Gå til innhold

Føler meg helt utenfor!!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er ca 6 uker på vei. Jeg skulle følt meg glad og spent. Men jeg føler meg kvalm, deppa og føler nesten litt panikk av og til.

 

Føler nesten bare for å ligge på sofaen uten å si at ord. I går sovnet jeg åtte på kvelden og sov helt til morgenen. Har ikke noen spesielt varme følelser for det som foregår i magen. Er redd for at jeg ikke skal bli en god mor siden jeg har bekymringer for andre ting i livet mitt. Tenker at barnet låser meg til stedet jeg bor på nå hvor min mann kommer fra. Jeg ønsker å bo nærmere min egen familie. Alt føles så mye sterkere og mer virkelig nå.

 

Er det noen som har noen kloke ord til meg? Kanskje noen som har vært borti det samme eller er i det nå? Huff... Har lyst til å gråte, men det henger seg på en måte opp.

  • 1 måned senere...

Fortsetter under...

Huff...jeg vet faktisk akkurat hvordan du har det! Hadde en periode på et par uker der jeg bare grein og hadde lyst til å bli i sengen. Var, og er fremdeles redd for hvordan det skal gå. Både i forhold til om jeg egner meg som mor (ser det bare ikke helt for meg enda!) og om det ordner seg økonomisk (blir akkurat ferdig med utdannelsen min før termin, rekker derfor ikke å opparbeide meg fødselspenger) og at jeg, som du, blir bundet til stedet jeg bor med kjæresten min, mens familien min bor nesten hele Norge unna meg. På toppen av det hele, selv om jeg er i et kjempefint forhold og det ikke virker som om det kommer til å skjære seg, så blir jeg veldig, veldig redd for hva som kan skje dersom vi ikke fikser å være foreldre sammen. Det var litt uplanlagt det her, og jeg tenker ofte på om vi kjenner hverandre godt nok, eller om vi egentlig trenger enda ett år eller to på å bli klare for å være foreldre sammen.

 

Nå skal det sies at kjæresten min er veldig glad for at han skal bli pappa, og at alt egentlig er i sin skjønneste orden, så tror nok bare det er hormonene som spiller oss ett puss! Var en stund ekstremt redd for at det skulle være noe galt med barnet også, men alt går over etterhvert. Engster meg enda med jevne mellomrom, men har begynt å glede meg mer. Tror alt kommer til å gå seg til. Og hvem kan bestemme at man ikke kan ta med seg hele familien og flytte dersom man vil komme nærmere besteforeldrene?

 

Masse lykke til til deg! Kvalmen og trettheten kommer til å gå over etterhvert, og da tror jeg panikken kommer til å gi seg så smått også. Man føler seg jo så elendig at det ikke er rart man blir deppa! Man har liksom ikke overskudd til å være glad....

 

  • 4 uker senere...

Tror alle gode førstegangsmødre er redd for ikke å bli en god mor. Hadde det sånn med begge mine. Det hadde vel vært mer bekymringsfullt hvis du ikke tenkte på ansvaret og forpliktelser ovenfor den lille??

 

Det kommer til å gå helt fint. Ting faller på plass av seg selv etter hvert. Mitt første barn kom tidlig i forholdet barnevakt argumentet, så tror jeg nok at "far" går med på det etter hvert:)

 

Lykke til!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...