til dere som har født... angående pappaen...

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

Lurer på åssen dere har gjort det på sykehuset osv... med tanke på pappaen til barnet? Jeg har vurdert å bestille rom hvor han oxo kan sove... tror kanskje det er viktig at han er der mest mulig etter fødsel til å bli ordentlig knyttet til babyen... Jeg tror nå ikke det er noe problem.. for han gleder seg veldig... men jeg veit jo liksom lite om hva egentlig han tenker om at det ikke er hans biologiske sønn... noen som veit litt åssen disse mannfolka reagerer/takler dette...?

[satser & vesla]

Hei.

 

Hva med å snakke med ham om det. Det er jo bare han som vet hva han føler vedr babyen. Han har kanskje noe tanker han vil dele med deg omkring fødselen og tiden etter fødselen?

 

Jeg er singel og brukte anonym donor - mao ingen pappa. Jeg hadde med min mor på fødselen og hun sov på samme rom som meg fram til vi ble utskrevet. Så det er vanlig at pappaen også sover i samme rom som mamman og babyen. Jeg tror ikke du får bestilt egen rom til ham på barsel (hvis dere ikke har en sykehushotell der man betaler fullpris for egen rom), det er som regel hektisk på føden og barsel. De trenger de rommene de har til kun fødende og deres følge.

 

Jeg anbefaler sterkt å ha ham tilstede på samme rom. Det var veldig godt å ha min mor der til å hjelpe meg etter fødselen pga stor blodtap og rifter. Som f.eks løfte babyen ut av senga til min seng når jeg skulle amme. Man vet aldri hvordan formen er etter fødselen, jeg var iallefall ganske groggy i ca 1 uke pga blodtapet.

 

Men, det er noe dere to må finne ut av selv. Ønsker dere lykke til :-) Jeg personlig syntes fødselen var et fantatisk opplevelse!!!

[Endelig gravid igjen*klarforny]

Hei Maxilykke, virker som om vi er noenlunde samme situasjon, min kjære kan ikke reprodusere pga kusma da han var barn/ungdom, så han er med andre steril. Da vi fikk høre dette falt hans verden i grus (selvsagt min og, men er jo han som er steril) Da vi fant ut at vi kunne få hjelpe med anonym sæddonor ble jeg kjempe gira og selvsagt veldig lykkelig, jeg trodde også at min kjære var like klar for dette med donor som meg, men han har ikke tatt bladet fra munnen før nå nylig og da kom det da virkelig en strøm av ord :/ Han sier at han kommer til å føle seg som pappa etter hvert, men er veldig klar over at det er en annens sæd som har gjort meg gravid. Men dette er ikke noe til hinder for at han kommer til å elske babyen som sin egen, han elsker alt min første fra et tidligere forhold som sin egen Han sa også at når kulen kommer på magen og en liten huleboer virkelig er på plass i magen, kommer alt til å bli mye, mye mere virkelig for han.

 

Her har vi ingen kontakt med biofar til min førstefødte for hans far ikke ønsker kontakt med han (han har sett han 5 ganger i løpet av hans 10 leveår) Så når jeg og min kjære gifter oss i 2011 skal han adoptere go gutten min og.

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

ja, jeg er igrunn ikke i tvil om at han kommer til å elske han som sin egen... vi fant ut for ett år siden at han er steril etter en operasjon (testiklene ikke kom ned) som liten, som blei gjennomført for seint... han blei fortalt at alt var som det skulle, så det kom som ett sjokk ja...

Det er han som har tatt dette valget, fordi han vill oppleve det at jeg gikk gravid, kjenne spark osv... å det er jeg evig takknemlig for...

 

Meeen han er jo en mann... har pratet med han om hva han vil, men han sier han ikke veit om han vil være over osv... hvorfor er det ikke fler som gjør det i grunn? Men vi kommer nok til å velge overnatting for begge tror jeg nok... er så avhengig av han ellers, så det hadde vært koselig...

Jeg tror ikke han veit selv åssen han reagerer på fødselen osv... men han er jo ivrig etter å kjenne/ kose med magen... Så får ta han på sitt ord at han ikke tenker over det at det er donor vi har brukt...