Ranni Skrevet 10. desember 2009 #1 Skrevet 10. desember 2009 Trollet på 8 mnd har vært helt umulig å legge de siste dagene. Meget mulig det er tann nummer to, men jeg har også begynt å misstenke lett begynnende separasjonsangt. For eksemplel: Han sovner, men i det jeg lister meg ut, bråvåkner han, stirrer på meg og hvis jeg går ut hyler han... Er helt tydelig blitt mye mer klar over at vi går (pappa går på jobb er ikke populært for pappadalten). Dere som har/har hatt babyer med separasjonsangst i denne alderen: hvordan artet det seg, hva gjorde dere og hvor lenge varte det?
Knotten & lille persille Skrevet 10. desember 2009 #2 Skrevet 10. desember 2009 Vi har det på akkurat samme måten, hun er også 8 mnd. Leggingen er et lite h.... og kan knapt gå på kjøkkenet(som er i ett med stua) uten at det blir hyl og skrik. Hun vil helst sitte på armen dagen lang, må se oss- om ikke er det krise! Er så utrolig slitsomt!!!! Har gitt opp hele leggeprosjektet, hun må bare få lov til å sovne på fanget - om ikke sover hun kun et kvarter ad gangen natten igjennom. Håper noen har noen gode råd og løsninger til deg - jeg er villig til å prøve det meste!
Suretær Skrevet 10. desember 2009 #3 Skrevet 10. desember 2009 Spurte HS om det samme da min har begynt med dette allerede nå, 6 mnd. Ikke ved legging men hele tiden ellers. Kan ikke forlate ham et sekund uten at han hyyyyyler. Hun sa det eneste man kan gjøre er så si høyt, "nå går mamma, men kommer snart tilbake". Og fortsette sånn til de forstår budskapet. (selv om de ikke forstår ordene..) Med legging blir det vel det samme, "sove nå, mamma er her hvis du trenger meg... " Vet det ikke høres ut som særlig hjelp, men det funker til en viss grad her.
Moi 32 Skrevet 10. desember 2009 #4 Skrevet 10. desember 2009 Riktig som luna sier. Man må drive litt forsiktig trening og tåle at de griner litt: gå så vidt utenfr syne mens jeg prater "mamma er her, det går helt fint, jeg kommer snart, nå kommer jeg,lille venn!" osv. Og så snakker jeg også for at hun selv kan velge å følge stemmen min. Hun gjør som regel det og ender som regel opp med å da leke i samme rom som jeg er, eller hun av og til glemmer hele greie på veien i det hun kommer over en leke. Her har det hele ikke vart så lenge og ser allerede ut til å roe seg igjen..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå