Er 15 åringen far til mitt barn???

[Anonym bruker]

Har havnet i en veldig ekkel situasjon. Ulovlig tilogmed!

 

Jeg hadde sex med 23 åring på fredag, og driiiiitafull med en 15 åring på lørdag! Da jeg fant ut at jeg var gravid tenkte jeg ikke på guttungen, og fortalte om graviditeten til nr 1. Selvom vi ikke kjenner hverandre veldig godt, ble han glad over nyheten, og vi har gledet oss litt sammen over at vi skal bli foreldre.

 

Ble brått og brutalt minnet på at det kanskje kan være nr 2 som er faren, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre! Jeg kan jo ikke få barn med en som ikke engang er lovlig! Herregud, hva skal jeg si? Hva skal jeg gjøre?

 

Til nå har jeg vært så umoralsk og egoistisk, at jeg ikke har sagt noe til han som tror han skal bli pappa. Har mest lyst til å bare la han leve i troa, og håpe at ingen noensinne finner ut av det her.

 

Jeg er 10 uker på vei nå, og abort er utenkelig for meg akkurat nå. Er kjempe fortvila, hjeeeelp?

 

Kvinne i 20-årene

[Anonym bruker]

For barnet sin del så burde du absolutt finne ut hvem som er far.

 

Og det er utrolig dårlig gjort overfor han som nå tror at han er far å la ham bare tro det, bli glad i barnet, betale for det osv. om det plutselig en dag viser seg at han ikke er faren likevel.

Sannheten kommer alltid for en dag!

[Gjest Moderator]

[Anonym bruker]

Nå er jo dette et forum for de som ikke vet hvem faren er. Om du har så mye i mot slike folk, så kan du da bare la være å gå inn her, eller isåfall ikke kommentere.

 

For alt du vet så kanskje hun ikke viste han bare var 15 år. Du vet jo ingenting om dette.

 

Uansett, så er det like stor sjangse for at begge er farn.

Jeg hadde selv sex med noen med en ukers mellomrom, å fikk beskjed om at begge kunne være farn uansett hva ul-terminen viste, pga det er lett å ta feil.

 

Synes du skal være ærlig med han.

Snart forteller han foreldre, familie og venner at han skal bli pappa.

Plutselig kommer barnet, å han er ikke farn. Tro så folk skal se ned på deg.

Vennene til han, venner av venner av venner til han osv.

 

Dette hadde jeg i tankene ihvertfall. Vær ærlig. Forklar at du ikke tenkte over at denne andre gutten kunne vært farn.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg gikk hele svarngerskapet ut, mens jeg funderte på hvem som var barnefar. Dette er selvsagt kjempevondt. Men for meg ble det mindre og mindre vondt, og erstattet med babylykke. Noe jeg aldri hadde trodd i begynnelsen. Jeg valgte å fortelle begge guttene om situasjonen, så fort jeg fikk vite at jeg var gravid. Og de var fullt klar over dette ved fødselen. Han som faktisk er barnefar har jeg ikke sett siden (2 1/2) år siden, mens han som ikke var det sa seg villig til å ta seg av barnet uansett. Så man vet aldri utfallet av det før det er der. Tok en dna test etter masse krangling, og det tok med ca 9 mnd etter jeg hadde født før dette var i orden. Allikevel så blekner dette veldig i forhold til lykken med deg og barnet. Ihvertfall på sikt=)

[Anonym bruker]

barnet i magen din er nok mer opptatt av å bli elsket av en pappa enn å ha en far som ikke vil ha noe med ungen å gjøre. Jeg tror egentlig du vet best selv hva du vil, og det visste du fra du sa dette til 23 åringen. Men for samvittigheten sin skyld kan du forklare dette til 23 åringen, da finner du også fort ut om han er en pappa for barnet ditt. Tror også en 15 åring som såvidt har startet ungdommen sin kan ha det vanskelig med å bli pappa. Snakk med mamman din eller noen som kjenner deg godt, ofte kan de komme med gode råd. Håper VIRKELIG du finner ut av dette Og lykke til!

 

Og du, drit i hva andre skriver som er nedvergende om deg! Myyyyye kan skje når man er drita full, sånn er det bare. uansett hva andre sier så har ikke de vært i samme situasjon som deg!

[Anonym bruker]

Herre og skaper! Prøv HARDT å ignorere de som sier stygge ting om deg her inne nå - virkelig! Jeg oppfatter at du skjønner at du gjorde noe du ikke burde gjort, og du har havnet i en utrolig kjip situasjon.

 

Min umiddelbare reaksjon er at det kanskje er (om enn noe umoralsk) best for barn, deg selv og begge potensielle fedre at du lar det være som det er. Her risikerer du politianmeldelse, hvilket vil skade ALLE parter. Du risikerer også å miste barnets farsfigur, ettersom 23-åringen nå er innstilt på å være far, noe 15åringen sannsynligvis er i mindre grad. På en annen side er det alltid en risiko for at sannheten kommer fram (kan vi være sikre på at 15åringen holder tett om dette?), hvilket vil gjøre vondt verre.

 

Jeg føler så vanvittig med deg nå, og jeg håper virkelig dette ordner seg. For det det er verdt; gratulerer med graviditeten! Jeg håper du holder oss oppdatert. LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

Dette er jo faktisk kriminelt. Håper du blir anmeldt. Hadde du vært gravid med min sønn, så skulle jeg i så fall sørget for det.

[Fru-MammaVims]

nå må enkelte folk gi seg !!! hun var full og gjerne hun ikke viste at han var 15. har ikke dere som er negativ vert drita full og våknet opp å angret på ting dere gjorde !!! å jo det har dere !!! negative ting kan dere holde for dere selv. blir så frustrert over slik umoden dritt fra enkelte folk !!

 

hun vet det hun har gjort er feil å det er det viktigste..

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp vært i samme situasjon, bare at begge var lovelig da. Men jeg ville ha gjort ting anderledels når jeg tenker tilbake nå. Jeg fortalte bare han ene at han skulle bli far og vi begynte å bygge ett forhold, det tok slutt og plutselig kom han med krav om DNA test, å det viste seg at det IKKE var han. Da brakte helvete løs og nå står vi midt i en kinki sak med NAV, en far som vil gi fulstendig faan i guttungen, tingretten, å for å ikke å snakke om all skammen jeg har brakt over min familie og slekt og meg selv. Å det værste av alt, de jeg har "lurt" trill rundt om barnet er hans, besteforeldrene og tanter og onkler. Tro meg, si det som det er nå, jo fortere jo bedre. Svangerskapet mitt var rene helvete med alle tankene og dårlig samvittighet osv. Vær så snill å fortell det som det er, det er mye bedre å ta konsekvensene nå enn om noen år. Bare tenk deg barnets reaksjon om det viser seg etter feks 15 år at pappan ikke er pappan hass! Hva kan skje med forholdet mellom deg og barnet ditt da? Du kan jo være heldig å at det ikke er 15 åringen, da er det hvertfall bedre å vite med sikkerhet å slippe å leve i uvissthet og gå rundt å kanskje lure alle rundt deg.

 

For deg selv, ungen å alle rundt deg så si det som det er. Du kan jo bare si det til han som du allerede har fortalt dette til. At det kan være en ørliten sjangs for at han ikke er faren, si at du har fortrengt den andre muligheten fordi det er en person som så absolut ikke egner seg som far, ett eller annet. Kanskje vil han takkle det bra, at dette blir mellom dere fram til dere har fått en test.

[Anonym bruker]

Jeg foreslår trådstarter holder seg til sannheten , stakkars det barnet om det vokser opp med en som "kanskje" er faren. Nei nå får jeg helt vondt i meg. Her må du være voksen å ta ansvar for egne handlinger og gjøre det som er rett. Vær åpen for at begge kan være faren. Er du voksen nok til å få barn så er du voksen nok til å forstå at dine handlinger nå vil få konsekvenser for den lille resten av livet. Gjør det som er rett, ferdig med det.. Lykke til!

