Prøver på nytt med geografi: Bærum, Asker, Drammensområdet?

[mamma00]

Hehe, du er glad i å krysse av skjønner jeg (altså ang. anonymknappen) ;-)

 

Det med duotest eller ikke er selvfølgelig et valg. Men du får jo ikke noe absolutt svar når du tar den, kun en ny utregnet risiko. Så blir valget evt. om du skal ta fostervannsprøve eller ikke dersom risikoen beregnes til å være høy.

 

Jeg er to år eldre enn deg og tok duotesten. Vi ville nok også ha gått for fostervannsprøve dersom testen hadde gitt dårlig resultat. Heldigvis slapp vi å ta stilling til det, alt så bra ut hos oss.

 

Hvordan har du det så langt i graviditeten? Er du plaget av kvalme og sliten og utilpass, eller er formen god?

[mamma00]

Vi hadde rutineultralyden onsdag kveld, og hurra - alt ser veldig bra ut. Vi er jo uforbederlig nysgjerrige og fikk da også beskjed om at det blir en jente til. Jordmor var ikke i tvil. Datteren min har hele tiden sagt at det ikke betyr noe for henne, men hun sa konsekvent "hun" om fosteret i magen den første tiden. Min magefølelse var også for jente, delvis pga noen kviser og litt generell utilpasshet... guttefostre skal jo "peppe" opp mammaene sine litt mer!

 

Så mannen min må innstille seg på å være eneste hane i kurven, men det skal han nok klare bra ;-)

 

Terminen ble justert to dager frem, så nå er det 3. juni som gjelder. Det stemte nøyaktig med beregningene på fosterdiagnostikken, så da har iallfall veksten vært helt som forventet de siste seks ukene!

[Gjest]

Så deilig beskjed å få, herlig :-) Magefølselen stemmer som oftest den- en jente til blir vel stas :-) 3 juni høres himmelsk ut, i stedet for ut i aug. engang;-)

Jeg får vel bare innrømme det, jeg er ikke glad i å være gravid...

Formen er generelt ok den, men føler meg ikke mye fresh, tror på jente her også "jenter stjeler mors skjønnhet" - det stemmer veldig for meg.

Så er jeg bare trøtt hele tiden, mye trist og en del kvalm. Sånn! Da fikk jeg klage litt ;-)

Vil huske at alt blir lettere etter første trimester ? Håper det....

Nå venter jeg bare på innkallling til duotest....alltid litt spennende med første UL..

 

[mamma00]

Jente blir stas, men det ville nok gutt blitt også :-) Jeg synes juni er et godt stykke unna jeg, men skjønner hva du mener - jeg er også litt misunnelig på de som er lengre!

 

Ikke glad i å være gravid - nei, det må jeg innrømme gjelder for meg også. Føler meg tung og utilpass og magen er støtt i veien - tenk da hvordan det blir når den virkelig blir stor! Men jeg har begynt å kjenne en del bevegelse nå, og det er koselig. Fikk det første ordentlig gjenkjennbare sparket til Kathleen Battle på stereoen - kanskje minsten liker opera!

 

Og det er jo fantastisk med et nytt liv i andre enden - vi får holde fast på det. Og vi satser absolutt på at du får det lettere etter første trimester. Kvalmen slapp rundt uke 15-16 for meg, det er langt bedre enn forrige gang, da var jeg kvalm til jeg var 5 mnd på vei. Trøttheten blir nok også bedre skal du se, men det vet du jo fra før :-)

 

Ja, duotesten blir spennende - selv om det er tidlig er det jo et fullt gjenkjennelig lite barn inni der, som stort sett bare trenger å vokse. Håper og tror alt er veldig bra. Men kjønnet må du kanskje vente litt lengre på bekreftelse på!

[Gjest]

Hei igjen....

Da hadde vi første UL og det var litt av et sjokk som ventet oss.

Fosteret levde ikke, det var bare rundt 8 uker, så det har vært dødt noen uker:(( Jeg har ikke merket noen ting.

 

Men vi prøver igjen så fort som mulig:

Ønsker dere andre lykke til videre og sier sees snart:)

[mamma00]

Kjære Vimsemamma, så utrolig trist å høre!

 

Dette har jeg opplevd tre ganger, og det var like tøft hver gang. To av gangene har det vært akkurat som deg nå - ikke ant noen ting, oppdaget på UL en stund etter at det har skjedd. Hadde ikke mistet symptomer eller noen ting. Det er nok kanskje ikke så uvanlig dessverre.

 

Ta vare på deg selv og dine og lykke til med neste forsøk! Satser absolutt på at vi sees snart!

[Gjest]

Kjære deg har du opplevd det tre ganger:(

Det begynner å lette litt nå men må innrømme at de siste dagene har vært helt grusomme. For en tomhet og trist følelse !

og jeg som gikk og klaget over kvalme og hvor kjipt jeg syntes det var gå gravid. Huff har så dårlig samvittighet for det.

Ingeting er en selvfølge, nå har jeg fått meg en vekker og tar også dette med meg videre i livet. Man lærer så lenge man lever sier jeg bare.

Nå ser vi bare videre og håper at spiren sitter igjen ganske snart.

Det var ikke meningen denne gangen :/

 

Lykke til videre kjære deg, du fortjener så veldig at alt skal gå glatt nå.

Gled deg over den voksende magen og kos deg i graviditeten :-)

Mange klemmer

[mamma00]

Tusen takk for koselig hilsen og gode ønsker! Du har det tøft nå, og det er klart du skal tillate deg å sørge, men jeg synes slett ikke du skal ha dårlig samvittighet - det var iallfall ikke klagingen på kvalme som gjorde at spiren ikke satt denne gangen...

 

Lykke til videre til deg også - håper å se deg snart igjen her inne. Neste gang er det meningen skal du se!