En annen løsning på ønsket om barn!

[forsøk2]

Vi har prøvd lenge å få egne barn uten å lykkes. Sist høst startet vi forsøk med ivf, men etter 3 forsøk ble det ingen resultat. Bestemte oss for ikke å prøve flere da jeg ved siste forsøk måtte ha medisiner for 40.000,- uten at det ga resultat.

Da bestemte vi oss for å vurdere andre mulighetet. Fant ut at vi skulle prøve å bli fosterforeldre da det er mange barn i Norge som ikke har en trygg og stabil heim. Vi har gått pride kurs og ble i august godkjent som fosterforeldre. Vi ønsket et lite barn og regnet med at vi kanskje måtte vente en god stund. Men plutselig var det et barn som trengte oss som fosterforeldre og 30 oktober ble en liten jente plassert hos oss - ho var da 12 dager gammel.

Det ble en stor omveltning, men vi storkoser oss! Vi er glad vi bestemte oss for å bli fosterforeldre og håper vi får beholde den lille jenta i mange år.

 

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Jeg har så stor respekt for dere som velger å bli fosterforeldre.

MEN dette er nok ikke et valg som passer alle. Jeg hadde ikke klart det, tanken på at når man har blitt knyttet til barna så kan de bli tatt fra deg igjen

 

MEN for all del, jeg synes det er som sagt veldig flott at det er andre som tar dette valget!

 

Masse lykke til med jenta og fremtiden!

[SkyBaby]

Så utrolig koselig innlegg!! Vi har snakket om dette vi også, men vi er ikke så "gamle" (misforstå meg rett når jeg bruker det ordet) ennå at vi velger å prøve en stund til før vi ser på andre muligheter

 

All ære til dere og skal krysse fingre for at dere får beholde det lille nurket lenge

 

Stor klem

[Søskenhåp adopterer]

Jeg beundrer virkelig de som er fosterforeldre. Har også ei venninne som er det, men de fikk da en fosterdatter som er tenåring, da de har 2 større barn selv og ikke ønsket et lite barn. Jeg tror som sagt over her at dette ikke passer alle, for oss så må vi være "ferdig" med egne barn først, fordi vi ikke orker tanken på å knytte oss til noe og så ikke vite om vi kan beholde. Vi går for adopsjon nå for å få nr 2 men jeg er ikke fremmed for tanken på fosterbarn når barna blir eldre. Flott innlegg!!

[Pia76..]

Dere er så heldige dere som kan finne andre løsninger på det å få barn.

Har vært inne på tanken om fosterbarn,adopsjon vi også.

Men sliter man psykisk(diagnose), stiller dette seg vanskelig.

 

Vi MÅÅ få til eget barn,,ellers blir vi uten (

 

 

Bra att det finnes par som dere som stiller opp.)

Alt for mange barn som står i ventekø.

Behovet er jo så stort.

 

Nyt tia dere har ilag.:=)

[snøfilla - mamma til 2]

Takk for en fantastisk fortelling!

 

Når man blir fosterforeldre til en baby som er så liten som 12 dager gml. er det stoooor sjanse for at hun kommer til å være deres for resten av livet. Bio.foreldre har nok rett til noe samvær etter hvert (det avhenger jo av hvorfor de ikke kan ta vare på henne selv), og på sikt vil dere forhåpentligvis kunne adoptere henne.

 

Et vennerpar ble fosterforeldre til en liten gutt på 6 mnd, og nå venter de bare på at adopsjonsprosessen kan starte. Men - selvfølgelig - det er et nåløye å bli godkjent både som foster- og adoptivforeldre, og det er ikke alle som blir det.

 

Massse lykke til framover :-)

 

Klem