g-l Skrevet 7. desember 2009 #1 Skrevet 7. desember 2009 Hei! Jeg har vært sammen med samboeren min i 5 år og har et sterkt ønske om å få barn. Nesten alle mine venninner har iløpet av de siste to-tre årene fått både ett og to barn. De fleste av hans venner har også barn. Snart er det bare oss igjen... Jeg er veldig klar, men han er det ikke. Hver gang jeg prøver å bringe det på banen sier han bare vi må vente litt eller slutt og mas.Er det noen som har noen gode ideer til hvordan jeg skal få han på gli?
Anonym bruker Skrevet 8. desember 2009 #2 Skrevet 8. desember 2009 Kjenner meg så godt igjen i din situasjon! Det ble mange krangler og irritasjon om dette emnet fra min side. Sambo var ikke klar, og jeg maste og maste. Til slutt slutta jeg på prevensjon og sa at nå er det din tur å sørge for prev. Tok bare en måned, så var han plutselig bare klar:)
g-l Skrevet 8. desember 2009 Forfatter #3 Skrevet 8. desember 2009 Godt å høre at jeg ikke er aleine! Ser babyer, barnevogner og gravide mager overalt og skulle så ønske at det var meg... Så fint at du har fått han med:) Jeg har også slutta på prevensjon, for ca et halvt år siden... Men skal si mannen tar ansvar for å unngå å bli gravid ja! Jeg trodde kanskje at det ville sette i gang prosessen, men den gang ei... Min klokke tikker og jeg er redd jeg snart må gi han et ultimatum! Barn er viktig for meg og hvis ikke det er det for han så må jeg vel kanskje sette hardt mot hardt! Men på den annen side, jeg vil jo ikke tvinge fram en baby heller. Det er jo faktisk noe man må være to om! Og noe man skal glede seg til!
Tarzan06 Skrevet 8. desember 2009 #4 Skrevet 8. desember 2009 Hei! Skjønner godt hvordan du har det, har vært der selv. Det ser ut som alle andre har det man selv ønsker seg så sterkt. Det var jaggu meg søte små babyer og store mager overalt :-( Nå er jeg separert. Og jeg ser IKKE kjærestepar overalt, for det betyr ikke SÅ mye for meg. Derimot er det veldig sårt å se (blivende) fedre som gleder seg og er veldig opptatt av babyer. Skulle egentlig ønske jeg hadde gitt ham et ultimatum for lenge siden, for klokka tikker fortere og fortere! Jeg vil bare gjøre deg oppmerksom på at man faktisk ikke MÅ være to om å få en baby! Sjekk ut donordebatten her inne, mange spreke jenter der som selv tar ansvar for sitt ønske om å få barn. Hvis jeg hadde tenkt alvorlig på denne muligheten litt tidligere, så ville jeg nok ikke vært separert nå, men hatt (minst) et barn i skolealder! Men jeg var (er) glad i ham, og ville ha HANS barn. Du skriver ikke hvor gammel du er, men ikke gå i samme fella som meg. Jeg ventet og ventet, og trodde han ville det samme som meg bare han fikk litt tid på seg. Ellers burde han jo sagt fra mye tidligere! Han har nå passert 40. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan man kan si at man elsker en person, og samtidig nekte henne det hun ønsker seg mest av alt i verden? Det var jo tross alt ikke en fiks idé jeg plutselig fikk en dag, men noe jeg alltid har ønsket meg, som alle vet om. Jeg ville helst gifte meg og fikse opp huset før vi fikk barn. Han fridde og snekret, men påstår likevel at han ikke tenkte over baby-spørsmålet før vi giftet oss! Mannfolk er noen rare vesener... Presten burde nok lagt til et spørsmål etter "Vil du ha denne mannen/kvinnen som hos deg står?": "Er dere begge enige om hvorvidt dere ønsker å få barn eller ikke?" *Stor trøsteklem* fra meg, og lykke til!
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2009 #5 Skrevet 9. desember 2009 Hei hei, står eller har kanskje stått i samme situasjon som deg. Mannen er endelig på gli!! Men det er først etter at vi ble uplanlagt gravide og mistet. Nå har han vel skjønt hvor mye dette betyr for meg.. Jeg har sagt at dersom vi ikke blir enige om dette så går jeg. Jeg har nemlig ventet på han i 2 år. Vi har vært sammen i 7 år, men det er liksom bare de 2 siste jeg har kjent at jeg har vært klar. Og 2 år er nok!! Jeg ser babyer, mager og lykkelige foreldre overalt. Jeg gråter når jeg legger meg, ønsker meg så sterkt et barn.... Jeg har forklart han hvor mye dette betyr for meg og at jeg tror jeg er villig til å forlate han om vi ikke blir enige... Når jeg tok det opp med han for 2 år siden sa han at om ett år burde noe begynne skje... Nå har det altså gått 2 år, han er enda ikke på prøvestadiet. MEN nå har vi nylig hatt sex uten prevensjon.. Så han begynner vist bli klar selv om han ikke sier det :-) Jeg er forresten 32 år og er enig med deg om at vi er to om dette. Jeg vil ikke lure han, jeg vil at vi skal glede oss om dette sammen. Jeg gleder meg sååå til å se HAN som far. Så jeg håper at dette kan bli måneden hvor det klaffer :-) Vil vel bare anbefale deg om å ta dette forsiktig opp, forklare hva du tenker og føler.... Masse lykke til, du er ikke alene!!
g-l Skrevet 10. desember 2009 Forfatter #6 Skrevet 10. desember 2009 Så trist å høre at det gikk til separasjon! Men jeg skjønner deg godt, for når barn er viktig for den ene og ikke den andre så må man jo ta et valg! Jeg hadde også en plan om at vi skulle gifte oss først. Men nå har det drøyd så lenge at jeg har sagt at bryllupet kan vente, men at barn vil jeg ha! Enig med deg om at presten burde at et tilleggsspørsmål angående barn! Min samboer sier jo at han vil ha barn. Men ikke nå. Jeg har prøvd å spørre om når snart er, men får ikke noe svar. Vi har hatt en ordentlig prat hvor han faktisk lot meg få si hvor mye barn betydde for meg. Før det fikk jeg bare høre at vi hadde prata om det mange ganger. Men det var jo ikke sant, for jeg fikk aldri sagt mer enn baby før jeg ble avbrutt. Nå har vi hus og begge er i fast jobb. Skjønner ikke hva mer vi skal vente på. Og ja, jeg vet at det finnes donorer, men det er ikke aktuelt. Jeg vil at min samboer skal bli far til mitt barn! Jeg er ordentlig usikker om dagen og lurer på om jeg bare skal pakke sakene mine og flytte. Dette tærer så på både meg og mitt forhold til han at jeg vet ikke hvor lenge det holder. Jeg orker ikke å være den som maser lenger. Og hvem er han til å nekte meg det jeg ønsker meg mest av alt? Dette ble et langt svar! Håper mannen som vil ha barn med deg dukker opp snart så du får ønsket ditt oppfylt:) Lykke til og trøsteklem tilbake!
g-l Skrevet 10. desember 2009 Forfatter #7 Skrevet 10. desember 2009 Hei! Og takk for omtanken! Er på en måte godt å vite at man ikke er den eneste som har en mann som ikke er klar! Så fint at du har fått din på gli:) Da krysser jeg fingrene for at det klaffer fort! Håper min også snur snart! Har skrivd det øverst på ønskelista mi til jul! Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå