Vært på UL i dag og er i sjokk. Håper noen har noen råd til meg

[Anonym bruker]

Hei hei:) Jeg er i en vanskelig situasjon. Har ei datter på 14 mnd som kom en god del før tiden og vi bodde litt over 1 mnd på sykehuset ble forløst med keisersnitt pga alvorlig SF. Jeg er nå blitt gravid igjen noe som absolutt ikke var planlakt i det hele tatt. Har ikke gått på p-piller etter jeg fikk henne, men jeg tenkte nå må jeg virkelig begynne så jeg begynte i august for netopp å ikke bli uønska gravid. men så kjøpte jeg test i midten av november (mensen uteble med 1 uke begynte og bli bekymret)og da slo testen ut kjøpte flere tester for jeg tenkte nei dette kan nå ikke være sant jeg har jo godt på prevansjon, men joda d stemte. Tankene surret i hodet over hva jeg skulle gjøre

 

Har hatt en del traumer etter det som skjedde ang dattera mi pga de oppdaget jeg hadde SF den dagen hun kom til verden, hade masse vekstavvik så var veldig liten. Satt en støkker i meg dette her.

 

Jeg og samboeren min som hadde så masse planer neste år om og reise, osv.. Jeg føler ingen glede av det som er i magen mi,rart altså..

 

Men så skal dere høre jeg var på UL i dag og legen holdt på lenge for hun så ikke noe foster kun fostersekk så sa hun vent nå litt her ser jeg noe og det gjor hun i tilegg så hun at hjerte banket, så sier hun jeg ser noe til her er det nemmelig to "plommer" forstå meg riktig, nei nå ble jeg usikker sier legen så hun hentet en annen lege, de var 3 stk å kontrolerte det, og det de oppdaget var at det var to hjerter som banket i tilegg til to foster nemlig TVILLINGER jeg fikk se det selv, jeg er helt i sjokk og valget ble ikke lettere nå.

 

Har følt at jeg vipper mer mot abort. føler jeg ser dattera mi så lite nå og har dårlig samvittighet og tenkt fra 1-3 unger.. Jeg er 22 nå dvs jeg var 21 når jeg ble mamma, det er ganske ungt.. Før jeg tok UL snakket jeg og legen MASSE sammen hun sa at uansett hva valg jeg tar så må det ut å det er sant, jeg tok abort med x-en min noe jeg er glad for men det var mildt sakt jevlig det jeg gikk igjennom da(var medisinsk) , så jeg vet hva jeg går til men da jeg tok abort var jeg 9 uker nå skal jeg være 7, men legen ville jeg skulle ta blodprøver i dag og fredag for og måle hcg-nivået pga hun synes fosterene var så lite i forhold til hvor langt jeg skulle vært på vei med tanke på siste menstruasjon, men som hun sa har alle forsjellig eggløsning også og kan være jeg har bommet litt på dagene. Går ikke akuratt og skriver ned på kalenderen når jeg hadde mensen sist hehe.. Hadde jo aldri trodd jeg skulle bli det nå..

 

Jeg føler meg liksom ikke klar for å gå gravid 7-8 mnd til nå å få en til unge så tett. Hadde egentlikt tenkt å tenke på nummer to slik at det ble 3-4 år mellomrom mellom dattera mi og den andre babyen, men det blir ikke altid slik man ønsker selvfølgelig, men akuratt nå føler jeg meg ikke klar, men har litt dårlig samvittighet for å ta det vekk også..

 

årrrh håper noen kan komme med noen gode råd til meg

[Anonym bruker]

Hei kjære deg,

 

Du ba om råd så da sier jeg det rett ut. Jeg tror ingen kan gi deg bedre råd enn hva du føler selv. Men MIN magefølelse sier at noen ganger skjer ting foren grunn Man kan aldri helt planlegge barn, heter det. Og noen hevder at man aldri SKAL planlegge et i detalj. Finnes jo nok av eksemper på dem som venter til de er 32-33 og går i gang med friskt mot, men som faktisk da har trøbbel med å bli gravide sånn "på kommando".

 

Men det du bør tenke over er jo om du og din kjære og deres familie kan ta vare på to nye barn. Vil anbefale deg å snakke masse med samboeren din om dette, dere må jo gjøre dette sammen - uansett hva det blir.

 

Til sist: Det finnes både fordeler og ulemper med det å få barn tidlig - og tett. En positiv ting kan være at du vil være ferdig med småbarnsperioden tidlig og dermed kanskje får en fordel i forhold til andre som går i ang når de er 30. Det er nok ikke helt realistisk å planlegge masse reising med tvillinger og ett barn fra før neste år nei - men kanskje før barna er født?

