Hvem vil vere snill å hjelpe meg? :)

[Gjest]

Heihei

 

Jeg lurer på en ting.. Jeg ligger nå på sykehus, fødte jenta mi søndag den 29.11 klokken 02:10 ( førstefødte, liker å skryte over fødselsdatoen og klokkeslettet ).. Så hun er nå snart en uke gammel... I hele dag har vi ligget inne på rommet på sykehuset, og hørt på en liten baby noen rom bortenfor oss som har skreket mye.. Og da mener jeg MYE.. Det høres ut som om barnet har det skikkelig vondt, og da begynte jeg med en gang å tenke på kolikk/luftsmerter.. Barn som skriker og skriker og skriker uten at jeg får roet dem ned, er noe som er ødeleggende psykisk for meg.. Jeg klarer rett og slett ikkje det.. Så nå skal jeg gjøre ALT som står i min makt for at jenta mi ikke skal få kolikk... Kan starte med å si at hun er en veldig rolig baby, skriker bare når hun er sulten eller trenger ny bleie, ellers er hun kjempesnill. Er født i uke 36 + 4 pga svangerskapsforgiftning... Jeg hadde selv kolikk som barn, og skrek da fra 6 til 12 hver kveld i 3 mnd, som mine foreldre sier..

- Hva er det beste man kan gjøre for å unngå kolikk/luftsmerter?

- Noe moren bør spise/ikke bør spise?

- Er det noen grense for når barnet har små sjangser for å få kolikk?

- Jeg har hørt at innen barnet er 3-4 uker gammelt, er det mest fare for kolikk.. Dersom barnet får kolikk i feks uke 3, vil den da stoppe i uke 4, eller vil den fortsette i kanskje 2-3 mnd framover?

 

Hadde satt VELDIG stor pris på om noen kunne ha svart meg.. Syns så ufattelig synd i foreldre som har kolikkbarn, der de vet at ungen deres har vondt, og at det ikke er noe en kan gjøre.. At foreldre som har kolikkbarn ikke kaster seg ut for verandaen eller blir funnet dinglende fra ett tau, syns jeg rett og slett er beundringsverdig.. Etter å ha hørt på denne babyen noen rom bortenfor idag, så vil eg bare si til dere som har og har hatt kolikkbarn: Dere er KJEMPEFLINKE! Beundrer virkelig dere som klarer og holde ut med skrikingen i time etter time etter time!

 

Jeg merket at jeg holdt på å bli tullerusk i hodet etter babyens 2 time med skriking, så folk som hører på dette opp til flere timer per dag, må jammen ha mye å gå på.. Skal slutte å rose kolikkbarn-foreldre opp i skyene nå, for jeg blir aldri ferdig med å si hvor mye jeg beundrer dere om jeg ikke stopper nå...

 

Men virkelig, ta til dere det jeg skriver!

 

Takker på forhånd for gode råd og svar

[Anonym bruker]

Vel, jeg aner ikke om det er noen måte du kan forebygge kolikk, det kommer jo av at tarmene til de nyfødte ikke er godt nok utviklet til å tåle det de får i seg via melken så godt.

 

Min datter hadde kolikk, men heldigvis ikke av de verste, det vil si, hun skrek vel ganske så mye minst 3-4 kvelder i uken til hun var 3-4 mnd gammel. På det meste 5-6 timer i strekk.

 

Det er utrolig hva man holder ut når det gjelder ens eget barn. Ja, det er slitsomt å høre på skrikingen og aldri kunne sette seg og slappe av fordi man hele tiden må styre på med barnet for å prøve å roe det ned mest mulig. Men det verste syns jeg var å vite at HUN hadde så vondt og at hun mest sannsynlig måtte ha det et par måneder til....uten at jeg fikk forklart henne at "det blir snart bedre". En annen ting som irriterte meg litt var alle blikkene og kommentarene jeg fikk da vi var ute og trillet eller handlet (ja, jeg måtte jo ut litt også). Folk sier mye rart og tenker seg ikke alltid like godt om

 

For min del hjalp det å kutte ut melkeprodukter og være forsiktig med sterk mat og løk bl.a. men alle barn reagerer forskjellig så det er like greit å prøve alt og heller kutte ut det hun reagerer på. Sannsynligvis får hun ikke kolikk (er det ikke en av ti) men kan likevel få "kolikksmerter" av visse matvarer, det finner du ut av.

 

Kolikken kommer vanligvis innen babyen er ca 1 mnd gammel og varer gjerne til 3 mnd alder, men kan i mellomtiden også bli bedre ved endring av mors kosthold bl.a.

 

PS Det er mer slitsomt å høre på andres barn enn ditt eget tror jeg..... Og uansett hvor mye skriking man må gjennom, så er det utrolig hva man "glemmer" når det er over. Faktisk husker jeg ammeproblemene i starten nesten som mer slitsomme enn skrikeperioden. For da gjorde jeg ikke annet hele døgnet enn å pumpe, mate, vaske, sterilisere og trene på å amme...i kolikktiden fikk vi da også masse tid til kos når hun var rolig, og mye nærhet også når hun skrek