Gå til innhold

hvem skal være med deg på føden og hvorfor??


Anbefalte innlegg

hadde en lang, tung fødsel på over et døgn sist, hvor jeg mistet veldig mye blod(rundt 1,5 liter) hadde bt på 70/30, så jeg svimte av flere ganger. og fordi det gikk så lang tid fra vannet gikk til han kom ut så fikk jeg en infeksjon, så jeg fødte med 40 i feber(med antibiotika og væske intravenøst) fikk paracet for feberen.

så denne gangen skal mamma være med i tillegg til mannen min. fordi han nektet å la meg være alene, og det var tungt for han å være der så lenge uten engang å ta en liten lufte pause.så han gruer seg mer enn meg denne gangen. jeg blir jo godt ivaretatt, det er verre med han, og etter fødselen valgte han å bli hos meg,fordi jeg ble så dårlig, gutten vår var frisk og rask, så barnelegen tok seg av babyen..

 

hvis det samme skulle skje igjen har jeg mamma til å passe på meg så pappan kan ta seg av den lille:) og de har mulighet til å ta litt luft og sånn

 

dere da? hvem skal være med?

 

 

Fortsetter under...

Er førstegangs, og skal kun ha med samboeren min.. :) Har ikke et så godt forhold til mamma at jeg vil ha henne med på fødsel, og føler ikke at jeg trenger fullt av folk til støtte der.. (annet en helsepersonell selvsagt) Vil helst gjøre dette alene med samboer.

 

Kan jo endre seg når det nærmer seg fødsel, men tror ikke det.

 

 

 

blir nok bare meg og mannen denne gangen her også. Men hadde det vært bare opp til meg så hadde jeg hatt mamma og kanskje søstrene mine med også, hehe!

 

Sist ble det akutt ks og mannen min ble overlatt alene med babyen i mange timer uten informasjon med hvordan det gikk med meg. Det var veldig dumt, men søsteren min og mannen hennes tvang seg inn på barsel til han og holdt han med selskap etterhver. De turte ikke å si nei til søsteren min, hun kan være ganske bestemt. Så selv om klokka var 23 så fikk de komme inn på rommet. mannen min var utrolig glad for det, han var veldig redd og utafor.

SÅ lurer litt på om jeg skal minne han på det og se om jeg ikke kan få han på glid. tror fødselen min hadde vært helt super hvis jeg fikk ha mamma og søstrene mine der:) Men ser jo hans poeng også, han vil at det skal handle om oss to, og min familie kan være litt, eeeh, kremt, bråkete..... hehe

 

jeg har med meg mannen min :)

dette er en begivenhet vi deler sammen...

kan han ikke være med tror jeg nesten jeg ville gjort det alene.

ser ikke for meg mamma er rette fødselshjelperen min...

hun er "verdensmester", og ville nok hatt for mange meninger, om hvordan jeg taklet smerter og beskjeder osv...

(mamma min er nok best hjemme)!

 

Jeg er nok helt enig med deg. Jeg skal ha med Samboeren min, og kunne tikke tenkt meg å ha med mamma - selv om vi har et godt forhold. Jeg synes det er helt ok å være færrest mulig - også er det 3 babyen så jeg har litt erfaring. Jeg synes faktisk selv at jeg jobbet mye bedre på min andre fødsel enn første - og venter nesten å spasere ut igjen fra føden nå ;o) Tror liksom at dette har litt med erfaring og innstilling å gjøre også :o)

Lykke til med det foreståend alle sammen - uansett hvem vi velger å ta med oss, er det vi som skal "gjøre jobben" :oD

 

Annonse

Jeg er nok veldig sær, jeg tenker å være "alene" når jeg føder, mannen kjører meg til sykehuset selvfølgelig, men han ønsker ikke å være med inn og jeg synes det er helt greit. Jeg hadde ikke med noen sist heller, synes mer synd på meg selv når noen jeg er glad i er der, så det er egentlig helt greit for meg :)

Om han ombestemmer seg ang å bli med inn nekter jeg ikke da.

jeg SKAL ha med samboeren min :P han har ikke noe valg..

Dette høres kanskje rart ut, men når jeg ble født var det ei som ble jordmor i det hun tok imot meg. Eller hun var student og jeg var den siste hun skulle ta i mot før hun skulle ta eksamen eller hvordan dette er. Så jeg er veldig åpen for at ei som ikke er ferdig utdannet skal være jordmoren min.