 

Uansett, lykke til med et tøft valg - jeg tror ingen vil kunne gå inn og overstyre DIN mening om dette, og det bør ingen heller. Men dette var mine magefølelser, som et innspill Tror uansett det er kjempebra å bruke tid nå til å tenke nøye gjennom ulike scenarioer. Søk gjerne råd fra andre, profesjonelle også. Hvis dere har fått tenkt gjennom "alt" før beslutningen tas, minsker sjansen for at dere vil angre på valget senere.

 

Alt godt!

[Anonym bruker]

Hei hei du som skrev til meg 15.40. Det er nok sant det su sier angående at du tror ingen kan gå inn og oversryre mitt valg/vårs valg, men uansett til syvende og sist er det mitt valg er jeg som må gå inn på sykehuset og si slik vil jeg gjøre det.. Men det er godt og få råd og høre om det er andre som har vert i en noenlunde slik situasjon/usikker på valget..

 

Men vi har snakket sååå mye om dette her og vi kan snakke til vi blir grønne, for vi finner jo fordeler og ulemper med og få så tett. Jeg er helt i sjokk, hadde aldri trodd dette kunne bli virkelighet, tenk jeg bærer på tvillinger.. Legen fra sykehuset ringte meg i ettermiddag og sa at blodprøven på hcg-nivået var ganske høyt så skal inn igjen om noen dager så alt ser ut til og være fint sa hun, men det hjelper ikke det så lenge jeg er så usikker..

 

Jeg har jo ikke mange ukene på meg og jo lengre jeg går jo vanskeligere blir det... Måtte det være meg som var oppi dette. Hadde jeg ikke hatt dattera mi på 14 mnd hadde ikke abort temaet vært oppe, men sambo sier at samme hva jeg velger så støtter han meg og er her for meg.. Vi er trossalt to om dette valget mener jeg, og det sier han også. Jeg har jo ikke blitt gravid alene..

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg?

Har du kommet noe lengre mht å ta et valg?

Siden du ber om råd, ønsker jeg å si til deg at jeg synes du virker altfor usikker til å kunne "rettferdiggjøre" en abort, tror du kan komme til å slite veldig i ettertid. Du sier selv at abort aldri ville vært et tema hvis dere ikke hadde hatt datteren deres. Du må tenke på at datteren din allerede er 14 mnd nå, og vil være nesten 2 når barna kommer, det er egentlig en veldig fin aldersforskjell:) Tror det vil bli en kjempeopplevelse for henne å bli storesøster til tvillinger, så jeg synes ikke du skal ta abort "på grunn av" henne (høres feil ut, men du skjønner sikkert hva jeg mener).

Skjønner at det må være overveldende å vente tvillinger, men husk også på at det vil bli en enorm glede som ikke så mange får oppleve:)

Du har en samboer som støtter deg også, da ligger vel egentlig alt til rette?

Klart det er du som må ta valget, men synes likevel det er veldig mye i innlegget ditt som taler mot abort.

Ønsker deg lykke til:)

[Anonym bruker]

Hei hei. Takk for svar, men tror valget blir abort.. Jeg har tenkt å tenkt å jeg tror og håper ikke jeg kommer til å angre i ettertid. Jeg har et vidunderbarn allerede, og uansett så føler jeg på meg at det er på vei og skje noe gale, jeg var ekstremt svimmel og dårlig i dag og kommer masse tykk utflod fra skjeden:( Kansje der er SA. i tilegg var jeg på sykehuset på onsdag tok blodprøve på hcg den var 26000 og var på fredag igjen da skulle den ha fordoblet seg sier den skal fordobles med annen hver dag, men det var ikke mer enn 36000 altså steget 10000 bare..

Legen sa det behøver ikke være noe gale, men det kan det pga hun synes fostrene var så små også med tanke på hvor langt jeg er på vei. Gjerne de har sluttet og vokse sa hun. Men skal på UL denne uken også, og bør ha bestemt meg til da hva jeg vil , men jeg har nok det.. Uansett så håper jeg at min lille jente får en søster eller bror med tiden. Enebarn vil jeg ikke hun skal være:) Men akuratt nå er ikke tiden inne for å få flere synes jeg..Du sier alt ligger til rette, men det gjør det ikke... Takk for støtten.

[snart4smågull]

Heisann.

 

Jeg var selv på din alder da vi fikk vårt første barn, det var planlagt.

Omtrent på hennes ett års dag ble jeg gravid igjen.

Gruet meg veldig pga at det ble litt traumatisk første gang, hun måtte på et slikt gjenopplivningsbord etc.

Alt gikk bra heldigvis, og da hun var 1 år og 8 1/2 mnd kom hennes lillebror til verden.

