Til dere som har født - hvordan gikk det?

[skorpionkvinnen]

Jeg må si jeg gruer meg veldig til fødselen og har nå avtalt en fødselssamtale på sykehuset i januar. Har termin i april.

 

Hvordan opplevde dere andre her inne fødselen? Vi er vel mange førstegangsfødende her inne. Jeg gruer meg mest til smertene siden jeg ikke aner hva jeg går til.

 

 

[Annie1972]

Som de fleste grudde også jeg meg til fødselen. Hadde noen tilbudt meg keisersnitt hadde jeg sagt ja takk med en gang. Heldigvis gjorde ingen det, for fødselen synes jeg var en viktig og uforglemmelig del av det å få en baby (om du skjønner). En naturlig avslutning på graviditeten :-) Ja, vondt er det, men ikke værre en at man tåler det fint. (Og jeg fødte helt uten smertestillende). Smertene kan ikke beskrives og de oppleves vel også veldig forskjellig fra person til person, men, som sagt, det var absolutt ikke så ille som jeg hadde sett for meg i mine skrekkfantasier. Det er helt sant - jeg lyver ikke. Og i det sekund babyen blir lagt på brystet ditt er alt glemt...

 

Jeg er så stolt over å ha født en baby. Og jeg er takknemlig over å ha fått lov til å oppleve det. En fantastisk opplevelse som jeg aldri ville vært foruten.

[Annie1972]

Glemte å skrive at jeg gjør det gjerne en gang til! :-)))

[HH72]

Først og fremst er jeg kjempeglad for at jeg hr fått oppleve en fødsel. Har alltid drømt om det og var ikke redd på forhånd. Starten av fødselen gikk kjempegreit. Men synes jo helt ærlig talt at de siste timene(fra 6-7 cm) var tøffe-både vondt og slitsomt. Stod fast lenge på 8-9 cm og brukte også veldig lang tid på å trykke ut babyen. Men det hjalp veldig at jeg slapp å være redd, hadde super jordmor og flink ledsager. Fødte uten smertestillende, men vet ikke helt om jeg anbefaler det egentlig.. Jordmor mente faktisk at forløpet kunne vært raskere med epidural. Hadde en strafferunde på operasjonssstua etterpå-måtte hente ut morkaka-men det gikk veldig bra og da jeg våknet opp etter narkosen følte jeg meg kjempesprek-egentlig sprekere enn de siste 9 månedene. Så jeg kom meg virkelig kjemperaskt og hadde minimalt vondt etter fødselen. Etterpå har faktisk selvtilliten steget betraktelig-det er en bragd å føde og uansett på hvilken måte man kommer seg gjennom det, har man grunn til å være stolt av seg selv.

Håper du får snakke med de rette personene slik at du føler deg trygg før du skal føde. Vet om mange som har god erfaring med slike samtaler.

Lykke til!

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Jeg var ikke redd for å føde, jeg gledet meg faktisk.

 

Min fødsel startet med at vannet gikk kl 17.00. Riene begynte en halvtime etter. De øket gradvis på og ble vondere og vondere, men ikke uholdbare. Pga tvillingfødsel ble det satt inn epiduralbedøvelse ( men jeg ville nok hatt det uansett), denne virket ikke til å begynne med. Kl 01.30 var riene VELDIG vonde. Det ble satt drypp for å fremskynde ting litt og epiduralen ble skrudd opp. Endelig -fra da av var fødselen helt smertefri. Kl 0400 ble førstemann født, han kom ut på to trykk, syv minutter senere og to trykk til, så kom lillesøster. Fantastisk :-)

 

Jeg vil virkelig anbefale epidural om du er redd for smertene. Akkurat da jeg følte at jeg ikke klarte mer -så satte den inn å virke og smertene var totalt borte. For en befrielse!!! Du kjenner jo da ikke pressriene, men får beskjed av jordmor når du skal trykke - en kan måle når riene kommer.

Jeg ser ikke noen grunn til at en absolutt skal føde uten smertestillende når det finnes slike hjelpemidler.

Benytt deg av det sier jeg !!

 

Men diskuter og snakk med jordmor så kommer dere nok fram til en plan for deg slik at du slipper å grue deg til fødselen. Gled deg heller :-)

 

Lykke til !!!!