Er så lei av å amme...

[Anonym bruker]

Trulta har blit 4,5 mnd gammel, og jeg har fullammet til nå. begynner å bli innmari lei av å amme, men tør nesten ikke innrømme det. Er så tabu å si sånt!

 

Lei av hormonsvingninger, melkespreng, dårlig utdrivningsrefleks ikke kunne spise vanlig, aldri få sovet ut, pumpe om natta hvis hun ikke våkner, og ikke kunne være borte mer enn to timer av gangen. (Kan gi flaske, men synes liksom ikke det er noen vits hvis jeg må pumpe mens jeg er ute.) Og lei av baby som styrer og skriker ved brystet hvis det ikke kommer fort nok eller hun har luft i magen, her i huset er ikke amming en sånn kosestund som man ser på bilder.

 

Hun legger godt på seg og er i kjempeform, så det er tydelig at mm er bra for henne. Skal begynne med litt grøt snart, så kanskje det gir meg ihvertfall en pause på dagen. Men vet ikke hvor lenge jeg orker mer...

 

Flere som har det sånn? Har bestemt meg for å holde ut ut desember ihvertfall

[lille sprelle]

Synd det der, men hvorfor er du lei egentlig?

Og tror du det blir noe enklere med flaske? Ungen må jo ha mat døgnet rundt likevel.

Vi måtte gi flaske som tillegg pga svak baby i 5 mnd og det var et herk. Var så glad da jeg endelig kunne begynne å bare ha med puppen som niste til snuppa!

 

du behøver ikke å pumpe deg om du er ute et ærend, og det er ikke noe krise å bruke litt mme innimellom!

 

 

[lille sprelle]

en ting til - de hormonsvingningene kommer ikke nødvendigvis av ammingen, men av at du har født...

[Anonym bruker]

Ja, vet hormonsvingningene kommer av å ha født barn, men hormonene går jo ikke tilbake til det normale før man er ferdig med amming.

 

Jeg er mest lei av stresset, egentlig - alltid være tilgjengelig, bekymre seg om det kommer nok melk/kommer melk i det hele tatt, når jeg kan pumpe meg, etc. Kanskje det hadde hjulpet litt mentalt hvis jeg ga litt mme av og til.

 

Takk for svar, håper dette bare er en fase og at jeg klarer å fortsette ammingen!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Dersom du har en dårlig utdrivingsrefleks, er det to ting som kanskje kan hjelpe deg:

- Diespray, fåes på resept hos legen.

- Lecitin, et helsekostprodukt som etter min erfaring gjør melka "lettere tilgjengelig". Du må ta store doser av dette, mye mer enn det som står på boksen. Har du ammepoliklinikk eller helsesøster du kan spørre om hvor mye du skal ta av dette?

 

Jeg merker det fort på vår baby om jeg glemmer lecitinen. Da bruker hun mye lenger tid på å få ut og i seg melka. Derfor har jeg diesprayen i bakhånd. Diesprayen anbefales slik jeg har forstått det kun i kortere perioder eller som kriseløsning. Og jeg anbefaler lecitin foran diespray til daglig bruk.

 

Dessuten; jeg er heller ikke helt komfortabel med ammina... trives liksom ikke med det, selv om det går greitt. Så du er ikke alene!

[lille sprelle]

Du behøver ikke å være tilgjengelig hele tiden selv om du ammer. Den lille klarer seg godt med pumpemelk eller mme for noen timer/en natt. Dersom du føler det slik, så bør du overlate alt en kveld/natt til barnefaren eller noen andre som kan stille opp og bare være for deg selv!

Det gjør underverker på humøret!

[Anonym bruker]

ELLER! Så kan du jo begynne å trappe ned, det er det kun deg selv som bestemmer:-) jeg selv, er også lei til tider, men gidder aldri å pumpe om natten, for da vet jeg at jeg blir lei.., og hvis jeg blir så lei som deg, så slutter jeg...Min er to mnd nå, og jeg har som mål å amme i 6 mnd.. Om ikke lenge inntar jo barnet ditt fast føde, og da blir det bedre skal du se..

Lykke til:-)

[Nory]

Jeg skjønner det kjempegodt. Min sønn er nå 8 uker og jeg har selv hatt mye ammeproblemer; til og begynne med tok han puppen dårlig og jeg hadde lite melk. Brystvortene var såre fra dag en og er det fremdeles. Jeg har sopp og brystbetennelse i begge bryster. Jeg pumper, bruker skjold og ammer normalt - alt ettersom hva de såre brystvortene tillater. Det er ikke det at det er kjempeille, men det er heller aldri kjempekoselig, og ganske ofte både masete og vondt. Men man vil jo amme.... Husker ikke lenger helt hvorfor....

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg kjempegodt, jeg...og min er bare en måned gammel! Jeg sliter med overproduksjon og ekstremt såre bryst. Amminga er kosestund, bare ikke om natten...

Nå skal jeg prøve å pumpe for det aller meste, og heller gi pupp så ofte jeg klarer. Syns egentlig det er koseligere å gi på flaske, og har bedre kontroll på hvor mye han spiser osv. Dessuten vet jeg hva som er på flaska...

Og så kan vi jo titte litt på hverandre under måltidet :-)

 

Mvh Meieriet

[Nummer1]

Frøkna mi er 4,5 mnd, og for ein mnd sidan gjekk amminga heilt over styr for oss. Me var begge sjuke med influensa, og pga tett nase og ubehag byrja frøkna med brystvegring. Då me vart friske tenkte eg det skulle ordna seg, men den gang ei. Ho nektar å ta brystet på dagen (no trur eg det handlar om at ho ikkje har tid - ho vil helst ligga og sjå seg rundt samstundes som ho et...og det er berre mogleg med flaska).

