Hei. Har noen spm ang downs syndrom og syndromer i det hele tatt

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har skrevet tidligere her.

Jeg har ikke lest alle svarene dine, men hvis du virkelig er bekymret skal du ikke slå deg til ro med en kromosomtest. Fordi: hva var det de tok prøve av? de fleste kromosomprøver tar av noen få spesifikke syldommer- feks dows, Fragilt X osv. ( Kalles for FISH gjøres på grunnlag av mistanke om bestemte kromosomdelesjoner) Dette tok vi først og fikk vite at alt var bra med barnet vår. Men dårlig vekst og matlyst gjorde at vi presset veldig på og til slutt testet de ved hjelp av noe som heter cytogenetisk genomisk hybridisering (CGH), dette er en mye bredere test og det var først når vi fikk dette at barnet vårt fikk en diagnose. Det tok mange uker å få svar...

 

kan være at du ikke mistenker noe galt, men for dere andre som har mistanker kan dette være greit å vite.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke det:)

 

Jeg mener fortsatt at du skal høre på magefølelsen din, og be om hjelp:)

 

Der var nok av de som sa til meg at jeg var litt hysterisk, men for vår del så hadde jeg rett og var slett ikke hysterisk da jeg valgte å skaffe hjelp. HS er første stedet du går, og be om henvisning videre. Begrunn ønsket ditt både med de vanskene du føler dere har, og også det at barnet var prematur. Det er jo en kjent sak at premature kan få vansker senere, så å ha et støtteapparat er ikke dumt i tilfelle der er noe:)

[Anonym bruker]

Hei igjen

 

Vi fikk beskjed om at vi var hysteriske foreldere og måtte sette pris på dette fantastiske lille barnet vi hadde fått. Den dagen vi fikk diagnosen ba sykepleieren meg om unnskyldning.

 

Ikke gi deg og få en sikkelig utredning- du vet best. Om det så er at det ikke er noe, ja da kan du slå deg til ro med det- etter grundig og proffesjonell utredning.

 

Ikke bry deg om hva andre sier over her- du vet best-du er mor. Folk rundt meg mente jeg var hysterisk, men jeg hadde også grunn til å være det..

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke uttale meg om det med utseendet, men eldstemann var 14,5 mnd før han tok sine første skritt. Min venninnes datter var nesten 18 mnd. Alt er innenfor normalen.

 

Yngstemann her gikk tidlig, men snakket veldig sent. I dag er han 2.3 år og nå først begynner ordene å komme ordentlig.