Katter og babyer...:)

[M ♥ ♂-2010]

Vi har to katter, rimelig kosesyke og selskapssyke. Den ene sover ved føttene våre hver kveld, mens den andre er i stuen og kommer når vekkerklokka ringer for 30 sekunders kos. Når døren til soverommet er lukket, blir de helt bananas begge to, og skraper villmann på døren LENGE, helt til noen åpner den. Soverommet virker derimot ikke så interessant hvis døren er åpen! (Logisk?)

 

MEN:

Rommet babyen får har lenge vært lukket igjen, og vi begynte å ha døren oppe her om dagen for at de ikke skulle være så nysgjerrige på rommet når babyen har kommet. Stue-pusen liker seg her inne, og har ligget i vinduskarmen noen ganger. Jeg lurer på - hvordan gjør dere med katt det når barnet er født? Lukker dere døren og lar det gå tid før de tolerer at de ikke får komme inn, eller "øver" dere og gjør kattene klare for forandring en stund i forveien?

[Har 2 jenter]

Ikke ta noen sjanser når det gjelder katter og barn. La aldri katten få tilgang på babyen uten tilsyn, og spesielt ikke når barnet sover.

Har dessverre skjedd en tragisk ulykke i dag, som du sikkert kommer til å lese om i media...

[M ♥ ♂-2010]

Nei det er det jeg synes er så fælt!! Vil jo ikke at noe sånt skal skje! Kommer nok til å la døren til barnerommet være lukket når babyen sover der. Og skal kjøpe sånn kattenett til vognen.

 

Huffda, hørtes ikke noe særlig ut med ulykke idag???

[proud mama]

 

Hei hei:)

 

Har en ganske lik situasjon som deg.

Har en stk innekatt som har fått lov til å være på vårt soverom hele tiden og da også sovet i vår seng. Har vi lukket døren, skraper han til at vi slipper han inn.. (siden vi leier leilighet vil jeg ikke at dørene skal bli ødelagte, derfor gir jeg meg..)

men det andre soverommet har han ikke hatt som vane å fått vært på. å iallefall ikke på natten.

vi byttet soverom slik at vi sover på samme rom som babyen i starten og har bevisst latt være å slippe katten inn på dette rommet.

Så langt har dette gått fint. ingen skraping på døren i løpet av en måned med denne ordningen.

 

Katten får heller ikke lov å være inne der på dagtid. Finner jeg han på rommet får han kjeft å springer fort ut igjen.. (har skjedd 2 ganger..)

 

Ser nå at hvis vi ligger med døren åpen på morgenen, så ligger katten utenfor i gangen å ser inn, men kommer ikke inn.

 

Kan hende at vi har en litt sær katt som jeg oppdrar litt mer som hund, enn katt, men det funker for min del ;P

 

Etterhvert blir nok vi å bytte rom tilbake å la babyen sove på det rommet katten ikke har tilgang til.. Men det er enda en stund til mtp at vi fortsatt er gravide.

 

 

Håper dette hjelper deg litt på vei.

Sikkert andre teknikker som fungerer også, men denne var den vi valgte:)

 

 

Mvh

 

[Huldretussa ' en av hver sort']

Vi hadde katt da 1.mann ble født, og har det fortsatt nå når nr.2 kommer. Katten bar "bebien" vår og pleide også å sove i senga vår. Men når jeg ble gravid, ble det slitt på dette. Tok en stund med kloring, reafsing og klaging ved døra ja... Men hun forstod til slutt at nå var den luksusen slutt. Barnerommet fungerte rom rote/lagerrom før jeg ble gravid, og katten hadde ikke tilgang til dette rommet. Fikk ikke komme inn etter av vi gjorde det om til barnerom heller. Like greit at de ikke venner seg til at dette er en del av deres territorium. Da babyen kom, var døra alltid lukket og når vi sov stod babycallen på (hørte han godt når vi var våkne). Vet om at noen bruker kattenett også på senga (finnes noen sånne "telt" til å ha over senga for å hindre at katten hopper inn, om man bare strekker en vanlig netting over vil jo denne gjerne gi etter om katten hopper oppå). Lukkede dører har fungert utmerket for oss, og katten har vært fornøyd så lenge hun fik tilfredsstilt nyskjerrigheten ved å hilse på bebi når han var våken på stua. Så vi kommer nok til å gjøre det på samme måten når den nye bebisen kommer over nyttår.