Har et problem

[Elis84]

Jeg er nå 33+5 uker på vei og jeg har bare fortrengt og fortsetter å fortrenge fødselen. Hvis jeg begynner å tenke på den så begynner jeg bare å skjelve, svette og grine hvis jeg ikke stopper å tenke på det. Jeg rekker ikke tenke lenge nok på fødselen til å finne ut av hva som er problemet.. Jordmora merker at jeg ikke vil prate om det og at jeg blir fysisk dårlig. Ho ba meg skrive fødselsbrev, men får ikke til dette heller.. Gutten min sitter foreløpig i seteleie og jeg tør nesten ikke ta på magen for er så redd for at han skal snu seg riktig vei. Håper på keisersnitt hvis han ikke snur seg.. Noen som har noe forslag til hav jeg kan gjøre?

[kirsty*2barnsmamma]

Jeg synes du skal si til din JM at du har angst og få henne til å henvise deg til sykehuset der du skal føde for en samtale. Så håper jeg at dere sammen kan finne ut av ting og bli enige enten om et opplegg for fødselen, eller evt ks. Håper du finner en løsning!

 

Klem!

[<><><>]

Du sier du ikke vil snakke om det eller i d hele tatt tenke på det, men slik jeg ser det så er det ingen andre muligheter dersom du ønsker å finne en løsning på problemet. Før eller senere må du forholde deg til selve fødselen, så spørsmålet du må stille deg selv er om du er villig til å ta sjangsen på å ta ting på sparket når fødselen setter igang, eller om du kanskje kan klare å overkomme frykten nok til å be om hjelp slik at ting kan bli tilrettelagt på en bedre måte når dagen kommer.

[AO3]

Jeg er enig med de andre her - du må bare snakke med noen om det, jo før jo heller. Hvis du ikke gjør det, vil det bare bli verre og verre. Fødselsangst er ikke noe som fikser seg selv! Enten du havner på ks eller vaginal fødsel til slutt, trenger du helt tydelig å bearbeide forrige fødsel. Det er første steg på veien til å få det bedre - også etter denne fødselen.

 

*trøsteklem*

[Gjest]

Det som hjelper aller minst er i hvertfall å fortrenge det..desverre. Prøv igjen å skrive ned tankene dine om fødsel og få de avgårde til sykehuset.Det trenger ikke å være noen avhandling, bare de aller viktigste tingene du tenker, slik at de forstår at det er fødselsangst de står ovenfor. De har garantert vært borti fødselsangst før. Da vil de nok snakke med deg om det og om det fortsatt er sånn etter å ha luftet disse tankene, at du ønsker keisersnitt, så tar de det ønsket alvorlig. (jada, det finnes kanskje en og annen slenger av en ufølsom person i feil jobb som ikke tar det alvorlig, men vi går ut fra at de gjør som de skal)

 

Ønsker deg lykke til, håper angsten gir seg så du kan ha en normal tilværelse fram mot fødsel:)

 

 

[Elis84]

Tusen hjertelig takk for gode svar jenter! Jeg skal på sykehuset for fødselssamtale og UL (for å se om han fortsatt ligger i sete) til onsdag. Jeg skal prøve å skrive ned noen tanker til da. Merker jeg utsetter det så lenge som mulig.. Håper fødselssamtalen hjelper meg til å finne ut av hva jeg er redd for og bli tryggere på fødselen!