Alenemor med hund

[Gjest]

Jeg har en superflott Gordon Setter valp på 5 og 1/2 mnd. Hun er snill og flink, men har, som Settere ofte har, enorme mengder med energi og jeg er enormt glad i henne!!

 

Etter at jeg oppdaget at jeg var gravid har jeg vurdert litt (etter press fra familien) på å omplassere henne. Jeg er nå i uke 21 og er fortsatt frisk og rask, men man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe og hvor mye tid hun vil få når babyen kommer. Hadde det vært en eldre hund så hadde det ikke vært noe problem, men en såpass ung hund (hun vil være 11mnd. når babyen kommer) trenger mye trening, trim og mosjon. Tenker spesielt på at jeg skal ha tid til å trene med henne slik at hun blir en god og bra hund - noe hun allerede er på god vei til å bli:)

 

Jeg kan ikke sette hunden foran babyen og som alenemor så vil selvfølgelig babyen komme først. Og da er jeg redd for at hunden ikke vil få det hun fortjener og at hun kanskje har det best hos andre.

Familien min mener også dette og det er nok de som "pusher" mest på at jeg skal omplassere henne. Og noen ganger så føler jeg at jeg må gi hunden bort fordi familien min vil det og for at de ikke skal bli sinte for at jeg beholder henne.

 

Problemet er at jeg vil ikke, jeg har ikke lyst og jeg ønsker ikke å gi henne bort. Hun er så god en hund!!

Men samtidig så vil jeg det beste for hunden, for babyen og for meg. Det er vanskelig.

 

Er det noen her som har erfaring med å være alene med barn og ha hund. Jeg trenger litt synspunkter for jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre....

[Anonym bruker]

Som VALP underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn. Når jeg hadde vært ´uartig´ sa du til meg med løftet pekefinger ´hvordan kunne du gjøre det?´, men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.

 

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig, fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi arbeidet sammen på saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykte nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om, at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen, fordi ´is er dårlig for hunder´, sa du), og jeg tok lange lurer i solen, mens jeg ventet på, at du skulle komme hjem sent på dagen.

 

Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn. Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærestesorg og skuffelser, skjente deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet meg av glede når du kom hjem, og da du ble forelsket.

 

Hun, som nå er din hustru, er ikke et ´hundemenneske´ - allikevel ba jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.

 

Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesenene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for, at jeg kunne komme til at gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en ´kjærlighetsslave´.

 

Etterhvert som de vokste opp, ble jeg deres venn. De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp på vaklende ben, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn - for dine kjærtegn var nå så sjeldne - og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen.

 

Det hadde vært en tid, hvor du - hvis noen spurte deg om du hadde hund - tok et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart ´ja´ og skiftet emne. Jeg er gått fra å være ´din hund´ til ´bare en hund´, og du brydde deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg.

 

Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse. Du har truffet den riktige beslutning for din ´familie´, men det var en tid, hvor jeg var det eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen, inntil vi ankom til internatet. Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet. Du utfylte papirene og sa ´Jeg vet, du vil finne et godt hjem til henne´. De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med ´papirer´. Du var nødt til riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek ´Nei, pappa! Du må ikke la dem ta min hund!´ Og jeg ble bekymret for ham og for, hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig at ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline, du skulle nå, og det har jeg også nå. Da du var gått, sa de to koselige damene, at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien , men ikke hadde gjort noe forsøk på at finne et annet godt hjem til meg. De ristet på hodet og sa ´Hvordan kunne du gjøre det?´

 

De er så oppmerksomme ovenfor for oss her på internatet, som deres travle hverdag tillater. De fôrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.

 

I begynnelsen, når noen gikk forbi min løpegård, sprang jeg til forsiden i håpet om, at det var deg - at du hadde skiftet mening - at det hele bare var en vond drøm … eller jeg håpte, at det i det minste ville være noen, som brød som om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså, at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene, der - uvitende om deres egen skjebne - boltret seg fram for at få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjørne og ventet.

 

Jeg hørte hennes steg, da hun kom etter meg sist på dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et vel signet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa, at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det, det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.

