Er det noen som kan komme med noen oppmuntrende ord/historier?

[Carrie1]

Lurer på om noen kan fortelle noen gode hostorier. Er det noen som ALDRI har hatt en positiv graviditetstest, men likevel blitt gravide med prøverør? Og hvor mange forsøk hadde dere før dere lykkes?

 

Selv har jeg i alle år bare hatt blendahvite tester, aldri en skyggestrek engang. Ikke noe galt med verken meg eller mannen, er i gang med vårt 3. forsøk nå.

[tvillinggutar + snuppelure]

Ville berre ønske dykk lukke til med 3.forsøk - eg er sikker på det er nettopp dette forsøket som skal lukkast for dykk;)

 

Hjå oss finn vi heller ikkje noko gale, og me brukte 2 ferskforsøk, 1 frysforsøk og vart så gravide på 3.ferskforsøk - med tvillingar - så stå på - plutseleg lukkast det;) No er tvillingane 2 år, og jammen lukkast me ikkje på første søskenforsøk med fryseegg, og har no ein liten på 12 veker i magen! Kven skulle tru at me skulle vere så heldige å bli foreldre til 3! Eg hadde heller ALDRI opplevd ein positiv graviditetstest før etter prøverør!

 

Så sjølv om det er eit tøft løp - stå på så lukkast det til slutt;)

 

Klem

[Turbotrollet & Lille Sprell♂]

Ikke gi opp håpet Så lenge det ikke er funnet noe galt med verken deg eller mannen din, så kommer nok den lille spiren tilslutt!!!

 

Vi prøvde i over 2,5 år før spiren satt. Ikke funnet noe galt med vermen meg eller mannen min. Hadde en pergokur uten klaff, 2 AIH uten klaff og 2 IVF uten klaff. Og bare blendahvite tester...

 

Da jeg fikk mens etter det andre negative IVF selvmedisinerte jeg meg på Pergotime (ja, vet det ikke er lurt å selvmedisinere seg) fordi jeg ville få mens til normal tid (etter første IVF tok det nemlig nesten 3 mnd før jeg fikk tilbake mens) siden vi skulle i gang med fryseforsøk. Og vips så satt spiren Jeg hadde kjøpt inn medisinene til å sette i gang med fryseforsøk, men de fikk jeg jo aldri bruk for siden vi klarte det på egenhånd

 

Så nå er tassen snart 5 mnd gammel og vi storkoser oss hjemme

[vinden1]

Selv om jeg på langt nær er trygg på at jeg kommer til å stå løpet ut, er jeg lykkelig eier av 4 positive graviditetstester som er tatt igår og idag. Jeg har mange odds mot meg, jeg har pco, jeg har tette eggledere, jeg er over 35.

 

Men jeg har reagert fint på alle medisiner og alltid fått egg på frys...dog med blendahvit test på 1 ivf. Den skuffelsen bærer jeg enda på.

 

I begynnelsen var jeg nok mer optimistisk med tanke på IVF og regnet nesten med en graviditet med det samme. Det skulle vise seg å ikke være så enkelt. Fryseforsøk, med flott egg inn, smilende riksenleger, de beste sjanser. Negativt igjen. blendahvite tester. Folatbokser i haugevis. 2 IVF, like negativt. Andre frys, to egg overlevde, gode odds, bodde på ivf-forum på nettet...Men negativt. For fjerde gang. Håpet synker. Så på'n igjen med 3. IVF. Maaaange fine egg ut denne gangen. Slutta å røyke. Kosttilskudd. Trim. Negativ test. Så til det tredje fryseforsøk, og det siste offentligheten kunne gi meg, som var like bittert hvitt og jeg gikk rett i kjelleren igjen.

Tilsammen 6 innsettinger med ingen positive tester. Så undersøkelse av livmoren som en siste hilsen fra riksen. Leste et sted at det kan gi gode forhold med en sånn gjennomskylling, og kastet meg ut i private forsøk.

