Noen her som har et barn med kromosomfeil fra før?

[Anonym bruker]

Jeg er i begynnelsen av 30-årene og har 3 barn, den yngste er født med kromosomfeil. Særlig min mann ønsker seg flere barn. Jeg er skeptisk -tenker særlig på belastningene ved et svskap som jeg nok ikke kommer til å stole på at skal gå bra før alt er fullført og ungen er ute og passerer barnelegens "godkjenningtest". Vet at vi vil ha tilgang til alt som finnes av tester etc på grunn av minsten, men allikevel...

Noen her i samme situasjon? Hadde vært fint å høre hvilke tanker dere har gjort dere, ikke minst om evt. testing av et nytt foster, følelser og tanker underveis i prosessen ol.... Vi er jo veldig glade i minsten vår, men ser at hans liv vil være så veldig annerledes.

[Anonym bruker]

Jeg venter mitt 3 barn, og nr.2 har kromosomfeil.

For oss var det ingen tvil om at vi ønsket et barn etter at den siste hadde kromosomfeil. Svangerskapet har vært litt annerledes ja, men har tatt fostervannsprøve og alt har vært normalt. En garanti får man aldri, ungen kan være blind, døv, eller lignende, men vi ønsket et barn til. Vi ønsker at det "friske" barnet vårt skal ha søsken å støtte seg på i oppveksten og som voksen og vi ønsker at det funksjonshemmede barnet vårt skal ha søsken som er det for h*n.

 

Tror dette blir bra og vi gleder oss veldig til minsten kommer, ja det blir mer arbeid enn andre foreldre har, men tror også det blir mye glede. Det er det iallefall den dag i dag.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Så godt å få svar av noen... Er et vanskelig tema å ta opp dette her.

Du sier dere har tatt fostervannsprøve -var det et uproblematisk valg for dere? Jeg merker selv at jeg har problemer med å forholde meg til en evt fvp. Tenker at jeg vil ha oppfølging med tidlig ultralyd etc, men hvis man ikke finner noe der, vil jeg da gå videre med en fvp? Sjansen for å abortere et friskt barn er jo da større enn sjansen for å påvise et sykt. Og om jeg får vite at det er noe galt med barnet halvgått i sv.skapet, så synes jeg ikke det nødvendigvis ville være et greit valg hvordan jeg skulle forholde meg til et slikt resultat... Som gravid er jeg også mindre rasjonell enn ellers. Jeg vet jo at enda et funksjonhemmet barn ville være tungt for familien, men derfra til evt å gjennomføre en senabort er det et langt sprang for meg. Var dette tanker dere diskuterte før dere prøvde på nr 3?

Samtidig vet jeg at andre tester enn fvp/morkakeprøve bare har en ca 50% sjanse for å påvise evt avvik... Dette er følelsesmessig vanskelig for meg.

[Anonym bruker]

Har barn med genfeil. Gravid på ny, har tatt morkaketest.

[Anonym bruker]

Mistet et barn med dødelig kromosomfeil og har nå fått et barn til. Må si at det siste svskapet var veldig lite arti, syns det var et veldig langt svskap..... Jeg var ikke så redd for at det skulle være noe galt med babyen men for at noe skulle skje underveis.

Jeg tok duotest og fikk gode prognoser der. Derfor valgte vi å ikke ta fostervannsprøve. Har ikke angret på det valget. Fikk god oppfølging underveis og ekstra ultralyder og ekstra kontroller.

Man kan jo ikke være helt sikker på at babyen er frisk uansett hvor mange tester man tar. Men tenk på at 99% av alle barna som blir født her i landet er friske og normale.