 

Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer, veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte, som jeg alltid visste, hvordan du hadde det.

 

Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn.

 

Jeg slikket henne på hånden på samme måte, som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden.

 

Profesjonelt stakk hun nålen inn i min åre.

 

Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp, la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet ´Hvordan kunne du gjøre det?´

 

Kanskje forstod hun mitt hundespråk, for hun sa ´unnskyld´.

 

Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller ville skulle klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted.

 

Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke, at mitt ´Hvordan kunne du gjøre det?´ ikke var rettet mot henne

 

Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på.

 

Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Må alle i ditt liv alltid vise deg så stor lojalitet.

 

R.I.P

 

Skrevet av : Jim Willis 2001

 

 

En liten beskjed fra forfatter:

Hvis ‘Hvordan kunne du’ brakte tårer til dine øyne når du leste det, som det gjorde med meg, er det fordi dette er virkeligheten til millioner av husdyr hvert år. Avgjørelsen man tar ved å tilføre et husdyr inn i familien er gjeldene livet ut. Dyret fortjener vår kjærlighet og omsorg, pleie og stell.

Vær så snill å bidra til at flere gjentakelser av historien uteblir. Tenk deg nøye om før du henter hjem et husdyr!

 

 

[♥♥ M ♥♥]

Jeg har erfaring med dette. Bare at jeg har 3 hunder og ikke en

Den ene er en valp på tre måneder. Det går helt fint det. Nå er riktignok sønnen min blitt 5 år da, men allikevel. Det går kjempe flott. Det er bare en vanesak.

 

Ønsker du å beholde hunden så gjør du det.

[Gjest]

Fin tekst, men den hjalp ikke så mye. Har du ingen egne synspunkter å komme med?

 

Valpen er dattra til min forrige hund. Jeg er altså ingen "kjøp-og-kast"-hundeeier.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har ingen erfaring verken med å være alenemor eller med gordon setter- men får lyst å mene litt om saken alikevel:)

 

Hva med å sette en anonnse i avisen, sikkert mange tenåringer som ønsker en enkel ettermiddagsjobb/helge jobb, med å lufte hunden din i perioder hvis du skulle trenge litt avlastning. (ikke trenger du betale de så kjempe mye heller)

 

En hund er et familimedlem, som også ditt barn kommer til å bli gla i! Hunder sprer glede- og er veldig godt selskap. Det forhindrer også allergi/astma utvikling hos barn.

 

Derimot- hvis du føler det blir mye, hunden får ikke det den trenger av oppmerksomhet, evt en skulle bli sjalu- ikke få hverdagen til å bli bra, kan man jo vurdere ting på nytt!

 

Ønsker deg lykke til med baby og hund:)

[Gjest]

Oisann! 3 hunder! Ja, da burde jeg klare en;) Det er du som har hunden Tintin? Flott hund:)

 

Jeg heller veldig mot å beholde henne. Er bare så redd for at jeg ikke kan gi henne det hun trenger når babyen kommer.

Jeg tenker kanskje for mye og lager større problemer inni hodet enn det trenger å være i virkeligheten?

 

[Anonym bruker]

Tja...dette er ikke lett! Men synes ikke du skal la familien presse deg til å kvitte deg med hunden din, hvis du selv er motivert til å beholde den. Hvorfor ikke gjøre en innsats, og se hvordan det går? Klart det kan bli travle dager med ny baby i huset, men helt umulig er det vel ikke å få ting til å fungere, man får til det man vil! En baby sover mye, og kan ligge lenge i vognen mens dere går på tur med hunden. Blit du opptatt med amming osv når dere skal ut, så klarer en hund på 1 år og vente en stund.

Så lenge dette er en hengiven hund med en fin personlighet, kan det hende dere blir en lykkelig familie på 3:)

Regner med at du som alenemor vil få litt hjelp av familien også til praktiske gjøremål. Da kan vel noen hjelpe til med en luftetur i ny og ne? Evt kan de passe babyen for deg en liten stund slik at du og hunden kan ta dere en tur på egenhånd.

