Gå til innhold

Ang samtale på sykehuset om fødselsangst


Anbefalte innlegg

Hei alle sammen:) jeg er nå i uke 33 og tror jeg har fødselsangst. har ikke før nå orket å tenke på fødsel eller snakke om fødsel. nå har jeg begynt å få panikk fordi jeg føler jeg har skyvet problemet forran meg. får helt hjertebank og det snører seg i brystet om kveldene når jeg tenker på at det nærmer seg fødsel :0 dette blir bare verre og verre for hver dag!

 

jeg er ikke redd for smerter under fødsel, jeg er rett og slett redd for at det skal oppstå komplikasjoner. og nå har jeg tenkt så mye på dette at jeg har bestemt meg for at det kommer til å ende i forferdelse. jeg er liksom der at jeg vet at det kommer til å gå galt og at barnet mitt kommer til å dø.

 

min mor fødte meg vaginalt, men jeg satt fast og det var veldig dramatisk. min yngre bror skulle så forløses med planlagt ks som også endte fryktelig galt. både mamma og min bror holdt på å dø grunnet komplikasjoner under keisersnittet. jah

 

er det lege som henviser til samtale med sykehuset? jeg har tok opp problemet med lege og jm for litt siden, men det er blitt bagatellisert i form av : "det går nok bra" , "på sykehuset kan de hjelpe deg dersom det oppstår komplikasjoner". dette er ikke gode nok svar for meg.

 

jeg skal føde på ahus. skal jeg selv ta kontakt med sykehuset?

hilsen meg

Fortsetter under...

Hei :0)

 

Jeg tok opp min fødselsangst med legen min , og ho sendte henvisning til samtale på sykehuset. Var på sykehuset på tirsdag, og må si jeg føler at det har lettet mange kg fra skuldrene mine!! Jeg ble også anbefalt av legen på sykehuset og bestille meg time på noe som heter Morgenrød. Der er det jordmødre som prater med oss om fødselsangst. Der må man bestille time selv da. Men jeg vet ikke hvordan det er på Ahus, Jeg hører til sykehuset i fredrikstad. SØF.

 

Uansett ønsker jeg deg lykke til :-)

Jeg vet ikke hvordan det gjøres på Ahus, men om du føler at fastlege/jordmor ikke tar deg på alvor, kan du jo ringe sykehuset selv og forhøre deg om hva du skal gjøre. Jeg tror nok Ahus heller vil at du tar tak i dette nå, enn at de (og du) får et kjempeproblem den dagen du kommer og skal føde.

 

Jeg skjønner godt at det ikke holder for deg når lege/jordmor bagatellisere problemet ved å si at det sikkert går bra, de har rutiner for hva de skal gjøre hvis noe går galt etc. Det hadde ikke holdt for meg heller. :) Det er jo bare standardfraser de kommer med til gravide kvinner uansett, nesten uten å tenke. Hva annet kan de vel si?

 

En ting du bør vite, er at selv om ting gikk galt under din mors fødsler, trenger selvsagt ikke det samme å skje for deg - dette gjelder både vaginalt og ks, din mor har tydeligvis dårlig erfaring fra begge, dessverre. Du må vurdere hvor lurt det er å høre på slike historier, både fra din mor og fra andre. En annen ting er at det er tryggere å ta keisersnitt nå enn det var for 30 år siden. Fremdeles kan ting skje under ks, det er som kjent forbundet med større risiko for alvorlige komplikasjoner enn vaginal fødsel, men for den enkelte kvinne er risikoen for at noe svært alvorlig skal skje liten. Det gjelder forsåvidt både for vaginal fødsel og for ks. Det overveldende flertallet av fødsler i Norge går bra, takket være godt utbygd fødselshjelp. Jeg vet at det ikke er sikkert du klarer å ta det innover deg slik du føler deg akkurat nå (jeg har vært der!), men forsøk å ha det i bakhodet.

 

Å skyve problemene foran seg fungerer dårlig når det gjelder fødselsangst, for før du aner det kommer selvsagt fødselen, uansett hvordan du snur og vender på det. Ta tak i dette nå, jo før jo heller! Det finnes god hjelp å få, det finnes fagfolk å snakke med som vet hvordan du har det, og som kan hjelpe og berolige deg. Du er heller ikke den eneste som har det slik, selv om det kanskje føles slik for deg akkurat nå. Det eneste jeg kan råde deg til er å søke hjelp, og å være dønn ærlig om hvordan du har det - på godt og på vondt. Du kan komme deg gjennom dette, men det er ikke alltid meningen at man skal klare alt alene. Lykke til!!!

Hei, jeg skal også føde på Ahus og har en del traumatiske minner fra min forrige fødsel. Har pratet mye med jm om dette og hun har sendt meg videre til det som kalles Embla gruppen på Ahus - som jobber med gravide og fødselsangst.

