Hva skjer nå da???

[Lille_bie]

Har en gutt på 3 år. Vanskelig unnfangelse.... Det tok to år, en operasjon, mye hormonkurer og nesten prøverør (fant ut at jeg var gravid 2 mnd før IVF). Hadde da store problemer med syklusen og hadde ikke el av meg selv.

 

Etter graviditet og fødsel har jeg hatt EL selv og regelmessige sykluser. Er nå i 3 pp. Spotter ofte 5-6 dager før mensen kommer. Denne syklusen har jeg brukt ClearBlue Fertilitetsmonitor. Deilig å vite eksakt når EL er. Fikk det til å klaffe på en MAXdag. Fikk en liten blødning/spotting på dag 6 g 7 FØR mensen skal komme. Tenkte da at det var jo veldig tidlig å begynne å spotte da... Men så har det sluttet. Skal ha mensen fredag. Noen med noen ideer.... Noen som har opplevt spotting som kommer og stopper i flere dager og så kommer tilbake...

 

Begynner jo selvsagt å håpe at jeg kan være gravid. Men tør nesten ikke håpe. Vi brukte jo så lang tid forrige gang.

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Høres ut som en liten festeblødning for meg da - det er vanlig at dersom befruktning har skjedd fester egget seg mellom dag 6-12, men det er vanligst mellom dag 6-8 - så nå er det jo bare å krysse fingrene og håpe på det beste...

 

Dersom du til vanlig pleier å spotte noen dager før mensen - kan det være at du ikke produserer nok progesteron og progesteron er livsnødvendig for at ett egg skal feste seg, uten det går egget til grunne, så du kunne kanskje ha fått målt progesteronverdiene dine hvis du spotter hver gang før mensen/eller har defekt lutealfase. Bare ett lite tips altså

 

Lykke, lykke til videre da

 

Klem fra

[Lille_bie]

Takk for tipset!

Selv om vi var til utredning før forrige svangerskap hørte jeg aldri noe om dette. Det var rart synes jeg. Gikk til utredning hos fastlegen og ikke gynekolog da....

 

Hvis det ikke er noe graviditet denne pp, skla jeg absolutt få dette sjekket. Tusen takk for tipset!

 

Og ser at du er i 20 pp. Ikke gi opp! Jeg ble gravid i 20 pp sist, men hadde sykluser på opptil 45 dager, så det tok over 2 år. Ullesål hadde diagnostert oss som mer eller mindre sterile pga min manglende eggløsning, tette eggledere og svært ustabile sykluser på tross av medisiner. Samboeren hadde dårlig sædkvilitet i tillegg, men den bedret seg etter at de åpnet en tett sædleder og han fikk også Pergo faktisk! Og 2 mnd før oppstart med IVF og mikroinjeksjon fant jeg ut at jeg var gravid!

 

Idag er gutten min verdens beste 3åring! Og vi er verdens heldigste foreldre.

 

Jeg er endel roligere denne gangen. Stresset mye forrige gang, og det hjelper jo ikke. Men uansett hvor mange som sa at :"du må bare skappe av, så går det nok bra"., så klarte jeg ikke dette.

 

Nå er jeg så heldig å ha en gutt, så jeg har ikke panikk som jeg hadde sist. Jeg ble nesten deperimert. Har så lenge jeg kan huske drømt om og elsket barn. Så da jeg fikk beskjed om at vi kanskje ikke kunne få, så raste verden sammen. Inegn ting annet betydde noe. Jeg gledet meg ikke over noe. Alt vare bare EL, sex på riktig dag og legetimer....

 

De siste 3 mnd før IVF fikk vi beskjed om å droppe all slags testing, hormoner og annet styr. Vi skulle kose oss i jula, slappe av og lade opp til IVF i mars. 6 januar fant jeg ut at jeg var gravid i 5. uke. Det var det beste i hele verden å se den streker på CBtesten. Hadde trodd jeg aldri skulle få oppleve det!