Anonym bruker Skrevet 4. desember 2009 #1 Skrevet 4. desember 2009 Hei alle sammen. Jeg ligger nå i sofaen og "ruger" så godt jeg bare kan. Jeg dro på vekstkontroll på sykehyset fordi magen vokste dårlig. Der fikk jeg påvist vekstavvik på -22% og litt stigende blodtrykk. Morkakesvikt er visst diagnosen. Jeg er 28+4 idag. Babyen var beregnet til ca 950 g i 27+4, det var forrige måling. Er det noen som har noen erfaring med vekstavvik, og hvor stort avviket kan være før de må gripe inn? Jeg sitter her og forsøker å lese meg opp på premature barn, men vet liksom ikke helt hva jeg kan forvente meg... Jeg skal til ny ultralyd om 6 dager og vil da være 29+3. Noen med erfaringer å dele? Kjenner at jeg er ganske bekymret.
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2009 #2 Skrevet 5. desember 2009 Hei. Jeg har ikke erfaring med vekstavvik, men jeg vil bare si at jeg fødte i uke 27+1. Fikk premature rier, men ingen fant ut hvorfor. Babyen var 887 gram, og jeg fikk vite at han var stor for "alderen". Vi var på sykehuset i 3 måneder, på grunn av at han slet med å ta opp nok oksygen selv, lå på cpap, og han måtte ha hjelp til å spise. Men siden han ble født før uke 28, var han ekstremprematur, og lungene er mye mer modne etter uke 28 sa de til meg. En jeg kjenner fødte i uke 28, og de var ikke innlagt like lenge som oss. Gutten min er nå blitt 1 år, og det går veldig bra med han. Henger litt etter andre ettåringer i utvikling, men spiser veldig bra, og er på nivå med andre på 9 måneder, som han er korrigert. Ønsker deg lykke til:)
Silje789 Skrevet 7. desember 2009 #3 Skrevet 7. desember 2009 Hei Det er bra du ligger. Det beste er om du har noen hos det til å gjøre absolutt alt. Vekstavvik på -22% er ikke så mye heldigvis. Jeg hadde -23% noen uker så gikk det til -31%. Da sa legene at de måtte gripe inn når som helst. Ble da sjekket annen hver dag for og se hvordan hun hadde det bra og måtte inn på sykehus om jeg kjente dårlig med spark. De ser etter trivsels tegn og prøver å finne ut om eller når barnet har det bedre utenfor magen. Hvor høyt er blodtrykket ditt på?
Anonym bruker Skrevet 8. desember 2009 #4 Skrevet 8. desember 2009 Hei, og takk for svar dere to. Jeg prøver så godt jeg kan å slappe av, men helt sofagris greier jeg desverre ikke å være. Ikke ligger det i min natur, og ingenting er jo klart til babyen. Vi hadde jo gooood tid, og pappaen er langt borte.... Men jeg prøver virkelig. Blodtrykket mitt var 140/84 sist. Ikke så veldig høyt, men jeg begynte målingene på 106/62 så stigningen har vært høy. Babyen er betydelig roligere det kjenner jeg, men jeg kjenner liv med jevne mellomrom. Det som før kjentes som spark er nå mer rolige bevegelser. Han går vel på sparebluss inni der, og forholdsvis lite fostervann har han visst også. 2 dager til kontroll, jeg prøver å ikke bli hysterisk og stole på at de har kontroll og har vært med på dette før. De har ikke gitt meg lungemodningssprøyte enda... Vet dere om det er mest sannsynlig med keisersnitt?
