Er det noen som har barn med asperger syndrom eller vet mye om dette ?

[Anonym bruker]

Hva slags oppførsel merket dere at noe var galt på og hvordan fant dere ut dette?

[Contura]

Det er mye å si om dette emnet, men om du vil lese deg litt opp om det og ev. spørre andre med erfaring på området, kan jeg anbefale deg forumet på www.bokstavbarna.no

[Anonym bruker]

Jeg har mann og stesønn med AS. Siden jeg ikke var der da stesønn var liten vet jeg ikke mer enn jeg har fått fortalt, sånn som f.eks at han ikke snakket før han var 3. Hvor gammelt er barnet du mistenker? Hva er det du lurer på? Kan snakke masse om symptomer på eldre aspier, men ikke om bittesmå barn.

[Anonym bruker]

Min elste utredes for det. Har bare det siste før h*n nå får diagnose.

Var veldig aktiv fra fødselen av, nektet å ligge, mye våken, kolikk. Tidlig utviklet i henhold til opp på fire, krabbing,klatring, prating. Puttet ingenting i munnen før barnet begynte i bhg da h*n var tre år, spiste da sundt alt i noen år. Veldig urolig på natten, mye lyder. Trenger stramme regler. Tar lett til tårer nå, sinne.

[Anonym bruker]

Har en bror med Asperger.

 

I følge mine foreldre merket de raskt at han var annerledes. Han kunne lese før han var to(!), og hadde en enorm hukommelse på alle mulige ting, men fungerte dårlig i lek med andre barn hele oppveksten.

 

Aspergere har typisk litt dårlig grovmotorikk. Min bror var alltid "tung" i kroppen og klønete. Finmotorikken, derimot, var det ingenting i veien med, og han spiller flere instrumenter. Han lærte i det hele tatt alt mulig utrolig fort, men var lite flink sosialt.

 

Aspergere har ofte en eller to interesser de fordyper seg veldig i, og kan være monomane. De er gjerne selvstendige i lek, og søker ikke så ofte mot voksne som andre barn. Mange av dem har litt lite ansiktsmimikk.

 

Du finner mye informasjon på nettet om du googler.

[Anonym bruker]

Hun har lite sosial kontakt med de andre barna i barnehagen.Forteller ikke om ting hun ha. r opplevd eller som skal skje osv. Noe sen språkutvikling.Hun vil ikke bærsje på do osv. Litt tung i kroppen .

 

HI

[Anonym bruker]

nå ble JEG nervøs. aner ikke noe om denne sykdommen. bare kikket innom, og reagerte på det anon skrev her:

 

Min elste utredes for det. Har bare det siste før h*n nå får diagnose.

Var veldig aktiv fra fødselen av, nektet å ligge, mye våken, kolikk. Tidlig utviklet i henhold til opp på fire, krabbing,klatring, prating. Puttet ingenting i munnen før barnet begynte i bhg da h*n var tre år, spiste da sundt alt i noen år. Veldig urolig på natten, mye lyder. Trenger stramme regler. Tar lett til tårer nå, sinne.

 

dattra mi er akkurat slik... nektet å ligge(gjelder enda1år.) våken HELE TIDEN. kolikk. puttet aldri noe i munn,før nylig.. utrolig urolig om natta.våkner ofte og skriker.... er skikkelig sinna og nesten rister av sinne,og mååå bite på no.. :S :S :S :S

[Anonym bruker]

Begge mine stebarn er under utredning. Men de har ulike symptomer. Den yngste er veldig asosial, skjønner ikke de sosiale kodene, han har enorme lærevansker, går inn i seg selv og blir baby når ting blir vanskelig for han. Snakket ikke ordentlig før han var 3-4 år gammel.

Takler ikke å få mer enn 1 beskjed om gangen, dvs når det er leggetid har han problemer med å gå på do og pusse tennene alene, han "husker" ikke hvordan man gjør det, vi må fortelle han at han må ta på tannkrem, ta på vann og pusse tennene, så gå på do å tisse. Dette må vi fortelle ettersom det skjer.

Han tar alt vi sier bokstavelig, derfor misforstår han ofte og vi misforstår han. Han hiusker aldri hva han har gjort i løpet av dagen, er ofte kimikkløs utenom når han er ape. Oppi alt dette har han faktisk veldig god blikkontakt, noe de vanligvis ikke har... (9 år)

 

Den eldste har veldig dårlig blikkontakt og mumler når han snakker, så det er vanskelig å forstå han. Han har enda mindre mimikk, men i likhet med broren aper han seg ofte, da lager han grimaser.

Han er veldig smart, fordyper seg i forskjellige temaer. Da han var 4 kunne han alt om hele solsystemet. Etterhvert som han lærer seg alt om et emne bytter han. Nå går det i Michael Jackson... i sommer var det Harry Potter... Han er flink på skolen, utenom at han har vansker for å konsentrere seg i sammen med andre, skal tøffe seg osv. Men han har veldig god hukommelse, husker ting fra han var 2 år osv. Han kan lese en tekst 1 gang, så husker han den etterpå ordrett.

Det aller vanskligste med han er at han har et fryktelig temperament. Slår, sparker, spytter og ødelegger alt rundt seg. Skal ikke mye til før han får raseri anfall... Jo eldre han blir jo farligere blir han. (11 år)

 

Dette er noen av symptomene disse barna har.

 

[Anonym bruker]

Har en sønn på 14 som har hatt diagnosen adhd i 8 år.

Nå har vi endelig fått igjennom å få han utredet på nytt, med mistanke om asberger(dette er kun uttalelse fra spes ped)

Han har :enorme lærevansker 1kl nivå i mange fag, Dårlig impulskontroll, snakket sent, sleiver med språket enda, til tider vanskelig å forstå,dårlig sosial intelligens, meget følsom og veldig empatisk.

Ekstremt flink til å skru på bil, og bygger opp datamaskiner selv.

 

Om noen som kjenner asberger kunne gi tilbakemelding på om det KAN være noe i den retning eller ikke så hadde jeg blitt gllad:)

[Anonym bruker]

Litt fortsettelse fra den over her...

Ingen av disse barna klarer å sette seg inn i andres sted når det gjelder følelser. Den yngste er egentlig snill og omtenksom, men han har ikke empati. Den eldste klarer ikke i det hele tatt å forstå at andre har følelser. Begge har i tillegg noen tvangstanker, den eldste må ha kontroll på verden og han føler han eier alt og bestemmer alt. Den yngste må drikke vann før han kan sove, må pusse tennene en gang til hvis han ikke gjorde det riktig første gang osv...

 

De sliter med sitt begge to stakkar... Ikke lett dette her.

[Anonym bruker]

Trodde at noe av "cluet" med å ha asberger er at en ikke har empati?

 

[Anonym bruker]

20.53 her:)

 

Ja det trodde jeg også, det står jo det over alt

Min sønn har empati ihvertfall

[Anonym bruker]

Vanskelig å si om de har empati eller ikke, min bror hevder han har det (han er voksen nå).

 

Men de kan VIRKE lite empatiske, antagelig på grunn av de dårlige sosiale ferdighetene sine. Ofte har de merkelige måter å oppføre seg på, snakker rart, tygger på tunga, etc. Kanskje er dette fordi de ikke tar korreks fra omgivelsene slik vi gjør, de oppdager på en måte ikke at de skiller seg ut.

 

Min bror, og andre Aspergere jeg kjenner er blitt mye mobbet gjennom barndom og ungdom. Det er trist.

[Anonym bruker]

"Mine" aspergere er litt robot, altså mannen min og sønnen hans (10).

 

Sønnen mangler mimikk, men smiler og ler når ting er gøy. Det tok måneder før jeg oppnådde blikkontakt med ham. Han har særinteresser som skifter når han er utlært, og er spesielt flink med tall, og også veldig kreativ med tall. Han husker alt jeg har fortalt ham og forventer at jeg skal huske alt han sier også. Han har i perioder vært aggressiv, som da jeg og mannen flyttet sammen og han måtte lære å forholde seg til mine barn. Aggresjonen tok han ut da han kom hjem til mor, så hun trodde jo alt vi gjorde var galt, stakkars. Han går på en litt slepende måte (ser litt cool ut), litt mekanisk. Helt likt som faren. På skolen er han god med detaljoppgaver, men sliter med det store bildet. Derfor kan tverrfaglige prosjekter som krever at man ser sammenhenger være vanskelig. Han tar alt bokstavelig, men kan lære ironi på den måten at vi forklarer et ironisk utsagn og hvorfor det blir morsomt. Han klarer ikke å overføre det til andre ironiske utsagn, men kjenner igjen det spesifikke utsagnet og kan bruke det.

 

Empati er det vanskeligste. En psykolog på AS-seminar sa det på denne måten:

 

Hvis en gjeng apekatter sitter i et rom og den ene spiser en banan, vil det senteret i hjernen som reagerer når du spiser også bli berørt hos de andre apekattene som ikke spiser. Men om en apekatt har aspergers (i teorien) vil ikke han få den samme reaksjonen i hjernen. Vi kaller gjerne reaksjonen for speiling, og det er noe alle mennesker gjør. (om de ikke har aspergers, eller andre diagnoser) Når vi ser noen som skader seg, får vi den samme speilingseffekten, og føler med dem. Så ikke hos en aspie.

 

Mennesker med AS kan derfor ikke lære empati slik vi har det, men de kan forstå med fornuften, også hvordan det virker på andre når man viser empati. (kanskje det din bror mener?) De skjønner prinsippet (når de blir store), og forstår verdien av å vise empati, selv om de kanskje ikke føler det. Dette er noe jeg og mannen strever en del med. Han har veldig lett grad AS, heldigvis, men vi har mer enn nok å jobbe med. Han spør ikke hvordan jeg har det, fordi han går ut fra at om jeg ikke har det bra, sier jeg det. Han gjør ikke ting for meg, og vi kan ikke snakke ut om følelser i situasjoner fordi han må høre meg først, så trekke seg tilbake og analysere det før han kan forstå. Alle diskusjoner der han ikke får rom til det, ender i krangel, og han som går.

 

Aspergere småprater ikke, om de ikke har noe å si holder de munn, og de kan bli irritert på andre sitt "pjatt". (Tenk så mye folk flest snakker om været og ditt og datt) Men når de prater om noe de er opptatt av kan de være rene papegøyer, så du ikke kommer gjennom med et ord, de må liksom fortelle ferdig alt. Det kan være mye å utholde for oss vanlig dødelige når særinteressene bare flommer over. Jeg har lært MYE om pc for å si det sånn.

 

Litt slang: Aspergere omtales gjerne som aspier. Mange aspier er ingeniører og forskere. De kan gjerne kalle oss uten aspergers for NT - som betyr neuro-typical.

 

Det er en aspie som har mange videoer ute på youtube om det å ha aspergers og hvilke problemer han støter på. Veldig interessant, husker ikke navnet, men om du søker på aspie eller aspergers finner du ham sikkert.

 

Aspergere liker å ta på hud og bli tatt på. De er veldig vare for berøring og i måten de rører ved andre. Rett og slett elegante. En psykolog påsto også at pga av denne varheten og forkjærligheten for å ta på er de veldig gode elskere. Det er vel det ett av områdene der de ikke framstår som egoistiske (De er ganske opptatt av seg selv, og det at de føler seg veldig annerledes enn resten av verden)

 

(signerer)

 

 

[Anonym bruker]

Mye interessant her, men vet ikke om jeg er enig i alt. Noe av det ble litt for bastant for meg.

 

Aspergere er jo medlem av autismeforbundet, selv om de ikke er autister i den forstand. Men én av de tingene noen Aspergere jeg har jobbet med har til felles med klassiske autister, er at de IKKE liker berøring, altså motsatt av hva din kilde sier. Min bror har heller aldri vært spesielt fysisk av seg, ikke oppsøkt kos og sånt da han var liten. Så her er det nok forskjeller.

 

Hva angår empati er det vanskelig å "bevise" at man har empati, men jeg opplever vel at de Aspergere jeg kjenner ikke er så voldsomt empatiske, men det blir jo bare mitt inntrykk.

 

Må si jeg er litt imponert over at du går inn i et forhold med to Aspergere. Du er tøff, tror jeg.

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig grader og variasjoner innenfor Asperger-"sekken" tror jeg, og ikke tror jeg de har funnet ut halvparten av det. Så om han ikke liker berøring er sikkert ikke det annerledes. De oppsøker ikke kos i den forstand mine heller, de driver lite oppsøkende virksomhet når det gjelder alt, men om man setter seg i nærheten og stryker så går de nesten i koma hehe. Mannen forteller at han kunne stryke gutten i søvn da han var liten.

 

Da jeg gikk inn i forholdet visste vi ikke at det var to. Fantes knapt noen Aspergerdiagnose da mannen var liten. Han har vel hatt mistanke, men det ble ikke tydelig før forholdet ble alvorlig. Han kunne misforstå så mye, og bli så sinna for det. Han ville ikke engang høre meg forklare fordi hans oppfatning var "riktig." Nå er han og jeg mye mer bevisst, og det har hjulpet mye. Men det koster masse energi og fører ofte til frustrasjon for begge parter. Deilig for ham å endelig henge det på en knagg, samme for meg også. Vi ser hvilke mekanismer som fører til hva, og jobber masse med det. Han trenger mye alenetid, og det tok tid for meg å venne meg til det. Jeg er en veldig ekstrovert person og det krasjer jo litt med ham. Jeg får energi av å være sammen med andre, han får energi av å være alene. Jeg syns det er vanskelig at han skal være alene når jeg er hjemme, så jeg passer på å avtale med venninner når han får behov. Da kommer jeg meg ut slik at han får det han trenger. (jeg og for den del)

 

Jeg hadde et ti år langt forhold til en med ADD før, uten den erfaringen hadde jeg nok ikke gått inn i et forhold til en bokstavmann nå. Man må være kreativ og åpen og tenke utenfor boksen for å få det til å funke. Alle de kravene som folk her på forumet stiller til mennene sine, jeg kan ikke gjøre det. Ikke på den måten i hvert fall. Alltid tenke nytt og annerledes. Og velge kamper med omhu.

[Julelita]

De aller fleste enkeltsymptomene på asperger kan også være symptomer på andre ting eller ikke symptomer i det hele tatt. Derfor er det nødvendig med en utredning, og det er vanskelig å si om noen har eller ikke har noe uten dette. Du vil derfor ikke få svar her på om sønnen din har asperger eller ikke, men du kan selvsagt kjenne deg igjen (eller ikke) i andres historier. Poenget mitt er at dette ikke vil si noe om ditt barn og de utfordringer han har.

[Anonym bruker]

Det er sant, her må bup på banen.

[Anonym bruker]

Jeg føler at min mann er mye på samme måten som mannen til en over her.

Han misforstår så lett. Har bastante meningen om at slik er det, fordi det har han lest i en bok en gang.

Han har en enorm viten om "alt". Husker vanvittig godt. Lærer ting veldig fort.

Bortsett fra empati og sosial omgang. Der sliter vi litt enda. Det krever mye.

Mange oppfatter ham som rar, fordi han sier rare tingen ofte. Han kan godt holde enetaler om emner som opptar ham.

Han er flink til å fortelle.

Henger seg opp i detaljer.

Og all hans viten om sosiale koder hadde han lest seg til i ungdommen.

 

Han er blitt mer og mer sosialisert etter at vi startet forholdet.

Men kommer stadig med rare ting.

 

Mitt spørsmål er; hvordan reagerer omverdenen på deres aspergere?

Hvordan utredes?

 

 

Noen av medlemmene i min familie har bare bestem seg for at han er så rar at de liker ham ikke.

Ville de sett anderledes på ham dersom de visste at han hadde aspergers?

Skal ikke en asperger ha en mulighet til et "normalt" liv?

[Anonym bruker]

Min bror fikk diagnosen relativt sent, men da han omsider fikk den var det en utrolig lettelse for ham. Han hadde jo lenge skjønt at noe var annerledes med ham. Og som en annen sier, mange Aspergere er ganske bevisste på, og opptatte av at de er spesielle.

 

Det er mye som er lettere når han har en diagnose å vise til, han har jo slitt i arbeidslivet tidligere. Nå er arbeidsgivere informert, og tåler mer av annerledesheten hans, tror jeg. På den annen side er ikke en diagnose en mirakelkur. Fortsatt er det mange i hjelpeapparatet som ikke har så mye kjennskap til Aspergers Syndrom, og han har måttet sloss for å få den hjelpen han trenger.

 

Min bror har ingen nære venner, men godt forhold til familien. Han har såpass spesiell adferd at han ikke er aktuell for arbeid med kunde- eller klientkontakt, men her er det gradsforskjeller. Stadige negative tilbakemeldinger gjennom livet har ført til at han har litt angst for visse situasjoner, og han har hatt episoder med depresjon.

[Anonym bruker]

Se om du får mannen din til å ta denne testen. Den gir en god indikasjon på hvordan det ligger an. Det er særdeles vanskelig å få utredning i voksen alder, dessverre. Vi er veldig åpne om min manns diagnose, og har ikke fått annet enn positive tilbakemeldinger.

[Anonym bruker]

Glemte linken, hehe. http://www.rdos.net/eng/

 

Aspiequiz til venstre. Først skal han vurdere smileyer, dvs om tolkningen av en smiley passer på en skala. Så er det 145 spm etterpå.