Det fjerde IVF forsøket. Og jammen har jeg ikke fått positiv test!!!! Det synker ikke inn, dette, og jeg føler at jeg har begynt på en ny reise. Jeg er utrolig glad for at jeg ikke ga opp, for det var like før. Så til deg som lurer på om du skal gi opp; IKKE gi opp! Ikke gi opp drømmen, så lenge du har den og vil jobbe mot den, så er du halvveis!! Så lenge legene vil gi deg forsøk og tror du har en sjanse, så grip den! Du vil angre en gang i fremtiden dersom du ikke gjør det!

klemmer til alle dere fra meg som forhåpentligvis ikke må igang med flere ivf

[tromsøjenta]

Heia!

Vi begynte prøvingen i mars/april 2003. Stresset ikke i det hele tatt. Tenkte at det tar den tiden det tar, vi har det ikke travelt. Etter vel et år startet vi med utredning. Alt ok med oss begge. Hadde tre runder med kontrollert stimulering, så tre runder med ivf/icsi i Tromsø, med lange intervaller. Under første forsøk fant de litt nedsatt sædkvalitet. Masse egg ut alle gangene. Ca halvparten befruktet. 1-2 god nok for innsett. Aldri frys.

 

Mannen var til utredning hos dr Purvis, som mente sædkvaliteten var elendig. Gikk på diverse kurer uten at den ble bedre. Fikk anbefalt en klinikk i Uppsala hos Purvis. Hadde tre forsøk der. Samme resultat som i Tromsø. Mange egg ut. Ca halvparten befruktet. 1-2 bra nok for innsett. Ingen på frys. Følte egentlig ikke at de prøvde noe nytt i Uppsala.

 

Vi hadde da hatt seks negative forsøk uten å bli gravid en eneste gang. Det var ikke aktuelt med mange flere forsøk for oss. Begynte å tenke på adopsjon. Leste om prosessen og aktuelle land. Men vi ønsket å undersøke om noen kunne tilby oss noe nytt, slik at vi visste at vi hadde prøvd alt før vi ga opp helt.

 

Jeg mailet med Nordica i København og vi ble enig om et opplegg (jeg har veldig behov for å være med å bestemme, hehe). Dette gikk ut på kort regime (for første gang selv om jeg hadde etterspurt det for lenge siden), se på eggene i spindelmikroskop og legge halvparten av eggene med donorsæd (for å finne ut om det var sæden eller vår mach som var problemet). Som sagt, så gjort. Fikk ut 17 egg. Ca halvparten ble befruktet. På innsettingsdagen var det ett egg med donorsæd og to med mannens sæd som så bra ut. Mannens var best, så da valgte vi selvsagt de eggene. De foreslo i tillegg å gjøre assisted hatching på eggene (lage et snitt i eggeskallet med en laser slik at det kanskje fester seg lettere) og vi sa ikke nei til det. Etter veldig mange skuffelser og nedturer hadde jeg ikke noe håp om at det skulle gå denne gangen heller. Jeg lot være å kjenne etter symptomer og syns vel egentlig at jeg hadde færre enn jeg har hatt tidligere.

 

7. oktober fikk jeg min første positive graviditetstest noen sinne, etter 7 forsøk:-) Jeg er i dag 12+2 og har vært på UL. Lille gullet vårt ser ut til å ha det storartet inni magen min:-)

 

Jeg må innrømme at jeg til tider har følt at andre syntes det var på tide at vi skulle gi oss med nye forsøk, men jeg er i dag så ufattelig glad for at vi ønsket å prøve de muligheter vi selv syntes virket fornuftig!!!

 

Stå på og lykke til!!!! :-)

[Ma74]

Åååååååå for en fin historie dette ble til slutt, tromsøjenta :-) Tårene triller i glede over dere :-) Så bra du delte denne historien med oss!

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg er gravid med trillinger etter 6. forsøk ;-)

[Carrie1]

Det var mange, fine solskinnshistorier. Blir så glad øver å høre dette. :-) Jeg vet jo at det finnes håp, og at det har skjedd større mirakler i verden, enn at jeg skal kunen bli gravid, men noen ganger syns jeg håpet er så fryktelig langt unna.

 

Tenk at du er gravid med trillinger, snøfilla, det er jo bare helt utrolig!:-) Så da har den siste, lille klart seg den også. leste jo at etter første UL, så den ut som om den ikke skulle klare seg.