Anonym bruker Skrevet 8. desember 2009 #5 Skrevet 8. desember 2009 Jeg fødte vaginalt, det kommer ann på om babyen ligger med hodet ned, og om den tåler riene. Men min fødsel kom i gang av seg selv, jeg vet ikke hvordan det er hvis de må sette den i gang. Hvis de skal gripe inn hos deg, vil jeg tro at de planlegger det slik at du kan få lungemodningssprøyte først. Hilsen anonym 13:08
KR0705 Skrevet 8. desember 2009 #6 Skrevet 8. desember 2009 Hei. Jeg fikk en liten gutt for 1 år siden i uke 29+0. Han veide 990gram og var 35 cm lang. Jeg ble lagt inn på sykehuset i uke 28+2 pga SF. Vi fikk beskjed på sykehuset at det var ikke vekta som hadde mest å si,men hvordan babyen har fått utviklet seg. Jeg fikk lungemodningssprøyte før han kom. Jeg fikk beskjed om at de helst tok KS når de var så små siden babyen ikke trenger "stresset" og belastningen en vanlig fødsel kan gi. Men er nok noe annet med premature rier kontra "sykdom". Min lille gutt er frisk og rask, er kor 9,5 mnd, krabber, står på egenhånd og går rundt bordet. Det blei 8 uker på sykehuset før vi endelig fikk han med hjem. Lykke til
Mamsen til AT:) *prøver igjen* Skrevet 8. desember 2009 #7 Skrevet 8. desember 2009 Hei:) jeg fikk en liten gutt 21.august i år,egentlig termin 14.november,så han er født i uke 28+1... Vannet gikk plutselig en natt,ble lagt inn neste kveld,og dagen etter igjen var han ute. de klarte altså ikke å stoppe riene,hadde også fåt tlungemodningsprøyter. Han veide 1360 og var 36 cm. legene syns han var stor til å være i denne uka. Han hadde cpap på romluft, og ellers ingen komplikasjoner.Vi var på sykehuset i akkurat 7 uker.. Når de skal begynne å spise selv,og lære seg dette,så kan det være en vanskelig tid.Men dette er jo pga at systemet ikke er ferdig,og tenk så mye de må lære før de egentlig skal det.. Anbefaler to bøker : Når barnet er født for tidlig... og: Å være foreldre til et for tidlig født barn. Lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2009 #8 Skrevet 10. desember 2009 Hei alle sammen. Først og fremst - takk for alle svar og gode ønsker. Her er en liten oppdatering. Ungen har ikke fallt av noe mer på vekstkurven, men sirkulasjonen er dårligere. Jeg må nå inn til kontroller 2 ganger i uken, og om det blir dårligere nå så legges jeg inn. Jeg fikk første lungemodningssprøyte idag, neste får jeg i morgen. Jeg syntes ikke at de hørtes så veldig optimistiske ut idag. Så, jeg hadde håpet på et 2010 barn, men det ser dårligere ut nå. Men - jeg er kommet til 29+3, og på mandag så får jeg et 3tall først :-)
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2009 #9 Skrevet 10. desember 2009 Heia, Det er så merkelig å lese innlegget ditt, for for ett år siden lå jeg på sykehus med svangerskapsforgiftning. Jeg hadde forventa en februar 2009-baby, men skjønte etterhvert at legene ikke trodde det ble slik. Jeg begynte å ane tegninga da de faktisk ga meg lungemodningssprøyter. Man får litt vondt av å tenke på at barnet skal komme før tiden.. Det som likevel er bra, er at du allerede har passert uke 28. Ettersom jeg forstår, så er det et skille mellom prematur og ekstremprematur.. Jeg ble innlagt i uke 31, og samme dag som jeg passerte uke 33 i svangerskapet valgte de å sette i gang fødselen. Jeg tror det var fordi JEG var i dårlig form, for babyen hadde det bra. De hadde snakka keisersnitt hele veien, så jeg ble ganske satt ut av at jeg skulle føde likevel. Babyen var estimert til å være ca. 1800 gram, men viste seg bare å være 1340 g ved fødsel. Tror de hadde valgt annerledes hvis de hadde visst det, men det gikk jo heldigvis helt fint. Hos oss har alt gått superbra. Babyen pusta selv og måtte bare vokse og lære seg og spise, og nå er det bare noen dager til vi feirer ettårs bursdag :-) Dersom du har mulighet for å få omvisning på prematuravdelingen, så anbefaler jeg det.. Da vet man litt mer om hva som venter. Lykke til! Jeg krysser fingrene for at du slipper å føde på enda ei stund :-)