Husk at hunden trenger kos hver dag, da:) Men så mye som en gj.snitts baby sover, blir sikkert ikke dette noe problem. Og så unge hunder er som regel veldig tilpasningsdyktige.

Siden du tydeligvis elsker hunden din høyt, synes jeg du skal gjøre et forsøk på å få ting til å fungere, så får du heller revurdere senere hvis det blir for vanskelig.

Lykke til:)

[Gjest]

Takk for innspill og gode råd:)

 

Lurt å spørre noen om de kan lufte henne om det blir trangt med tid. Har faktisk noen jeg kan spørre:)

 

Tenker at det kanskje er enklere for hunden, og for eve. ny familie, og få henne så tidlig som mulig om jeg velger å omplassere henne.

Men du har kanskje rett. At det beste er å vente og se istedenfor å gjøre noe jeg egentlig ikke vil og som jeg kommer til å angre på

[Anonym bruker]

Har du viljen til det, så klarer du det!

 

Har selv vært alenemor en periode med min første unge da han var baby, etter at pappan døde.

På det tidspunktet hadde vi 2 hunder og katter.

Jeg greide ikke beholde begge to når jeg ble alene, men beholdte den ene, samt 2 katter, og har klart det helt fint =)

 

Klart det kan være litt mer stress til tider, men det kan det jo være uansett hva man har av unger og dyr

Ungen trenger luft den også, så lag deg en bra vane med å trille ungen og ha med bikkja på tur

[Gjest]

Åhh, dere er så søte og kommer med masse gode råd som gjør meg glad og som innser at jeg lager nok "storm i vannglass" over dette:)!

 

Alt er så nytt og jeg er litt redd for å ikke klare alt, men som du sier: Med litt innsats og motivasjon så klarer man det meste:)

 

Hun er godt vant til barn og er godt sosialisert. Så jeg er ikke bekymret for det. Det er mest at tiden ikke skal strekke til. Samtidig som jeg er motstander av å skaffe seg dyr for så å gi dem bort når det ikke passer. Det er liksom ikke slik det skal fungere....

 

Ja, jeg er kjempe glad i henne. Hun er den beste!! Bortsett fra når hun tygger hull i de nye skoene mine eller river ned julestjerna, hehe;)

 

Tror kanskje mest jeg skrev dette innlegget for å ha "støtte" og noe å si til familien når de skriker "GALSKAP" over at jeg skal beholde hunden. Det er ikke så lett bestandig å stå imot familien...

 

 

[♥♥ M ♥♥]

Ja, det er jeg som har Tintin Goingen min.

Men sist jeg hadde valp var jeg gravid faktisk. Fant ut jeg var gravid rett etter jeg kjøpte valpen.

Og det blir masse tanker. Jeg var også veldig redd for om jeg skulle klare å ta like godt vare på hunden med en baby i hus osv.

Men vet du hva? Det går seg til. Det ordner seg. Det lover jeg deg..

Jeg gikk tur med barnevogn og to hunder i bånd, da klarer du en hund :-)

LOVER deg

[Gjest]

Jøss, baby, hund og to katter! Slett ikke verst at du klarte det;)

 

Hvordan var det på slutten av svangerskapet? Ble det veldig tungt å gå ut så mange ganger om dagen og hvordan gjorde du det når babyen var nyfødt?

[Gjest]

hehe, ja da burde jeg klare en hund;)

 

Rart med det når alt er så nytt og man er redd for å gjøre feil. Har hatt hund lenge, men det er første barnet så jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente meg.

Nå har jeg termin i slutten av april og det er en fin tid for både baby og hund. I tillegg så har jeg en avtale med en bonde her i grenda at jeg får bruke ett av jordene hans til å trene med hunden og la henne løpe fritt. Det er inngjerdet og fint å bruke når det er båndtvang. Det er jo en fin mulighet så hun kan få ut litt ekstra energi på "travle dager".

 

Nei, jenter det blir nok både valp & baby i Lykkeboden:)!!