 

 

[Astra71 - tvillingmor]

Jeg er gravid med tvillinger (11+2) - spirene satt på 8. forsøk! Min mann har få sædceller, men legene har ikke vært i stand til å finne noe galt hos meg. I nesten alle forsøk har jeg fått tilbakeført to fine egg. Vi har også vært på Nordica i København og forsøkt laser assisted hatching på to perfekte egg, uten at dette hjalp oss. I forsøk to fikk jeg en 'skyggestrek' på hjemmetesten, men jeg fikk mensen samme dag, så dette var bare en såkalt kjemisk graviditet, og ikke noe 'ordentlig'.

 

Etter tre år med utredning og prøving (nytt forsøk hver 3. måned i 2 år) var jeg så utrolig sliten av alle medisinene og nedturene, og jeg var overbevist om at jeg ikke var i stand til å bli gravid. At kroppen var for gammel. Jeg nærmet meg tross alt 38. Det virket helt utenkelig at vi ikke skulle få egne barn, jeg klarte rett og slett ikke å se det for meg. Da tok vi beslutningen om å avslutte forsøkene og begynne adopsjonsprosessen i stedet.

 

Vi sendte inn søknad til kommunen. Men så var det en liten stemme inni meg som sa: 'Bare ett forsøk til..'. Og i løpet av få dager var jeg i gang med ny medisinering. Vi byttet ut Puregon med Menopur og satset på kort regime. I tillegg gikk jeg på blodfortynnende (Klexane). I rugetiden var jeg bombesikker på at det ville gå som alle de andre gangene. Og jeg kjente over hodet ingen symptomer. Da tiden for mensen nærmet seg, kom de velkjente menssmertene. Men blødningene lot vente på seg. Jeg gikk en og to dager over tiden, og den tredje dagen begynte jeg å lure litt. Men jeg var likevel nokså sikker på at jeg ikke var gravid, så jeg tok faktisk testen en dag etter at jeg egentlig skulle tatt den. Det sier litt om hvor lite spent jeg egentlig var...Sjokket var derfor ganske stort da den viste seg å være positiv..

 

Og nå sitter jeg altså her, med tvillinger i magen. Jeg har vært på intet mindre enn tre ultralydundersøkelser allerede. Da jeg for føste gang så hjertene slå, og så dem bevege seg, strekke på beina og fekte med armene, begynte det å sige inn hva som er i ferd med å skje. Jeg har hatt litt problemer med å tro på at dette skulle gå bra, det har nok en sammenheng med min etter hvert så faste overbevisning om at vi aldri kom til å lykkes med dette. Men legene forsikrer meg om at alt er i skjønneste orden, og at det er to vitale krabater der inne, så jeg må nok etter hvert bare la det synke inn at jeg mest sannsynlig blir tvillingmor til sommeren :-)

 

Selv om jeg er tilhenger av at man skal lytte til kroppen og stoppe før man sliter seg fullstendig ut, så kan jeg ikke benekte at jeg nå er usigelig glad for at jeg fulgte den lille stemmen inni meg som fikk meg til å orke dette bare én siste gang.

 

Lykke til, jeg heier på dere!

[nr 2 har nå gutt og jente !!]

Hei.

Min lykkelige historie er ikke så lang.

Vi fikk klaff på aller første forsøk for 4 år siden. Har ei prinsesse som vet hva hun vil :-)

Vi fikk noen egg på frys, som desverre ikke tålte opptining.

Vi kjørte på med nytt fersk forsøk, og er igjen gravid på første søsken forsøk. Bare 5 uker, så det er tidlig ennå.

