Tenker dere på fødselen nå?

[Tingeling26]

Var på U.L for to uker siden, en liten prins Alt var bra!

Men plutselig stod jeg der med papirene i handa hvor det stor at jeg skulle føde på avdeling B, og om han ikke kommer ut til termin, så er han ute til 6 mai... Og plutselig ble det veldig skremmende! At denne lille klumpen her skal ut, og det er mest sannsynlig de værste smerter jeg noen gang vil oppleve! Å hva kan skje! Tenk om jeg revner! Hvor skal mannen min stå?! Så mye som faktisk kan gå galt! Å tusen andre tanker..

Folk spør meg også om hvor jeg skal føde.. Jeg svarer uten å tenke meg om, Ullevål, selvfølgelig. Men så plutselig slår det meg igjen.. Hjelp! Hva er det jeg har begitt meg ut på?!

Samtidig slår det meg hvor utrolig praktisk det er å "bare" ha han i magen.. Ikke noe stress liksom.. Er 20 uker på vei, så er jo ikke så mye styr enda..

 

Har ikke helst lyst til å ta stilling til om jeg skal ligge eller stå, om jeg skal ha epidural eller "kjenne på smertene".. Det er liksom så fjernt nå. Har nettopp begynt å kjenne liv der inne, på inni og utenpå.. Klarer ikke forestille meg at han skal ut å alt som kommer etterpå..

Hvordan er det med dere?

[bettyliss]

Det ligger i bakhodet ja, men prøver å ikke å tenke for mye på det. Håper at alt går bra og man unngår komplikasjoner!

[ramløsa- nok en gang]

Hei på deg! Har vært gjennom dette en gang, venter nr 2. For min del er minnet om fødselen entydig et positivt minne selv om det jo var tungt og endel smerter. Men samtidig så fantastisk når babyen kom, det overgår jo alt!

 

Kan det hjepe til å veie opp for angsten å tenke på at det er en overveldende stor sjanse for at dette også vil kunne bli noe av det aller fineste du noengang har opplevd?

 

Lykke til!

[ønsker en liten en til]

Tankene har også slått meg, og noen ganger konkluderer jeg bare med at innen vi kommer så langt er vi forhåpentligvis lei av å være gravid, og dermed klar for å møte det nye familiemedlemmet. Nå er det jo bare koselig med en liten kul av en mage, og å kjenne små bevegelser og tenke at "det var sikkert et lite spark", men etterhvert er det kanskje ikke like stas? Alt du skal gjøre blir visstnok tungt og magen er alltid i veien!

 

Og det å bare ha den i magen tror jeg ikke blir et langvarig alternativ, selv om jeg noen ganger har tenkt tanken om at hva hvis jeg ikke er klar for det allikevel og ønsker å drøye det litt til, bare til jeg er helt klar!?

 

Med andre ord er jeg noen ganger litt nærvøs når jeg sitter alene med tankene, men faller hele tiden til ro med at det kommer jo noe bra ut av det hele :-) Og det jeg vanligvis trøster meg med (og som som regel funker) er at det må jo tilslutt være verdt det siden så mange kvinner går igjennom dette. Og da faktisk ikke bare èn gang, med tanke på at de fleste får to eller fler barn! I tillegg skal legene og jormødrene i Norge være veldig flinke, så jeg tror vi er i trygge hender, og jeg har ikke hørt noe annet om Ullevål heller.

[~emin~ og Lillingen april-10]

Jeg tenker på den fra tid til annen, men det skyldes vel helst at jeg skal ha planlagt keisersnitt før termin og at jeg kommer til å få en bestemt dato å forholde meg til.

[tvillingj-83]

Tenker på fødsel innimellom men prøver å ikke tenke for mye på det. Jeg vil heller nyte at det bor en frisk liten baby inni magen min og slappe av så godt jeg kan..... skal kose meg masse fremover, nyte magien av julens høytid.......kose meg med familien og mannen. Ikke stresse, bare kooooooose bekymringene kan komme senere, og hvis jeg lurer på noe spør jeg bare jordmor. hun er bare helt fantastisk:)

[Nine:)]

Ikke noe å tenke på

Ut må dem iallefall allesammen.... hehe og hvordan det skjer er jo forskjellig fra gang til gang og person til person;)

Prøv deg på gravideyoga, det har hjulpet meg to ganger til bedre opplevelser:)) ( tror jeg da....) tenkte å ta et kurs denne gangen også...

 

Hehe, jeg trodde jeg visste nøyaktig hva jeg gikk til sist gang, -for jeg hadde jo gjort det før.... særlig.. ble ikke så veldig likt, nei:)) så denne gangen gidder jeg ikke å tro noenting om akkurat den biten,,,...

 

Tenkt positivt, det går helst bra:) og tenk på alle de fagpersonene du har tilgjengelig under fødselen også!

 

Tvi tvi:))

[Pregno]

Enig med deg Nine

Selv om jeg er førstegangsfødende tenker jeg at man må stole på at fagpersonene kan jobben sin og veileder oss gjennom dette, som sikkert blir en fantastisk opplevelse selv om det gjør j.... vondt.

 

Klem fra Pregno

 

 

[mamma, mini og meg]

Hmm.. Jeg også har tenkt en del på fødselen. Jeg er mer redd for at jeg ikke skal være godt nok forberedt, fordi jeg tenker at det kommer selvfølgelig til å gå bra. Jeg tenker at alle klarer det jo, så innbiller jeg meg at jeg har ganske høy smerteterskel og at det kommer til å gå så fint. Jeg kommer nok til å bli skikkelig sjokkert når det først setter i gang... Har begynt å forberede meg litt, går på gravid yoga, og der er det mye fokus på avslapping. Tror det er et nøkkelord, å prøve å slappe av så godt som mulig underveis, og ikke motarbeide kroppen, men jobbe med den. Til og med prøve så godt som mulig å slappe av i bekkenet selv når man har rier (hvis det kan la seg gjøre da..). Tenkte også å ta modningsakupunktur mot slutten da jeg har lest masse positivt om dette. Ellers pleier jeg å tenkte at jeg skal sette det i tidsperspektiv. At selv om man har en laang fødsel som kanskje strekker seg over flere døgn, er dette egentlig veldig kort tid sammenlignet med f. eks hvor lenge man er gravid, og ikke minst i forhold til hva man får igjen )

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg veldig. Jeg hadde en forferdelig fødsel sist gang, så jeg sliter med fødselsangst nå. Mitt råd er å snakke med jordmor om tankene og bekymringene dine.

[Aprilbarn mamma]

He he, jeg har tenkt det samme. Det gikk plutselig opp for meg en dag at jeg skal føde. Det var en litt skremmende tanke og jeg tenkte at jeg kanskje bare skal la henne bli inne der. Men fødselen er fortsatt ganske fjern. Jeg prøver å tenke hvordan det kommer til å bli, men jeg er helt blank. Jeg aner ikke.

Det eneste som bekymrer meg nå er vel at jeg skal få en kjempebaby som blir kjempevanskelig og vond å presse ut.