Eg BER om hjelp no :(

[Anonym bruker]

Hei.. Eg må spørre om en ting.. Natt til søndag kl 02:10, fødte eg jenta mi ( førstegang ).. Eg kjente ikkje den vel omtalte lykkerusen komme, og har merka sia igår at eg plutselig berre kan begynne å grine.. Eg e ikkje lei meg i det heile tatt, men kan berre begynne å grine noke forferdelig, for og så bli lei meg av det igjen, og kan grine i hvertfall en time... Eg tørr virkelig ikkje spørre jordmødrene om dette, for nevnet eg det, så begynne eg bare å grine igjen, og det e noke eg virkelig mislika å gjere forann folk.. E ditta noke som kjem til å gå over snart? Grininga? Og kjem morsfølelsen til å komme? Kor lang tid etter fødsel har dokke kjent morsfølelsen komme?

 

Og ikkje for å vere stygg, men kan noken sei at dei har hatt samme følelsen som meg?

[Anonym bruker]

Glemte å skrive at når eg ikkje har dissa "grinebølgene" mine, så er eg som verdens lykkligaste person.. Med en uteblitt morsfølelse.. Kjenne at eg e kjempeglad i jenta, men har liksom litt vanskelig for å tru at det e ungen min liksom.. Føle at eg ikkje kjenne ho... E det sånn at morsfølelsen kjem jo meir en blir kjent med barnet? Ver så snill å fortell litt om ka dokke har opplevd, må berre få vite at eg ikkje e heilt merkelig i hodet liksom..

[Anonym bruker]

Det er nok barseltårer du har, noe som er normalt. Når det gjelder morsfølelsen som ikke har kommet ennå er det også normalt. Jeg har heller ikke fått den overveldende morslykken med det samme mine to barn har blitt født, den har kommet gradvis etterhvert som du blir litt bedre kjent med barnet ditt. Nå elsker jeg de overalt på jord:)

 

Jeg tror ikke du skal bekymre deg for dette. Så lenge ikke griningen fortsetter og du får følelsen av å være nedtemt/deprimert, da tar du det opp med helsesøster. Det er jo som et sjokk å få første barnet og det er mange følelser involvert, men dette går seg til.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Åh, tusen takk, kjente berre kor avslappa eg vart i kroppen av å lese det der..

Har lest om barseltårene, men har vore litt uheldig den siste delen av svangerskapet no, hadde egentlig termin 25 desember, så eg ser for meg at eg skal vere så uheldig å få fødselsdepresjona å sånn.. :s

 

Eg e lei meg å sånn når dissa tårene kjem, men det e vel noke som høyre me, rekna eg me..

 

Off, no føle eg at eg kan legge meg med god samvittighet...

[hormonia&alienimagen3]

det der er veldig normalt visstnok...Nå ble jeg ekstrem den andre veien og tro meg det er ille det og (ang.morsfølelsen) og tuta som en ja ett eller annet... ;0) Men som hun over sier dette går over,Men om du synes det tar "for lang tid" kan du forklare det til JM på HS og du trenger ikke bekymre deg,for som sagt det er faktisk helt normalt ...

[Samanta Fox]

Stort sett så er det den plutselige endringen i hormoner etter en fødsel som setter tårene igang noen dager etter nedkomst. Jeg trodde ikke på dette selv da jeg hørte om det før jeg fødte, men det stemte veldig bra. Husker jeg begynte å gråte fordi jeg ikke klarte å amme og barnet bare skrek og jeg fikk ikke hjelp da på sykehuset. Jeg gråt vel noen dager i strekk og følte egentlig at jordmødrene bare lo av meg. Baby blues som dette kan vare noen uker og kommer gjerne på kvelden. Som andre nevner her er det grunn til bekymring om denne følelsen ikke går over. Selv merket jeg ikke at denne følelsen gikk over i andre former som utviklet seg til en langvarig fødselsdepresjon. Jeg bare nevner dette fordi jeg selv trodde det gikk over og at jeg ikke hadde noe å klage over.