 

Lykkelig ?? Ja, det er vi :-)

[Gjest]

Jeg hadde heller aldri en positiv test etter nesten 3 år som prøver, første forsøk ble avbrutt etter uttak pga overstimulering, men fikk 6 egg på frys. Ble gravid på første frys men mistet i sa i uke 6. Deretter hadde jeg to til negative frys og et avbrutt. Så på 2.ivf ble jeg gravid med min lille prins som nå snart er 1 1/2 år:-) Vi hadde lyst på to tette, og gutten vår var en snill og god sovebaby, så da han var 5 mnd satt vi inn to nedfryste egg. I rugetiden ble både mann og sønn syke, og jeg stresset som bare det. Var sikker på at jeg ikke var gravid. Men på rd 12 var testen positiv og nå har jeg enda en herlig gutt på snart 4 mnd. Travelt men utrolig morro. Tenk at for litt over 2 år siden trodde jeg at jeg aldri skulle få oppleve å bli mamma, og nå har jeg to fantastiske småtroll.

 

Du må ikke miste motet, de alle fleste lykkes. Ha troen på at du også snart vil få et lite nurk i armene:-) I det øyeblikket er alt slitet fullstendig glemt:-)

[Astra71 - tvillingmor]

Jeg mente å skrive 'Det virket helt utenkelig at vi skulle få egne barn'. Liten trykkleif som endret meningen totalt :-)

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Hei monica2... skjønner så godt hvordan du har det.. her er min historie og jeg håper det gir deg mot og styrke til å fortsette ))

 

Jeg har ikke hatt en pos test på 11 år (

Har hatt 4 ivf forsøk hvor 2 gravide og endelig en pos test, helt uvirkelig men mistet!!

Så før 5 forsøk måtte jeg bare ta en liten pause fram til mensen kom og jeg skulle i gang igjen, koste meg med vin og til og med røyk uff hehe.. vi hadde sex kun en gang den mnd og vet du, da ble vi gravide på egenhånd, noe jeg ikke kunne bli sa legene, fordi jeg har potte tette eggledere men mirakel skjedde og nå sitter jeg med en sønn på 11 mnd alt og han krabber og går rundt hehe så herlig!!

 

Så ikke gi opp...jeg vet ikke hvor gammel du er men de sier jo at det fort går 5 forsøk før man lykkes ved over 30 år.. jeg blir 40 neste år.

 

Jeg ønsker dere masse lykke til og krysser det jeg har for dere!!!

 

kleeeeeeeeeeeeeeeem

[Gullblomst]

Ja!! Det kan jeg

 

Vi var aktive prøvere siden 2005 og hadde aldri sett så mye som en liten skyggestrek før vi begynte med IVF, og lillegutt satt på første forsøk.

 

Lillegutt er nå blitt 13 måneder, og i går fikk jeg en knall positiv g-test. Vi har denne gang klart det helt på egen hånd. Det er helt utrolig. Planen var å starte opp med IVF igjen neste høsten i håp om å få til et søsken til lillegutt. Nå ser det ut som om vi slipper det.

 

Så det ER håp. Ikke mist motet!

[Carrie1]

Hei jenter!

 

Takk for mange, utrolig huggelige historier. :-) Faktisk så gir dette meg litt mer håp enn jeg noen gang har hatt. Ser at andre som er i min situasjon får det til.:-)

[LilleFugl]

Etter en spontanabort på vårt fjerde forsøk, gikk det bra på det femte. Det ble litt spesielt, for graviditetstesten slo ikke ut. Det drøyde og rakk før jeg fikk svar på blodprøven, og da jeg fikk beskjed om at den viste positivt resultat, besvimte jeg nesten. Det var en berg-og-dal-bane av følelser gjennom dette forsøket. Men alt gikk bra, og datteren vår kom til verden - frisk og fin. Når det går så bra, glemmer man alt det tøffe man har vært gjennom og alle skuffelsene - heldigvis!

[Mikkemafian]

En kort suksesshistorie her også.. 3 år med prøving uten å se snurten av en positiv test. 1. ivf satt som et skudd, og svangeskapet gikk problemfritt:) Så har jeg hatt 3 graviditeter etterpå som vi har klart selv. De to første endte med spontanabort, men den 3. gikk helt som den skulle:) Så nå har vi 2 små tuller og fremdeles 5 egg på frys etter forsøket vårt, så det kan jo være at vi kan prøve på en nr 3 også etter hvert..

 

En ting er i hvert fall sikkert, og det er at det meste er mulig. Etter vår historie hadde jeg aldri trodd at vi kunne klare å bli gravid på egenhånd 3!!! ganger på rad...