Da skal jeg til samtale idag.

[Gjest]

Skal bli spennende og se hvordan det går!Har aldri vært borti noe slikt,så jeg er ganske nervøs! Men jeg har argumentene mine klare.Regner med å bli stillt til veggs,bare synd jeg ikke har noen med meg:( Mannen min må passe de små mens jeg er der....

 

Puh

[mamman til minin]

Lykke til!

[Gjest]

Tusen takk:) Meeeeen det gikk som jeg visste det ville gå,blankt nei,og heller alternativer som planlagt fødsel,igangsettelse før termin,alle andre smerte stillende enn lyst gass,gud vet hva hun pratet om...Dessuten sier hun du føder jo som en katt!!!!Jo takk for det var da virkelig ikke det som var poenget heller da!!

 

Er egentlig ganske sliten og nedfor akkurat nå!

[mamman til minin]

Huff, leit å høre!

Håper det går bedre med deg etter hvert og at du FAKTISK føder som en katt denne gangen...

*Klemmepå*

[Pinnus]

Uff, jeg syns virkelig synd på deg som må slite så mye psykisk for dette! At medmenneskligheten forsvinner oppi det hele, og at andre her inne føler de vet bedre hva som er best for deg enn du selv gjør! Du har i alle fall min fulle sympati!

Er det for sent å prøve et annet sykehus nå?

Jeg hører til KK på haukeland, men er klar for å prøve både Førde og Voss hvis jeg må. Jeg sliter veldig med hofteleddsdysplasi og er operert mange ganger for dette. Jeg er rett og slett redd for å ikke kunne gå igjen etter en fødsel. De få jeg har snakket med til nå, fastlege og gyn, har ingen erfaring med dette og er derfor redd jeg også skal få kjempe min kamp. Er bare 8 uker enda, men har begynt å forberede meg... Har flere venninner som sier "du må jo føde vagianalt hvis du kan, det er jo best for barnet!" Jeg er veldig glad i dem, men blir så rasende at jeg har lyst å slenge dem i veggen. De kan jo umulig vite hvordan jeg har det, så hvordan kan de si noe sånt!

Jeg har ingen barn fra før, aldri født og ikke den "vanlige" fødselsangsten. Likevel så tror jeg fullt ut at du vet hva som er best for deg, og det du er psykisk komfortabel med ender som regel opp med de beste resultatene, uansett hva det gjelder.

Masse lykke til i alle fall!!

Klem:)

[Anonym bruker]

Vet du, jeg er full tilhenger av at kvinner med fødselsangst og som tross behandling ikke makter å føde vaginalt bør få planlagt keisersnitt, det står ikke på det.

 

Likevel skjønner jeg, ut fra innlegg du har skrevet tidligere, hvorfor legen reagerte på argumentasjonen din. Hvis ønsket om ks først og fremst bunner i at du er utslitt og ikke vil bli gravid igjen, er det flere ting du bør tenke på. At du nekter å gå ut av sykehuset igjen uten å være steril synes jeg høres litt merkelig ut.

 

For det første er ks IKKE en enkel utvei. Du sier at alt faller på deg pga din manns psyke. Er du klar over at man ikke skal løfte tyngre enn barnet i seks uker etter ks? Hvordan har du tenkt å løse dette med to små barn som du ikke kan løfte på? Tror du virkelig at man ikke er sliten også etter et planlagt ks? Jeg vet du sikkert har hørt dette mange ganger før, men ks er faktisk en stor operasjon, det er en stor påkjenning for kroppen, og hvis det først og fremst er angsten for å bli gravid igjen som er problemet, finnes det løsninger på det. Hva med å la mannen din sterilisere seg allerede nå, mens du er gravid? Og så kan jo du for sikkerhets skyld sterilisere deg noen måneder etter fødsel? Ville du følt deg trygg hvis dere begge var sterilisert?

[Gjest]

Du syntes det høres merkelig ut at jeg ønsker å være steril når jeg har nå fått ut siste? 5 barn? 3 på 3 år? ammet 2 i 1 år? Mann som er deprimert,der ja mesteparten faller på meg! Tror du ikke jeg har satt meg inni i både fordeler og ulemper?Tror du virkelig jeg er så blåøyd og naiv at jeg ikke vet hvor stor en slik operasjon er? Vet du hvilke grunner jeg har for dette valget?Vet du om min mann og jeg har diskutert dette med sterilisering av han og evenuelt meg? NEI du vet ikke det!

 

Jeg Ønsket et ks av den grunn ja jeg ønsket å bli sterilisert samtidig,og jeg orker ikke gå gjennom enda en fødsel,ingen av min fødsler har vært komplisert på noen måte,men de har vært steinharde!

Den påkjenningen det er å føde vaginalt kan være vel så stor som ks vil jeg tro!

 

Har du født vaginalt selv?

 

Jeg husker det som om det var igår,da jeg fikk minste mann,at når han endelig kom ut,tenkte jeg at DETTE orker jeg ikke flere ganger! og det mener jeg enda!Jeg kjentes helt tom for krefter både mentalt og fysisk!