Jeg skal ha med samboeren min og bare han.. Er førstegangsfødende og dette er en ny opplevelse for oss begge, derfor synes jeg det er viktig at dette er noe vi to får dele sammen og alene.. Samboeren min gleder seg veldig til fødselen, han gruer seg også men gleder seg til å få være vitne til at barnet hans kommer til verden..

 

Jeg har selv vært med min venninne da hun fødte sitt 3. barn, hun satt veldig stor pris på å ha meg der i tillegg til mannen sin fordi hun har en tung/trist fødsel bak seg. Jeg tenker at jeg kanskje vil ha med en nær venninne på senere fødsler, men det er vanskelig å ta stilling til nå.

 

Jeg tror ikke det er lurt å ta med mammaen sin på fødsel,uansett hvor nært forhold man har... dersom noe skulle gå galt vil mors-innstinktet til din egen mor trå til og hun vil kanskje bli oppkavet og redd for deg og dette kan igjen gjøre det værre for deg selv. Tror da det er bedre å ha med en søster eller en bestevenninne dersom man skal ha noen flere med..

Hei :) min første prioritering er og komme meg på sykehuset, da jeg ikke er sikker på at jeg rekker til sykehuset hvis vannet går hjemme og mannen er på jobb... hadde styrtfødsel sist gang.. ::) men rekker jeg til sykehuset er det selvfølgelig sambo og kun han jeg vil ha der. Jeg synes en fødsel er en så intim ting og dele med noen andre en sambo, og de overveldende følelsene man føler rett etterpå kan det vært godt og bare få slippe løs. (gledesgråt osv).. trist om man skal føle seg beklemt i en slik situasjon fordi man ikke ville drite seg ut overfor svigers (da i sambos tilfelle). Så her blir det kun han og jeg ::))

 

Gleder meg :)

 

Lykke til alle sammen :)

Sambo skal være med meg:) Med nr. 1 var sambo og mamma med. Det var en veldig fin opplevelse og ha begge to der, spesielt siden det var første gang. Denne gang skal vi klare oss selv. Siden mamma skal passe lillegutt:)

Lavoida: Det er jo ikke helt rett og si at det uansett ikke er bra og ha med mamman sin. Det finnes veldig mange foreskjellige mamma`er og døttre. Det som er rett for deg, er ikke alltid rett for alle andre vet du;) Jeg hadde selv en veldig god opplevelse når både mamma og sambo var med på fødsel nr.1. Mamma er veeldig rolig, og gjorde meg mere rolig av og være dær. Dersom hun hadde vært en oppkavet og stresset person, hadde det nok ikke gått. Så dette er personavhengig.

  • 2 uker senere...

Annonse

Mamma til en -06 + spire: Jeg tror du misforsto meg litt..

Jeg er enig med deg i at det kan være en fin opplevelse å ha mamman sin med. Men hvordan tror du feks mamman din hadde reagert dersom det skjedde noe galt under fødselen? Hadde hun da forholdt seg rolig? Kanskje hun hadde det, men morsinstinktet er vel noe av d sterkeste og jeg tror d vil være vanskelig for en hver mor å forholde seg rolig når en fødsel går galt, eller holder på å gå galt. Jeg tror ikke det er så enkelt å se datteren ligge der å prøve å føde når ting går galt...

 

Dersom jeg hadde fått en garanti på at fødselen vil gå bra så kunne jeg også tenkt meg å hatt med min mamma. Men selvfølgelig man må se hva som er rett for en selv.

det er nettopp fordi ting gikk så galt sist at jeg vil ha med mamma. mamma har hatt 4 fødsler bak seg og er så utrolig rolig og flink når noe går galt, hun var innom med sykehus bagen og klær og mat under forrige fødsel, og fikk være der lenge nok til å skjønne at denne fødselen ikke ble lett. i en sånn situasjon blir mamma praktisk, støttende og hjelpsom, ikke hysterisk, gråtende og redd.det er mulig hun er redd og lei seg inni seg men viser det ikke.

ja, morsinnstinktet er det sterkeste som finnes men ikke alle mammaer blir sånn som du beskrev.

Alle er forskjellige, til og med mammaer med morsinnstinkt.så selv om det ville blitt feil for deg, finnes det ikke noe mer riktig for meg.

så forskjellige kan man være:)

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...