Andre som har fått DVT (blodpropp) etter fødsel?

[Dane]

Jeg har nettopp kommet hjem fra sykehuset etter behandling av trombose i leggen, låret og i bekkenet. Det virker som alt går bra og nå er det bare å følge opp medisineringen.... Men det har vært tøffe tak fysisk og ikke minst psykisk.

 

Noen andre som har vært gjennom noe liknende? Merker jeg har et behov å høre med andre hvordan de har opplevd en slik situasjon....

[Dane]

Dytter jeg...

[Dane]

og jeg dytter enda en gang....

[fjollefrua]

Jeg har ikke hatt det selv, men både min mor og mormor hadde det.

Mormor fikk det i svangerskapet, og mamma fikk det etter keisersnitt noen dager etter fødsel.

De oppdaget det relativt kjapt med mamma, og fikk stoppet det før det gikk for langt. Men hun sier det var en påkjenning for kroppen, spesielt i ettertid psykisk da hun var redd for at det skulle skje igjen.

Dette er genetisk, og når jeg gikk gravid så fikk jeg blodfortynnende for å forebygge. Brukte fragmin hele svangerskapet, og 6 uker etterpå.

Nå har jeg operert foten, og jeg fikk fragmin igjen.

 

Men det er viktig at du husker på dette selv, og at du eventuelt utredes for leiden eller apc resistens hvis du ikke allerede har gjort det.

[Dane]

Det er en bindevevsykdom som antagelig er årsaken hos meg. Jeg ble ekstra fulgt opp både i det første svangerskap og dette. Ved det første svangerskap ble det tatt utvida blodprøver med tanke på fragminbehandling, men negativt. Det trodde jeg ble gjort ved det andre svangerskap også, men tydeligvis ikke.... 6 uker etter fødsel ble jeg dårlig med feber og høy CRP - mistanke om infeksjon og ble satt på antibiotikabehandling i intravenøs i fem dager... Ble dårlig igjen...tilslutt skjønte jeg at det var blodpropp da hele beinet ble hovent og vondt. Så det tok tid før det ble oppdaget = gamle propper... Men fikk den beste behandling på Riksen. Det går bra nå.... Jeg fullammer den lille gutten min nå. Klarte å pumpe meg såpass at jeg ikke mista melken.

 

Men det er som du sier; det er tøft psyksik, for du blir litt redd. Itillegg var behandlingen på Riksen ganske tøff. Jeg gråt mye, men det var bare sunt å få det ut. Og det var fantastisk sykepleiere der som visste hvordan de skulle håndtere pasienter som var psykisk nede!

 

Nå går jeg hjemme med støttestrømpen min og Marevanen min. Går til fastlegen hver uke. Og mannen min har tatt pappaperm siden jeg er sykemeldt.... Og vi pusler litt med jula da... ;-) Så egentlig koser vi oss, men tankene om det som har skjedd er der. Så derfor hyggelig å prate med andre som har vært igjennom noe liknende... :-)

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Jeg fikk blodpropper i beinet etter fødsel med junior..

 

Synes det var en fryktelig tøff tid.. En nyfødt baby hjemme som jeg ikke klarte å ta meg av pga jeg gikk på krykker.. Heldigvis fikk mannen vært hjemme slik at han hjalp til..

Mine foreldre stilte også opp når som helst, og de passet han når jeg var på kontroller opptil 3 ganger i uka..

 

Nå er jeg 11 uker på vei på nytt, og har begynt å ta sprøyter to ganger daglig..