[Anonym bruker]

Tenk å skrive noe sånt! Hadde det vært sønnen din så hadde han vel visst at han hoppet til seng selv? Er man 15 år veit man hva sex er og hva det innebærer!

 

Er så lei av å høre om folk som skylder på jenter å slikt, tre på en kondom da! Mannfolk!

[Cammy85]

Utrolig unødvendig kommentar! Vet dette er en gammel tråd, men kunne ikke la være å kommentere!

 

Hvordan kan du si en person er stygg utifra det som er skrevet her?

"mennersker som deg burde ikke eksistere"???!!!

 

Utrolig usaklig og som nedenfor, la ver å kommenter om du ikke kan komme med fornuftige kommentarer!

[Anonym bruker]

man ligger ikke med 15åringer. at du bruker fylla som unnskyldning gjør det nesten hakket verre synes jeg. det er ikke nok å ha sex med to mannfolk så tett med hverandre (men skjønner at det kan skje), men at du som en voksen person ligger med en på 15 år er horribelt. håper ikke han er faren, men du må nok ta konsekvenser av dine idiotiske handlinger

[Anonym bruker]

ting hender faktisk i fylla så du som har skrevet denne kommentaren har vel ikke opplevd dette. og ikke det at jeg har vært i seng med noen som er 15, men du tenker ikke over alder og spes vis vedkommende er rvoksen for alder. så synes at dere skal gi henne ikke like mye refs....!! hadde vel pingla ut selv

[Anonym bruker]

HAr sønn på 17 swlv og hadde han hatt sex med ei på 20 så hadde han villet d selv og hun hadde ikke blitt anmeldt,, teit å si sånn da, men du burde si noe t 20 åringen og dna teste han først før 15 åringen får vite noe, vet jo aldri om foreldrene hans vil anmelde deg

[smula80]

Hei

Vil bare si at jeg føler med deg, frykteli trist å havne i en sli situasjon.

Jeg tror jeg ville gjot følgende: Fortalt 23-åringen at du hadde ett uhell, og havnet sammen med en du ikke vet hvem er, og at han kan være faren.

 

Hvis det viser seg at 15-åringen er faren, ville jeg satt ukjent far på papirene.

På denne måten slipper du å kunne bli anmeldt, 15-åringen vil vel neppe vite at han skal bli far, og lever kanskje best i uvtenhet?

Det eneste problemet er om denne unge mannen bor i samme område som deg, eller vanker i samme omgangskrets.

 

Du har kanskje allerede bestemt deg for noe, men lykke til uansett!

 

 

[Gjest]

Hvordan har det gått hittil?

Har du bestemt deg for hva du skal gjøre fremover?

[Anonym bruker]

Det første som slår meg er "stakkars 15 åring" om det er han som er faren,,,gud spar denne tenåringen for alt dette. Du burde ta det på din egen kappe, du har sex med en mindreårig og attpåtil er det ulovlig,,,,

[L Y K K E]

Det er ikke så lett å se hva man bør gjøre når man står midt oppi en vanskelig situasjon.

Har du noen du kan snakke med om det?

Det er alvorlig å la noen tro man venter barn, når man selv vet at man holder personen bak lyset og den kanskje ikke venter barn. Håper derfor du forteller det til ham. Du trenger jo ikke si hvem den andre er.

Slik som du forteller at den eldste personen reagerte, så vil han sikkert glede seg over det når barnet er født og han kan ta test som viser at han faktisk er faren.

 

Noen ganger gjør man dumme ting. Slik er livet. Men det viktigste er vel hvordan man velger å håndtere det i ettertid.

[Anonym bruker]

leser tråden her og har ikke ord for holdninger på enkelte!!! for en trist situasjon, for alle involverte, mest av alt for barnet. å så mye som vurdere å "bare la 23 åringen være far siden han vil det" hellemin, stakkars mann om det da kommer for en dag at barnet ikke er hans! nei da bør hun heller oppdra det alene,. la han få avgjøre om han vil være far-etter et farskapstest. skylde på fylla?? og at 15 åringen burde visst bedre? hvor voksen er en 15 åring da, hva ser de av konsekvenser? og at hun ikke kunne vite at han var 15? kjære vene, er selv snart 30 og hvis jeg skulle ta så feil å mistolke en 15 åring for en voksen mann, ja da håper jeg noen kan slå meg hardt i hodet, og aldri la meg drikke igjen!

[Anonym bruker]

Noen som vet hva som skjedde videre? Er IS fortsatt på forumet???

 

Er veldig spent på hvordan situasjonen ble løst. Ville syntes det var helt forferdelig om hun bare lot 23 åringen gå i troen om at han var far, uten at han faktisk var det, men uansett utfall: hvordan gikk det???

 

-------------------------

 

Har selv en venninne som var i samme situasjon ved den förste graviditeten hennes. Visste ikke om problemstillingen under svangerskapet, men ettersom barnet ble født og ble større over ukene som gikk, kunne alle se at barnet lignet en mann i bygda paa en prikk, men dette var ikke venninnens sambo.

 

Etter 1 1/2 år ble farskapet testet, og igrunn gikk det helt galt for alle involverte! Han som trodde han hadde vært far i 1 1/2 år mistet så og si en sønn, en annen gutt, som ikke hadde ønske om å være pappa var plutselig småbarnsfar...

 

Det var en enorm belastning for både bestemødre, foreldre, "fedre" og moren selv... Det var ikke måte på.

 

Jeg forstår at venninnen min var i en vanskelig situasjon, og ikke engang våget snakke med en venninne om det før det var for sent, men skulle inderlig ønske hun hadde handlet annerledes da hun ble usikker, med en gang i svangerskapet (det har jeg erfart senere).

 

Idag har barnet ingen kontakt med sin "tidligere far" og den "faktiske faren" har fortsatt problemer med å godta sin rolle. Han dukker, etter det jeg har hørt, ikke opp på avtalte besøksdager, og venninnen min kan fortelle at sønnen blir knust hver gang. Denne høsten begynte han i andre klasse.

 

Også venninnen har måttet gjennomgå veldig mye, og hun kjemper vel fortsatt med fordommer mot hennes person i hjembygda. At det ble mye snakk den gangen, kan man jo kanskje skjønne, men at man fortsatt slenger dritt flere år senere synes jeg er for vildt. Jeg gjør ingen hemmelighet ut av at hun fortsatt er min venninne når folk slenger LITT for mye med leppa.

[maxmini]

Enkelte alltså..

Enn vi jenter i 14-15 års aldern som blir gravid, er ikke d like ulovlig som en gutt i samme alder til og kanskje bli pappa..??

 

[Ida-Sol]

Mange forslag her, her er mitt.

 

Ikke si noe og ta en gen test. Hvis 15 åringen er faren så ville jeg valgt å være alene mamma og ikke ødelagt livet hans, ikke si noe. Er du som er voksen og burde vist bedre.

Er det den andre som er far så håper jeg dere lever lykkelig som forreldre så lenge dere lever

 

Ergo, kun si noe til han på 23år hvis han ikke er faren, men nevn ikke noe om hvem den andre måtte være. Da får du late som du har vert i Danmark og blitt befruktet

[Nr2ivente<3]

ei jeg kjenner tok blodprøve for å finne ut akkurat å langt ho var på vei i forhold til hcg hormonet i blodet. det kan de måle ganske nøyaktig iforhold til svangerskapslengde før uke 12 såvidt jeg forstod. og da kan du og gynekologen finne nøyaktig dato for unnfangelse..

 

på den måten kan du trygt finne ut hvem som er far før ungen er født og det er ikke farlig

 

(kommer jo veldig ann på å langt du er på vei.. men dette kan du uansett diskutere med fastlegen din )