 

Eg elska i utgangspunktet å amma, og fullamma jo i 3,5 mnd utan problem av noko slag. Men då det berre vart sprelling og hyling, og det ikkje gav seg til trass for at eg prøvde ALT - ja, så kasta eg inn handkledet. No ammar eg to gonger i døgnet (midt på natta og på morgonen før me står opp). Og då kosar me oss begge veldig. Eg har ingenting i mot å amma ein gong om natta. Elles får frøkna flaske med mme - og kosar seg veldig med det. Ho har stor apetitt og veks godt og er blid og nøgd. Og eg slepp gå med skuldrane oppunder øyrene og grua meg til neste amming. No slappar eg av, kosar meg med babyen min og nyt amminga på natt så lenge ho vil ha :-) Eg orkar heller ikkje styret med pumping, og tenkjer ho får nok antistoff gjennom dei to ammingane i døgnet. Sett vekk frå antistoffa, er jo mme finfin mat for ho - så eg gjev ho det med godt samvit.

 

I tillegg har me byrja smaka litt på graut i det siste, og frøkna smiler stort og gapar etter meir. Så det er tydeleg at ho set pris på litt variasjon i kosten.

 

Så mitt råd: er amminga eit strev, drit i det. Det viktigaste er at bebisen får i seg mat og er glad og nøgd. For ein glad og nøgd bebis gjev ei glad og nøgd mor :-) Og det er det einaste som tel!

 

Lukke til!

[lille sprelle]

Ikke gi opp for fort!

 

Jeg fikk ikke fullammet fra bryst før ved 5 mnd. Hadde en haug av problemer (tette melkeganger/brystbetennelse). Vi klarte å gå gravide i noen måneder (noen færre enn andre hehe) og det tar for en del også litt tid å få styr på ammingen. Husk at både du og babyen er helt ferske på dette her!

[Anonym bruker]

For det første; det er lov å føle det slik.

 

Jeg følte det samme da min plugg var 3-4 mnd, for han skulle ha pupp hele tiden, og dersom det gikk litt tid mellom 2 amminger falt produksjonen drastisk.

 

Startet å introdusere fast føde da han var 4 mnd, og etter hvert da vi kom opp i litt større porsjoner ble hverdagen en helt annen. Det gikk lenger tid mellom hver amming og det ble ikke like mye stress. Jeg fikk også skaffet meg Syntocinon nesespray som stimulerer utdrivingen, slik at vi slapp problemet med utålmodig baby og pumpeproblemer.

 

Nå er pluggen 7 1/2 mnd og spiser rikelig med fast føde og ammes 4-5 ganger daglig (sover stort sett hele natten). Nå synes jeg det er koselig å amme og er litt lei meg over at han er stadig mindre interessert i puppen.

 

Det jeg vil si med dette er at det ikke er noe nederlag å gi fast føde fra 4 mnd alder eller supplere med litt MME i ny og ne. Det fjerner stresset ved ammingen og gjør at det blir koseligere for alle parter. Kanskje du ønsker å amme mer når stresset blir mindre?

 

 

 

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Jeg var også lei i perioder. Det gikk stort sett bare halvannen time mellom måltidene, noe lengre om natta. Trengte også tid for meg selv. Men det gjorde jeg også! Reiste en tur til byen eller et kjøpesenter i nærheten, og det er utrolig hvor godt halvannen-to timer vekk hjemmefra hjelper! Ble lillenissen sulten så fikk han en flaske mme av pappa. Det gikk uansett ikke så lenge til neste måltid når jeg kom hjem.

 

Hadde såre brystvorter i 4 mnd, ett bryst værre enn det andre, så jeg fikk "lov" av helsesøster å kutte ut det brystet da. Men når vi da klarte å komme oss opp i sittende stilling for å amme, så ble smertene borte, og amminga ble en fryd.

 

Ved 4 mnd begynte vi med ett grøtmåltid, og ved 6 mnd 2 grøtmåltider og middag. DA begynte Lillenissen å trappe ned på amminga av seg selv.

DET syntes jeg var ganske så trist da egentlig, så tviholdt på to amminger i døgnet helt til i forrige uke. Da var jeg nødt til å slutte å amme fordi jeg om en knapp mnd skal opereres etter fødselsskaden jeg pådro meg.

Så nå synes jeg det er trist at jeg ikke ammer lenger faktisk, jeg som gleda meg til å slutte! Jeg hadde planer om å amme til han var året, men ble slutt ved 7.5 mnd.

 

Jeg vil bare frem til at det KAN gå seg til! Og du KAN ta deg en tur ut for å finne på andre ting! Litt mme innimellom er IKKE noe problem!

 

Prøv å kos deg med amminga du som kan! Det er viktig med antistoffene fra melka di. Tenk på det, så er det kanskje litt lettere å stå på?

 

Og du trenger vel ikke pumpe om natta? Sov og hvil deg i stedet

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Og en ting til:

 

Vi er nå over på flaske med mme, og det er IKKE noe mindre slitsomt å måtte opp i halvsøvne og ordne flaske.... Og vasking og koking osv osv...

 

Babyen våkner mer av det enn å bare putte inn puppen! (men nå samsov vi etter morgenmåltidet da...)