De er veldig gode venner siden de er så tette og når vi reiser på tur er vi ikke avhengig av å treffe andre eller reise sammen med noen siden de har hverandre.

Da lillebror var 2,5 år fikk vi ei lita tulle til, det merker jeg er litt i lengste laget mellom dem, det tar jo ei stund før minstemann blir stor nok til å leke...

Selv med tre barn reiser vi veldig mye og det er ikke noe problem...

Alle våre tre første barn har vært planlagt og ønsket, nå har jeg fått meg en overraskelses-spire i magen og gleder meg selv om det er to dager siden jeg fant det ut...

Tror det er litt slik som jordmoren min sier; man får mer og gir mer kjærlighet jo flere barn man har...

De er jo helt herlige, dersom jeg hadde vært deg hadde jeg ikke vært i tvil, men forstår også godt redselen din.

Høres ut som om du har en fornuftig samboer også, håper dere i tillegg har gode folk rundt dere til å hjelpe den første tiden.

Gled deg...

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Hei hei du som skrev siste inlegg. er jo noen dager si jeg skrev dette her da,men leser du ant siste innlegg så ser du gjerne hva jeg tror det blir. Valget er nå tatt.. og jeg har vert på sykehuset på onsdag og i dag. lykke til me spire nummer 4:) blir spennende. ønsker deg alt det beste..

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Ville berre sei at eg vart gravid då jenta mi var 9 mnd og var litt i sjokk. Det var ikkje planlagt i det heile, begynte i ny jobb og måtte fortelle at eg var gravid med ein gang. Hadde også tenkt det skulle vere ca 3 år imellom, men så vart det 18 mnd. Det var nok det beste som kunne skje. Heilt fantastisk å ha to barn så tett. Slitsomt ja, men mykje lettare når dei vart litt større.

[Anonym bruker]

Barn er en velsignelse, og kommer for en mening...

alle vet at barna ikke kommer med storken.

[Anonym bruker]

Trodde ikke det var lov til å ta abort med tvillinger..? Men er det bare en av metodene som ikke er lov..?

[solstråle- g09 og ?12]

Heisann

 

Jeg hører absolutt ikke til her inne fordi jeg nettopp har født og derfor så å si er ferdig her inne... men klarer ikke slutte å lure inne på sidene her...

 

Som det er sagt tidligere er det ingen som kan råde deg til hva som er best for deg, siden ingen her inne kjenner deg og din situasjon sjikkelige... men selv mener jeg at alt som skjer skjer av en grunn

Jeg er veldig imot abort selv, men mener at en ikke skal belære ett annet menneske om hva en skal gjøre og ikke gjøre... valget er det uansett du og din samboer som må ta til slutt

 

men tenkte jeg skulle fortelle deg en liten ting som forhåptentlig kanskje kan hjelpe litt min mor ble gravid med meg da hun var 21 år, fikk meg i januar 89 tre måneder før hun ble 22... samme året som jeg kom ble hun gravid med min søster, og i april året etter noen dager etter mammas 23 års dag var hun tobarns mamma mamma hadde alltid hatt planen klar med å få to tette og så ville hun vente noen år, men samme året som min søster ble født ble hun gravid igjen, og året etter i mai (nesten på min søsters bursdag) ble min andre søster født! Mamma var da 24 år og trebarns mamma... hun sier det var travle tider med tre bleiebarn, men hun sier også at om hun kunne så ville hun ikke valgt å gjort noe annerledes fordi hun fikk så mye glede og gode minner gjennom oss! Det er jo ikke samme situasjon som du er i, siden du nå skal ha tvillinger...

men håper du kanskje fikk litt hjelp? For uansett om din datter bare er 14 måneder nå, så har hun jo rukket og bli nesten to år når de to små kommer, og uansett så kommer dere til å klare dere dere er jo tross alt to stykker oppe i alt dette som kan hjelpe hverandre

 

Håper uansett hvilket valg du tar at det er et valg du blir fornøyd med ønsker deg masse lykke til

[Anonym bruker]

Abort kan nok tas om det er en eller flere. hvorfor trodde du det ikke gikk ann å ta abort med tvillinger eller flere?

 

Til lillebie:) fine ord du har skrevet og ja det er kjekt med søsken.. Hun skal få søsken men nå passet det overhode ikke. Valget er tatt og jeg tok abort for litt over 1 uke siden.. følelsene jeg sitter igjen med nå er at jeg ikke angrer hvertfall:) Tenker minimalt på det!!!

 

jeg var ikke langt på vei, og skammer meg ikke over at jeg tok abort (heldigvis) nå koser jeg meg masse med gullet mitt:)

 

Håper dere fikk svar på noe nå.. hehe...

 

Klem ti ldere