Noen tanker en tidlig morgen:))

[paper]

I vår og sommer var jeg gravid.Mistet hele 15u på vei..slet da iforhold til min daværende kjæreste og heldigvis så ble det slutt også.Vi hadde nok gitt forholdet en sjanse om graviditeten hadde gått fint.

 

Å miste såpass seint var en grusom opplevelse, likevel tenker jeg ofte slik at det er en eller annen mening bak det som skjer.

Det er nå 4 måneder siden dette skjedde.

 

Har vært så utrolig heldig å treffe det som virkelig ER Mannen imitt liv.

Vi vil begge ha barn,men tida går så innmari fort!!

 

Jeg er 38, og begynner bli stressa, noe som iallefall ikke er bra for prøving osv., dessuten er jeg redd for å bli alene igjen.

 

Har vel landet på at ingen av oss har noen garantier whatsoever her i livet, og at det som skjer, ja det skjer.

 

Jeg er nok en som kanskje bekymrer meg mye over ting som andre tar for gitt eller ikke tenker over..,men er egentlig rasjonell og fornuftig også.

 

Har stooor glede og nytte av å lese her inne, masse støtte og oppmuntringer:))

 

Jeg syns virkelig synd på alle dere som mister gang etter gang, ikke blir gravide tross iherdid prøving måned etter måned osv...gud hjelpe for en påkjenning!!!!

 

Har eggløsning til helgen-skal ha masse sex, men IKKE stresse...eller iallefall ikke teste med eggløsningstester osv...

 

GOD FØRJULSTID ALLE HER INNE!!!!!

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Uff så vondt å miste så seint!!!

Men du har nok rett i at det skjer for en grunn.... selv om det er utrolig utrolig vanskelig å se den akkurat når man står midt oppi det! Har selv mistet 3 ganger i år og vet hvor stor påkjenning det er.

Jeg tror det er sånn at enten kommer man som par styrket ut av det eller så går det ikke i det hele tatt. Det er jo en gang sånn at vi damer kjenner så innmari godt på kroppen det å være gravid, mens mannen dessverre ikke får så mye forhold til det hele. Det skjønner jeg jo i grunn godt. Jeg og sambo hadde også litt kommunikasjonsproblemer etter min exu og MA, men til slutt fikk vi satt oss ned og snakket sammen om tanker og følelser og hva som skal til for at den andre har det bra og føler at den andre får nok trøst og støtte og etter det føler jeg at vi har kommet veldig styrket ut av det:) Så jeg var vel heldig i grunn.

Men nå har jeg vel i grunn følt at han er den rette for meg så lenge vi har vært sammen (11 år)....

Så godt å høre at du nå har funnet den rette for deg:))))

Ja, det er vel ikke akkurat bare å bestille baby når man kryper oppover i alder, men det er det ikke om man er ung heller. Så det som skjer det skjer:)

Så prøv å senk skuldrene og tenk som så at du mistet for en grunn i sommer og kanskje blir du gravid igjen for en grunn:) Det er ikke så mye mer å gjøre enn å ha masse sex og håpe på det beste.

Håper virkelig at dere får deres kjærlighetsbarn snart og at vi sammen kan krype fosiktig over på 1. tri etterhvert:)

Ble visst mange rare tanker fra meg også en tidlig morgen her:)

 

Hilsen en som virkelig vet hva det er å stresse med å få baby, ta masse hormoner, GU og UL mnd etter mnd, skuffelse på skuffelse, EL-test på EL-test, testefest med graviditetstester, juble for å være gravid, sørge for å ha mistet og føler at tiden løper fra meg......

 

Det skjer når det skjer og det SKAL bli vår tur igjen:)