lille sprelle Skrevet 12. desember 2009 #10 Skrevet 12. desember 2009 Selvfølgelig har du grunn til å være bekymret. Ingen av oss ønsker å føde pre-og dysmature barn. Det er mye arbeid. Særlig dysmature er veldig sultne frem til de "tar igjen" det tapte MEN Det går som regel bra! Fint at du ligger og "ruger", men jeg hadde snakket med dem ifht om du bør bruke blodfortynnende. Selv fikk jeg blodpropp av "rugingen" og det er ikke noe du ønsker. En liten ting til: Har aldri hørt noe annet en at nyfødtintensivene rundt omkring er kjempeflinke! Det er gjerne de mest dedikerte medarbeiderne som jobber der og du og barnet blir godt tatt vare på! Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2009 #11 Skrevet 20. desember 2009 Da er lillegutt født. Enda mer dysmatur enn de trodde. 30+0 og bare 950g. Ikke store skrotten, men en sterk og fin gutt alikevel. Ligger med CPAP, men greier seg godt uten i perioder. Ingen store problemer på oss så langt, og jeg er optimist på våre vegn. Ingen tvil om at han det bedre på utsiden med så lite næring som han fikk i magen. Da har vi innledet et lengre sykehus opphold og er godt igang med pumping og kenguruliv. Dette tror jeg at kommer til å gå bra :-)
Min *lille* prins*er stor* Skrevet 20. desember 2009 #12 Skrevet 20. desember 2009 Gratulerer så masse med den lille prinsen, dette kommer til å gå så fint:) Ønsker dere masse lykke til!
♥♥♥ Skrevet 21. desember 2009 #13 Skrevet 21. desember 2009 Gratulerer med poden! Kjenner meg igjen med kenguru og pumping. Håper alt går bra med dere alle sammen!
Noah 08. Skrevet 21. desember 2009 #14 Skrevet 21. desember 2009 Gratulerer med lille prinsen:) Min var ikke dysmatur,men født i uke 30+4,vi lå 9 uker på sykehus med respirator/cpap. Dette går nok helt fint:) Det viktigste er jo at barna lærer seg og puste selv og legger på seg,så får man ta tiden til hjelp.
Gjest ✿✿06 Skrevet 4. februar 2010 #15 Skrevet 4. februar 2010 Gratulerer så masse på etterskudd!:-) Håper alt går bra med gutten din? Det hørtes ut som en god start tross alt. Min minste tvillingjente var 715 gram i uke 29, nesten 50% dysmatur. Fremdeles en liten jente, 3 år og 9 kg, men hun er frisk som en fisk:-)) Lykke til videre! Hadde vært gøy om du kom tilbake med en oppdatering etterhvert!
Prøvigjen Skrevet 14. februar 2010 #16 Skrevet 14. februar 2010 Gratulerer på etterskudd. Går det fortsatt fintmed dere? Jeg er mor til ei jente på snart tre år. Hun ble født i uke 25+6, pga at vi mistet tvillingsøsteren (i magen). Da startet også fødselen:( Hun var 906 gr og 32,5 cm lang, så de mente hun var stor til å være født SÅ tidlig. Det var en tøff tid, men du verden så sterk de er - og så flinke de er på nyfødt avdelingene!! I dag er hun frisk og rask. Går i barnehagen og fungerer topp!) Meget sjelden syk. Hadde feber her om dagen, men tror det er ett år siden sist (og da kun pga at hun fikk vaksine;-).. Masse Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2010 #17 Skrevet 15. februar 2010 Hallo igjen og takk for all hyggelig respons, det er jeg som er trådstarteren :-) Her går alt helt fint. Vi ble utskrevet for 10 dager siden og koser oss stort hjemme. 7 uker og 3 dager ble vi værende på sykehuset. Alt har gått fantastisk bra. Han er fortsatt en liten gutt, 2400g nå og ti dager igjen til termin. Foruten litt småproblemer med fordøyelsen så har han kommet seg gjennom dette helt uten komplikasjoner. Han trengte litt CPAP på romluft til å begynne med, men ikke lenge. Han får maten sin på flaske fordi han ble aldri særlig flink med amming. I tillegg trenger han litt tilsettinger i melken så da blir det flaske alikevel. Personalet på sykehuset var helt fantastiske, både dyktige og utrolig fine mennesker. Tenk om jeg hadde visst hvor bra dette skulle gå, så mange bekymringer jeg kunne unngått :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå