ikke vår lykke nei..

[Gjest]

ja, da er jeg hjemme fra sykehuset.. ble innlagt 2 desember.

den lille jenta vår ville vist ut hun, enda hun ikke var levedyktig. var ikke stort vi kunne gjøre med den saken.. 2 desember klokka 18.16 ble lille Amalie født, og ca 15 minutter senere døde hun.. sorgen var, og erufatterlig..

det ble uvist hvordan lillegutt ville klare seg, men det virket bra, riene stoppet, og mormunnen lukket seg.. de neste dagene var nervepirrende, og jeg holdt senga.. fikk infeksjon i kroppen, så måtte behandles for det også..

5 desember våknet jeg av nye rier rundt 4 tiden på morgenen.. det bar inn på undersøkelse, og jeg hadde allerede en åpning på 3 cm, nok en gang var det ikke noe å gjøre, annet enn å føde gutten vår.. så 5 desember, klokka 06.33 ble lille Peder førdt, 25 minutter senere døde han..

 

sorgen er ubeskriverlig og uforklarlig.. er nok fortsatt ikke gått 100% opp for meg..

alt jeg nå kan gjøre er å ønske dere alle lykke til videre! ønsker dere det beste.. også kan det vel hende jeg følger litt med videre, bare for å se hvordan dere har det.. forlater ikke bim, siden vi vil prøve igjen senere :-)

[2 prinsesser + liten spire=)]

Så utrolig leit kjære deg=/ *klemmepå*

[bianchi]

utrolig trist å lese....sitter med tårer trillende...ord blir fattige...

Ta vare på hverandre. ( Dere har kanskje fått info om evt sorggruppe el.l på sykehuset...)

[gullet06]

Så utrolig trist og vondt å høre. God klem til deg.

[Gjest]

ja, vi har allerede fått kontakt med en sorg gruppe, tror vi starter på ny året.. akurat nå som julen er her, blir det familie og venner :-)

 

[Villemo -- Twins og Storebror!]

Å nei! Så utrolig trist å høre! Håper virkelig at det vil gå bra med dere etterhvert, kan ikke fatte den sorgen dere opplever nå.. Kondolerer.. :-(

[sailor m1+2prinsesser :-))]

så ufattelig trist. ja få hjelp til å bearbeide sorgen det trenger dere. Er så ufattelig lei meg for at følelsen jeg hadde om at noe hadde skjedd med deg var riktig. siden vi ikke hadde hørt noe. men håpet jo bare at du var innlagt og ikke mer alvorlig. Sorgen vil nok alltid være der men den blir til å leve med etterhvert.

STOR stor klem, mer kan jeg ikke si.

[Tussa med tvillinger]

Ord blir fattige! Så utrolig trisst å høre. Varme tanker til dere i denne tunge tiden.

[Solsikke (venter nr 3&4)]

Uff så fryktelig trist. Føler med dere.

[melina, glad mamma]

FRYKTELIG vondt å lese hva du har vært gjennom! Kjære deg, vet ikke hva jeg kan si, men kjenner at tårene presser på. Måtte dere ta godt vare på hverandre i tiden som kommer!

[4 barns mor :)]

Så forferdelig trist. Nå triller tårene her. Ta godt vare på hverandre og husk at all reaksjon på sorgen, er normal reaksjon. Skal tenne et lys for dere i kveld.

[Gjest]

takk for omtanken til dere alle.. med hjelp fra hverandre, familie og venner, så vil vi nok finne tilbake til gledene i livet, tiden kan ikke fjerne sårene, men de kan hvertfall leges..

[trude_fikk_tvillinger_mai08]

Dette var forferdelig vondt å lese. Ord blir fattige. Sender mine tanker og dypeste medfølelse og kondolanse i din og deres retning.

[johine gravid med Tvillinger!]

vil bare gi deg en klem var utrolig trist å lese.

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Så ufattelig trist,...ta godt vare på hverandre..