Vær oppmerksom på at jm (og lege) også skal fungere som en "sluse" og ikke sende alle som er litt "redde" til denne gruppen - de som jobber her har tross alt også reelle fødsler de skal ta seg av og det er dessverre få timer som er satt av til å følge opp gravide med fødselsangst. Jm skal likevel ikke ignorere dine redsler og bare si det går bra. Hun skal lytte til deg og fortelle deg at hun hører hva du sier og hva du er redd for. Hun skal også gå gjennom fødselsforløp og hva man kan ha som plan. Hva kan hjelpe deg i å føde og få en god opplevelse.

Uansett utfall av disse samtalene - og jm kan ikke garantere ks om dette er din eneste utvei, da må du til samtale med fødselslege på sykehus, så er det viktig at du skal kunne gå inn i siste fase så trygg som mulig. Å tvinge en redd kvinne til å føde vaginalt er å be henne om å motarbeide fødselen med eller uten vilje. Redsel skaper spenninger og spenninger hindrer rienes jobb.

Snakk med jm igjen og be henne henvise deg til Embla. Gjør det i dag, for det kan ta uker før du får time. Jeg måtte avbestille min samtaletime pga av komplikasjoner etter en operasjon, og har fått vite at jeg antakelig ikke vil kunne få ny time før i februar - mars. Jeg skal føde i april.

 

Lykke til, jeg håper du er heldig og får en flott opplevelse!

Hei:)

Du må prøve å få kommet deg til samtale snarest!

Si hvor utrolig redd du er, ikkje pynt på noe.

Eg har født en gang uten fødselsangst og en gang med.

Eg fikk ikkje hjelp forrige gang, og eg var livredd under fødselen. Eg ble overtalt til å føde vaginalt. Eg ønsket meg KS (dette var på Haukeland selvfølgelig....eg visste ikkje hvordan de var den gangen)

Hadde eg fått hjelp så hadde nok fødselen gått bedre for min del tror eg. (ingen komplikasjoner altså, bare at eg var stiv av skrekk. Alt bra med barnet:)

Nå skal eg ha nr 3, og nå blir det KS.

Men skulle ønske eg heller ville føde:)

  • 1 måned senere...

Ikke for å skremme deg,men sist jeg skulle føde på ahus,ble jeg sendt hjem,selv om fødselen hadde begynt,og både jeg og babyen holdt på å dø hjemme.ble reddet i siste liten.hvis vi kom 5 minutter senere,skulle alt være forseint.Føde på ahus igjen?ALDRI I LIVET!!

Annonse

Da er jeg hjemme etter en samtale på føden om min fremtidige fødsel - håper den kan hjelpe deg til å få en samtale med Embla gruppen. Dette var en veldig god opplevelse for meg og føler virkelig at de tok meg og bekymringene/frykten min på alvor. Et kort referat:

 

Utrolig godt å få snakket ut med en som lytter og hører på deg og som ikke bare prater bort ting som bagateller!

Fikk snakket om forrige fødsel, hva som skjedde, min opplevelse, hva hun kunne lese av hendelsene som papirene forteller. Det var godt å få noe oppklart samtidig som hun også bekreftet ting som plager meg og ting som ikke var som de skulle - som f.eks for lang pressfase, feil stilling å presse i uten endringer o.l.

 

Pratet en del om muligheter for kommende fødsel, hva vil jeg, hva er jeg redd for osv. Har ikke lagt en plan, det er neste skritt, men har fått "lovnad" på at om jeg ikke hadde født innen en bestemt dato så skulle det ikke være problem å få keisersnitt. Siden det er stor sjanse for at jeg må føde før tiden så ble vi også enige om at vi kan starte modningsprossessen tidligere - med akupunktur og stripping og håpe at naturen og kroppen gjør resten selv. Hva jeg gjør om den ikke starter fødselen selv er jeg usikker på - jeg ønsker ikke en ny kjemisk igangsettelse, men kan jo ikke si at jeg hopper av glede for ks - opersjoner er jo en stor risiko de også.

 

Fikk også inntrykk av at nettopp det at jeg innså risiko for alle løsninger gjorde dem mer "velvillig" til å innvilge ks som en løsning om alt annet ikke går. Ble nesten overrasket over hvor kjapt jeg fikk aksept på ks som et alternativ.

 

Dette er jo basert på min opplevelse sist og vil dermed ikke være lik for deg. Men jeg håper dette likevel vil hjelpe deg og andre i en slik situasjon. Jeg tror det hjelper mye at man er villig til å lytte til det jordmor sier og de tiltak som foreslås og være villig til å vurdere om dette kan hjelpe deg i en vaginal fødsel. Det er ikke til å komme fra at vaginal fødsel er det beste, men en kropp som er en stiv knute av redsel er det aller værste for en vaginal fødsel - dette vet også jordmødrene.

 

 

Til anonym over - ikke spesielt hjelpsomt innlegg. Dette kunne skjedd hvilket som helst sykehus og ikke bare Ahus. Det er leit at du hadde en så dårlig opplevelse og fødsel. Håper alt går bra med dere nå. Jeg kan virkelig anebfale deg å ta kontakt med føden for å gå gjennom hendelsene og få forklaring på hvorfor ting gikk som de gikk.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...