har i forhold til medisiner + i forhold til de forskjellige fasene man sannsynligvis skal igjennom.

Lykke til - du klarer det fint!

[Gjest]

Akkurat nå gleder jeg meg bare til å få henne ut( er klar som et egg). Har ikke gruet meg i det hele tatt- Dette har vi damer gjort i laaaaaaaaaaaaang tid.

Råder deg til å ikke lese slike fødselshistorier da det meste folk husker og vil skrive om er det negative og ikke det positive.

Ja det er vondt og det skal det gjøre også. Er en grunn til at det er vi kvinner som må gjøre jobben og ikke menn. Vi tåler det

 

bare nyt tiden du har igjen og bare gled deg til hun kommer ;

 

 

[aurora12]

Heisann. Venter nr. 3 og jobber som anestesilege og har dermed vært med på en del fødsler. Jeg er den legen som kommer og legger epiduralbedøvelse ( ryggbedøvelse) til fødende. Det viktigste er at vi kvinner tør å stole på oss selv og at kroppen vår klarer dette,- det er en fantastisk følelse å ha satt et barn til verden! Jeg har aldri følt meg så sterk noen gang og stolt! Men, det gjør jo vond og dersom du synes tanken på det er så skremmende at de overskygger det positive vil jeg faktisk råde deg til å diskutere fødselen i god tid i forkant med fødeavdelingen og kanskje be om en epidural, det er den absolutt mest effektive smertelindringen man kan ha under en fødsel. Du vil kjenne at du føder,men toppene blir borte. Det er i alle fall det kvinnene fortelle meg, jeg har aldri forsøkt det på meg selv.Det er absolutt ikke noe nederlag å be om smertelindring underveis, alle føder vi ulikt og har ulik bagasje med oss inn i situasjonen. Forsøk å finne styrken i deg selv, da spiller andres fødselshistorier ikke så stor rolle,- de er ofte mer skremmende enn beroligende.