Da har jeg endelig født, 7 dager over termin. Nesten styrfødsel

[lille frø, mor til to]

Sent på lørdagskvelden kjente jeg noe som kunne vært en ri. Etter en stund kjente jeg det igjen og da skjønte jeg at nå kom jeg til å føde det neste døgnet. Rett etterpå skulle vi spise kveldsmat, men da kom riene så fort at nå måtte vi bare kjøre til sykehuset.

Da jeg skulle bli undersøkt kom riene tett som hagl. Jordmor forklarte at jeg hadde alltid pauser mellom riene. Da vi skulle ta blodtrykket kom riene hvert minutt og vi fikk ikke målt blodtrykket. Jeg skrek ut "EPIDURAL!!!!" Hun skulle sjekke åpninga, den var 1 cm, men åpnet seg til 2 mens hun kjente. Etter 20 min kom den etterlegnente epiduralen og da hadde jeg fått en åpning på 7 cm.

Det var som å komme til himmelen!!!! Ingen sterke smerter lenger, bare ren glede og nytelse for at fødselen var i gang.

Ingen vits å forklare smertene før epiduralen, men at jeg brølte og rope er helt klart. Brølte alt jeg klarte, stemmen min var et bevis på at jeg fremdeles var i livet. Ja og pauser mellom riene...He he, nei det hadde jeg ikke.

Riene roet seg ned og jeg hadde et fint forløp til selve pressriene. Jeg ble syk med feber og fikk antibiotika og litt saltvann.

Pressriene kjente jeg veldig godt. Kjentes ut som jeg ville drite, så jeg forklarte så godt jeg kunne at jeg måtte på do og kunne ikke presse. De lo godt og sa det var hodet til babyen.

Må si det var sykt og ligge å presse med bæsjetrang rett forran ansiktet til jordmor. Men etter 15 min med pressing kom verdens vakreste pike til verden. Helt blå som en smurf.

Vi ble sent til Ullevål etterpå på grunn av at jenta hadde fått infeksjon.

Der ble vi tatt hånd om og nå er vi begge friske.

Nå hører jeg lillsnupp klynke etter mere melk.

Livet er strålenede!!!