 

Da jeg fant ut jeg var gravid IGJEN til tross for prevensjon (hormonspiral) Ble jeg dypt frustrert og lei meg,at ett eneste samleie den måneden var det som skulle til! Er mot alle odds spør du meg!

 

At du skjønner at legen reagerer? vet du jeg synes det er rent pisspreik og tull det jeg! Legen har ingen grunn til å fortelle meg at jeg føder som en katt,eller hvor heldig jeg er som er så fertil,jeg skjønner du er sliten,du kan komme og ha en husmorferie på noen dager på skehuset??? Eller vi kan sette deg igang liek over nyttår så du slipper å gå til termin! Vet du jeg føler og synes det er mangel på empati og forståelse for min situasjon..Hadde dette vært i ett annet land hadde jeg ikke måtte argumentere i det hele tatt..

 

Jada jeg vet at det er til det bedre for barnet mittt og meg at jeg v

føder vaginalt,men vet du jeg klarer ikke engang tanken på å gjøre det!

 

Så får du forstå det som du vil!

[Anonym bruker]

Ja, jeg har faktisk født vaginalt, og det gikk slett ikke bra.

 

Jeg skjønner godt at du ønsker å sterilisere deg etter fem barn, men det jeg ikke skjønner, er at det absolutt må skje i forbindelse med fødsel.

 

Hvis du virkelig ikke orker tanken på å føde, vil jeg anbefale deg å kjøre hardere på det argumentet, og ikke argumentere så sterkt for at steriliseringen i forbindelse med ks er viktig. Det tror jeg nemlig mange leger vil legge liten vekt på i sin vurdering.

[Anonym bruker]

JEg tror ikke ks er noe for deg. Du klarer ikke gå på dager/ uker. Trapper er umulig. Hvordan skal du klare det med flere barn i huset. Har selv en ks og en vaginal fødsel bak meg. Denne ganger blir det vaginal. Nettop for å klare å ta meg av resten av familien. Ks er ingen enkel avgjørelse. Jeg mener legen har tatt en rett avgjørelse for deg. Du vil skjønne det når tiden er inne. JEg er trist på dine vegne, for det er ikke godt å grue seg. Men det er slik det er å få barn til verden. Lykke til!

[Anonym bruker]

Halloooo?! Ingen kan vel si at keisersnitt ikke er noe for henne (dessverre bortsett fra helsepersonell hun er i kontakt med...). Du var tydeligvis uheldig med keisersnittet ditt, men det trenger ikke være slik. Ikke gå trapper? Hva er det for noe? Riktignok må man være forsiktig med løfting, men det høres ut som det er en samboer inne i bildet her...

 

Jeg mener at alle vet selv hva som er den beste løsningen for sin egen kropp, sin egen psyke og sin familie. Føler med deg HI og forstår at situasjonen virker håpløs. Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde møtt på slike personer i helsevesenet.

 

Er alt håp ute i forhold til å kontakte andre sykehus? Tydeligvis har ikke argumentasjonen din holdt, men kanskje om du forsøker på nytt et annet sted?

[Gjest]

Jeg skjønner legen jeg også er ikke der det står på. Jeg er bare utslitt av å gå gravid i 3 år sammenhengende.At jeg heller ikke møter forståelse i helsevesenet gjør ikke saken enklere. Ja håpet er ute,er ikke vits å krangle mere med de,har heller ikke energi til å gjøre det. Så nå må jeg bare prøve å motivere meg som best mulig til NOK en fødsel...Ja jeg gruer meg skikkelig,for vondt gjøre det. Ja jeg VET hva det vil si å fø.

 

Så kommentaren om at ja det er nå slik det er å få barn til verden er ganske unødvendig spør du meg...

 

Er man utslitt så er man det,lite søvn,ingen avlastning,......

 

Er bare så sliten.

[Anonym bruker]

Jeg er NN 15:09 over her.

 

Jeg har full forståelse for at du er utslitt, det hadde hvem som helst vært i din situasjon. Vi som har prøvd å ta ks før vet imidlertid at man slett ikke er mindre sliten etter ks enn etter vaginal fødsel... Man bruker gjennomsnittlig lengre tid på å komme seg etter et planlagt ks hvor alt går bra, enn etter en vaginal fødsel hvor alt går bra. Selvsagt er det variasjoner i alle retninger - jeg kjenner folk som har holdt på å dø under ks, og jeg kjenner folk som har vært sengeliggende i en måned etter vaginal fødsel.

 

Jeg har ikke annen trøst å komme med enn at hvis du har født fire barn vaginalt tidligere uten komplikasjoner, selv om fødselene har vært tunge, så har du gode sjanser for å føde uten komplikasjoner nå også. Det går også an å gjøre avtaler med gynekologen ang smertelindring hvis du gruer deg til smertene - f.eks. at du får epidural veldig tidlig i forløpet. Dette er fullt mulig hvis man har fødselsangst, da vil gynekologene gjerne gå med på mye hvis det kan hjelpe til med å motivere for vaginal fødsel. Med god smertelindring vil du også sannsynligvis bli langt mindre sliten - mange kan jo faktisk sove seg gjennom store deler av åpningsfasen med en god epidural.

 

Har du snakket med helsesøster på helsestasjonen om dette? Finnes det muligheter til å få avlastning? Hva med mannen din? Kan han hjelpe til mer?

[Gjest]

snakket om smertelindring da jeg var til samtale.Hun snakket om noe nytt som het puta.....ett eller annet,som kan settes med en gang pressriene starter og skal gi full smertelindring sier hun.Ellers er det lystgass som er alternativet. Epidural er ikke noe alternativ ,da fødslene har gått altfor fort..God t på en måte men veldig intenst samtidig..Hadde kun epidural første gang,og da hjalp den ikke men det er også snart 16 år siden.

 

Jeg får bare bite tennene sammen igjen og gjøre det jeg kan for å motivere meg selv til nok en fødsel,som GARANTERT er siste..Skal bestille time hos urolog for mannen min. Vi har diskutert og snakket og det er best at han gjør det før hun bli født,så jeg håper på en time nå snart,før jul.

 

Da jg fødte min minste for snart 18 mnd siden,startet riene med slimproppavgang i 8 tiden om morgenen,tenkte jaja har tid da.dusjet,mens jeg dusjet hadde jeg doble og triple rier så og si uten stans..Sa til mannen min at du jeg tror vi må komme oss på sykehuset snart,fikk pakket alt sammen,inkl vår da 1 år gamle datter og kjørt henne og pikk pakk bort til foreldrene mine.Dette er da 14 dager før termin. Kom til sykehuset rundt 12,da hadde jeg 8 cm åpning.

Ble lagt i seng,med lystgass og beskjed om å prøve å vente til mannen min kom.hahaha.joda han klarte å komme han altså,etter en stund sjekket jordmor meg,tok vannet og "strippet" resten er det det det heter? forsterlyden ble dårlig så jeg måtte snu meg helt rundt og DET var helt jævlig.. Plutselig fikk jeg en pressri og da va han plutselig helt i åpningen,alt gikk så fort,han satt seg fast med skulderen og var da han endelig kom ut mørkblålilla.Hadde hoppet over en ri sa de,ikke at jeg vet hva det betyr. ut kom han kl 1401,så det gikk kjapt.Men var fryktelig intenst.

 

Så ja jeg må nok bare motivere meg selv så godt som jeg kan,bare jeg kunne fått hvilt og sovet litt.

 

Mine foreldre jobber fullt,hans foreldre er i utlandet,har to brødre men de tar seg aldri av mine unger,kun sine egne.de har heller aldri spurt så.. Nei da er det lite avlastning å få.Mannen min jobber også fullt,både dag og kveld (fotballtrener) så jeg er mye alene i de tidene jeg kunne trengt hjelp med stell av unger ol. Er ofte da jeg er ekstra sliten og. De to eldste på 15 og 13 er ja 15 og 13,og tror dette stort sett er ett hotell. Helt til jeg innimellom blir så sinna at de faktisk "hjelper" 1 times tid.men hva hjelper det når de fremdeles da er i huset? Jaja alt blir vel bedre etterhvert.

 

 

[xyzaa]

Først vil jeg si at jeg er fryktelig lei for at keisersnitt ikke ble innvilget. Det syntes jeg de burde ha gjort. Noen muligheter andre steder, fortsatt?

 

Du skrev at du ved samtalen fikk vite om en smertelindring som kan settes med en gang pressriene starter, med et navn som høres ut som "puta". Tenker meg at det kanskje var pudendalblokade, som ikke er en ny smertelindring-metode, og som jeg fikk da jeg fødte for snart 20 år siden. Jeg var glad for å ha den. Men den tilbys sjeldnere nå, og er omstridt av forskjellige grunner. Har du blitt lovt pudendal blokade? Var det meg, så ville jeg i så fall ha sørget for å få det skriftlig slik at jeg kunne ha utskriften med meg når jeg skulle føde. Slik at løftet ikke blir glemt. Det gjelder å passe på!

 

Ikke alle fødende kvinner kjenner smerte når barnet kommer ut, for noen er nummen der nede. Men jeg hadde ikke hatt lyst til å ta sjansen. Nei, det var i hvert fall en veldig bra side av fødselen for meg, at jeg fikk pudendalblokade. Jeg hadde dårlig samvittighet, tenkte jordmoren kanskje fikk kjeft for å ha gitt den - omstridt metode og alt. Men en annen jordmor har fortalt meg i ettertiden at "du fikk den fordi du trengte den". Ferdig med det.

[Gjest]

Jeg vet ikke helt om det er det samme,men legen skrev iallefall ned hva hu tilbydde meg på ett papir som hun sikkert har i Journalen min..Ikke vet jeg.Skal iallfall til ny samtale 5 januar,om ikke tutta e kommet til da!Har ikke termin før 16 januar,men de har en tendens til å komme en stund før termin..

 

Nei vær du sikker jeg skal be om det som bes om kan,har i alle mine fødsler kun fått tilbud om lystgass.bortsett fra første da jeg fikk epidural uten effekt.