 

Men det gjorde godt å få ut noen tanker og få innspill fra andre:)

[♥♥ M ♥♥]

Det går fint på slutten også

Ble vel en del til at jeg kjørte steder og slapp hundene løs, slik at de fikk løpe mase

Det går seg til Lykke til

[Gjest]

Tusen takk:)

 

 

[LillaGorilla♥♥]

Nå er ikke jeg alenemor da, så jeg kan ikke uttale meg om det- men jeg har en hund på 3,5 år og en baby på snart 8 mnd, og to katter.

Visst er det travelt, men det går!

Hunden min er av rasen berner sennen- trenger vel litt mindre trim enn din, men likevel nok. Og han er jo såpass ung at han enda trenger endel stimulans.

Dessuten har jeg en samboer som ikke interesserer seg for hund, så hundne er MIN, og mitt ansvar. Dermed er det jeg som går tur, mater, steller etc - med mindre jeg er så syk at jeg ikke greier det da.

 

Selvsagt har det blitt mindre tur og oppmerksomhet på ham siden babyen kom i hus, slik er det jo bare. Men han får likevel sin daglige trim, kos og stimuli.

Jeg har jo selsvagt fordelen av at pappaen er med babyen på kveldene, så jeg får gjort mye ift hunden da. Men jeg tar han nå med på vogntur i en time hver dag- det kan jo du også gjøre. Begynn å trene med vogna, uten babyen i, så hunden er vant til dette.

 

Hunden må selvsagt gå veldig pent i båndet på disse turene, så den store trimmen blir det ikke, men ofte går jeg til jorder eller åpne områder der han kan være løs så han får løpt fra seg. Kjenner du andre med hund kan dere jo avtale 'playdates' der de kan få leke sammen og løpe litt.

 

I starten, da jenta mi var nyfødt, ble det heller flere småturer enn de helt lange, men det var bare til vi fikk rutiner på ting.

 

Vi er så heldige å ha stor hage også, så jeg passer på å la ham være mye ute der, hiver godis på plenen, sender ham ut med tyggeben eller kong osv. Og mens babyen sover har jeg ofte en koseøkt med hunden, og gjør litt enkle lydighetsøvelser på stuegulvet eller gjemmer godbiter rundt i huset.

 

Dessuten kan du jo etterhvert be om barnevakt fra feks besteforeldre i et par timer en kveld eller to i uka- der du kan dra på mer organisert trening eller ekstra lange turer med hunden?

 

Her gjelder det å se løsninger fremfor problemer! Kan du ikke gi det en sjanse, og se hvordan det går- så kan du heller vurdere omplassering hvis du merker at det blir umulig?

 

Du må nok bare akseptere at det blir mindre moro på hunden den første tiden, men etterhvert går det seg til og man får bedre rutiner, og da blir det som oftest bedre.

 

Ikke la deg overtale til noe du ikke vil hvertfall! Var flere som spurte om vi ikke skulle gi vekk hunden vår da jeg ble gravid- men det var helt uaktuelt. Og det har gått som en lek, Findus har blitt en kjempeflott storebror, finnes ikke sjalu- og aksepterer den endrede situasjonen.

[Gjest ->>-]

Ikke at jeg har noe snøring på hunder (ekle, røytende, siklete kreaturer, liksom), men er ikke en forholdsvis ung og renraset sak ganske lett å avhende? Da kan du jo bare vente til ungen er ute, se hvordan det går og så eventuelt revurdere om du ser at det funker dårlig?

[winneboo]

Jeg er alenemor for ei jente på 4 år og vi har en valp på 5 mnd Det er selvfølgelig slitsomt men alt går går på kurs to kvelder i uka og får ellers den mosjonen den trenger. Men nå trenger ikke en valp like mye mosjon som en voksen hund da. Men vi skal klare det.

 

Nå er jo situasjonen her litt annerledes da jeg valgte å få hund når jeg allerede var alenemor. Men hadde jeg hatt hund før jeg ble gravid så tror jeg aldri jeg ville omplassert den. En baby krever mye ja, men den sover også mange timer i døgnet. Min 4-åring sover kun på natten

 

Hunder er også veldig flinke til å tilpasse seg. Når jeg og vesla lå rett ut med omgangssyken var ikke bikkja vill og leken hele dagen, men hun lå rolig sammen med oss i sengen og sov mesteparten av dagen. Kun ut et par turer å for å tisse\bæsje. Jeg tenkte det verste inni meg da vi begge ble syke. Herregud hva gjør jeg med bikkja nå!"!!! hehe.. men det veldig fint. Kan jo hende hun skjønte at noe var i veien og at vi trengte å slappe av, ikke vet jeg men hun er verdens skjønneste. Jeg hadde aldri klart å gitt henne fra meg. Da måtte jeg i såfall bli så langvarig syk at jeg ikke var i stand til å ta vare på henne.

[Gjest]

Husker Findus-bloggen:) Var endel inne på den før. Flotte hunder:)!

 

Hun er rimelig flink til å gå pent. Har kanskje brukt flexi-båndet litt for mye i det siste og må nok begynne med vanlig bånd nå. For å trene mer på å gå pent.

 

Har en sånn "snurre-dings" som man gjemmer godis inni og så må hun jobbe litt for å få de ut. Tenkte å kjøpe flere slike leker som vi kan bruke inne for å få ut mer energi. Hun elsker slike leker:)

 

Skal roe litt ned og tenke nøye igjennom dette. Men det blir nok hund i gården fortsatt. Klarer ikke å gi henne bort og det fins, som dere alle her har sagt, masse gode løsninger:)

[Gjest]

hehe, "ekle, røytende, siklete kreaturer, liksom" Ja, det blir litt hår og litt skit når man har hund. Det er sant;)

 

Faren hennes er en av norges mest premierte jakthunder så det vil nok ikke være noe problem å gi henne bort om det skulle komme til det. Tenker mest at det er kanskje best for hunden å eve. komme til en ny familie så tidlig som mulig.

 

Men det er kanskje for dumt å gi opp uten å ha prøvd først? Mange har jo både to og tre unger + husdyr og klarer det fint;)

[Gjest]

Ja, mange hunder er flinke til å tilpasse seg. Merket det da jeg selv lå strak ut med bihulebet. og bronkitt. Hun var kjempe flink og maste lite. Men man får likevel litt dårlig samvittighet...

 

Godt å høre at så mange klarer begge deler og at det fint lar seg kombinere:)!

[LillaGorilla♥♥]

En annen ting du kan tenke på er jo det at mens du er i mammaperm vil du jo være mye hjemme med hunden din, så den sjeldent behøver være alene.

Nå vet jeg ikke om du jobber ellers, men hva tror du hunden din vil foretrekke; 8 timer hjemme alene hver dag og så 2 timer tur, eller selskap av deg hele dagen og 1 time tur?

 

Jeg merker hvertfall at Findus er mer masete når han har vært lenge alene, enn om han får litt kortere turer enn vanlig. Og nå som jeg er i perm er han alene maks 4-5 timer på en hel uke, til vanlig er han jo hjemme en arbeidsdag. Og selv om turene er lengre til hverdags enn nå i babytiden, virker han mer fornøyd nå- selv om de trenger trim, er de er jo tross alt flokkdyr.

[Anonym bruker]

Har du hage vil det gå på et vis. Jeg har ikke, og jeg hadde dessverre aldri klart en hund som alenemor ( var alene fra fødsel selv). Hvor skal du lufte hunden når ettåringen endelig har sovnet i senga si klokka sju? Og skal du dra en ettåring opp av senga fem om morgenen for å rekke å trille tur kombinert med å lufte hunden før skole eller jobb, når det tar ca en halv time å få ettåringen til å akseptere å ha på seg klær i det hele tatt?

[Anonym bruker]

Fordi du skal få baby så kan du ikke ha hunden?! Stakkars stakkars hund!!!

[Anonym bruker]

For å si det sånn; hvor er barnet mens du lufter hunden en halv time?