 

 

[*Charlee*]

Sånn skal ikke skje, det var utrolig trist å lese. Desember 06 skjedde nesten det samme med meg. Jeg ventet tvillinger og begynte å føde altfor tidlig og de kom med en ukes mellomrom. Dessverre klarte ikke guttene mine seg heller den gangen, Alexander levde da 7 timer og Sebastian 2 dager . Jeg husker den tunge sorgen og smertene, så det du går gjennom nå er fryktelig vondt. Med tiden vil det bli bedre, det er vanskelig å se det for seg nå men det vil bli bedre. Vær åpen med samboeren din og fortell ham hva du trenger. Vi gikk i en sorggruppe som ble arrangert av sykehuset, det hjalp meg veldig. Masse lykke til og hvis du vil *prate* er det bare å skrive en privat meldig:)

 

Sender en stor varm klem

[Snoopi69]

Utrolig trist å lese. Det må bare være helt forferdelig å gjennomgå. All mulig lykke til dere videre. Kommer til å tenke på dere.

Klem

[Gjest]

tar tid å svare for meg.. men takk for omtanken deres.. det verste var nok å skulle begrave sine englebarn, men nå som tiden har gått litt, så starter det å bli lettere å takle.. her prater vi nå om å prøve på nytt snart :-)

er tungt, men livet fortsatte merkerlig nok!

[Lady lovely locks]

Jeg har ikke ord. Vil du skal vite at jeg føler med deg. Historien din var gripende.

 

 

[Gjest]

hei jenter :-) håper det går bra med dere!

gir bare en siste oppdatering jeg.. for det var noen som lurte på hvordan det hadde gått så galt..

på torsdag fikk vi svarene vi har ventet på.. kom inn på kontroll, først en sjekk av meg.. alt er bra der, ingen skavanker eller problemer etter det som hendte... og resultatet etter obduksjon viser til at det var infeksjon i morkaka til Amalie, noe som gjorde at fostersekken svekket.. det er vist noe som hadde pågått en stund.. ellers var det ingen av ungen som bar noe sykdom på dette stadiet.. de var begge friske og velskapte unger.. jeg bærer heller ingen arvegen som tilsier at graviditet skal være noe problem.. er godt å enderlig sitte med papirer som bekrefter at det ikke var min feil at dette hendte...

 

vi hadde begravelsen til ungene onsdag, 2 uker etter fødsel.. nyderlig begravelse.. så nå ligger de på kirkegården, mangler bare gravstenen dems...

 

jeg og sambo har klart oss gjennom det verste nå, og forholdet er sterkere enn noen sinne... og etter mye prat frem og tilbake, er vi nå enige om at vi blir prøvere igjen i juli/august :-D (om det ikke sker noe "uhell" før den tiden) kan tro jeg gleder meg til jeg skal få gå gravid igjen! hehe.. inntil den tid, så skal jeg leke verdens beste tante! gleder meg.. :-D

[MOsl]

Må bare få si at det er helt forferdelig trist å høre om det som skjedde. Jeg er glad for at dere klarer å tenke framover og positivt, men skjønner jo at dette kommer til å ta tid å lege. Dere virker sterke, og som at dere prater og er åpne om det som har skjedd. Glad for å høre at det faktisk var en utenforliggende årsak til det som skjedde, så kan man prøve igjen uten å være redd for at noe tilsvarende skal skje. Man blir jo uansett skremt av en slik situasjon og vil være ekstra var neste gang rent ut fra hva du har opplevd, men det er i hvertfall ingen sannsynlighet for at noe galt skal skje nå. Og det skjønner jeg må være en enorm lettelse.

 

Jeg ønsker dere så veldig lykke til og alt godt. Ta vare på hverandre og ikke steng noe inne. Å snakke hjelper masse.

[kjærlighetsbarn_2010!]

Kan jeg spørre hvor langt på vei du var?

[Gjest]

jenta kom i slutten av uke 21, gutten i starten av uke 22