Trist samtale med legen

[Gjest]

Min mann og jeg hadde en samtale med en spesialist idag, og vi ble så triste begge to

 

Vårt problem er at han ikke klarer å komme inn i meg. Vi har i et par år nå prøvd med selvinseminering med sprøyte, uten å lykkes. Siden vi begge har bikket 40 fant vi ut at vi måtte gjøre noe. Siden jeg har barn fra tidligere, og han har normal sædkvalitet, så trodde vi at en AID med partners sæd ville være løsningen - at alt ville bli bedre når det ble gjort av spesialister.

 

Samtalen med legen var nedslående. Han mente at AID var bortkastet tid. Ikke visste man kvaliteten på egg (ene) som løsnet den måneden, ikke visste man at sæden og egget ville finne hverandre, ikke visste man at det ville finne veien til livmor.....I min alder var sjansene små.

 

Han foreslo å gå rett på IVF. Ikke bor vi der klinikkene er, det er dyrt, men mest av alt: jeg klarer ikke å se for meg å gå gjennom alle de behandlingene med sprayer og sprøyter på forhånd. Når legen i tillegg tvilte på at man ville lykkes i første forsøk - så er dette tungt.

 

Samtalen med legen var en skikkelig nedtur. Vi gråt begge to, fordi det virket som et avgjørende øyeblikk. Vi har allerede snakket om å fortsette "egeninsemineringen" de neste månedene, og håpe det beste. Vet ikke hvor lenge vi orker.

 

Litt usammenhengende og usikkert innlegg dette, men det er skrevet i et tungt øyeblikk.

 

Hvis noen har gode råd og tips for selvinseminering, så er vi takknemlige.

[★tøysekroppen&prinsene★]

hei...dette forståt jeg er tungt å svelge men vettu jeg må si meg enig med legen ang det at man ikke vet kvaliteten på eggene osv...og at ivf nok er det de beste løsningen....ett par år med prøving på egenhånd så kan det jo se ut til at derre trenger ett lite puff for å si det sånn..

 

dette med medisiner er selvfølgelig ike det gøyeste man gjør her i verdene men når det gir resultat er det glemt! er jo resultatet vi vil ha og da er dte jo bare sånn da at man må ta disse medisinene...sprøytene er ikke noe problem er det noe som er litt pyton så er det den sprayen men ikke alle trenger den;)

 

og jeg har inntrykk av at de færreste lykkes på 1 forsøk....det er så individuelt...noen får full klaff på 1 andre på 8 liksom...her gjelder det å ikke gi opp for de aller aller fleste klarer det til slutt....)) du også

 

jeg har som deg ett barn fra før men ny mann med fine svømmere...her er det jeg som "plutselig" har fått tette eggledere..sååå mye kan forandre seg der nede selv om man ikke merker stort til det...det er dyrt det vet jeg(går privat) men det er vår og kanskje din beste sjanse til å få flere barn...(dvs vi kan gå off.men valgte å prøve privat først pga ventetid og andre faktorer)

 

vi skal begynne vårt 3 forsøk i januar..satser på at alle gode ting er 3;)vi er forreste 29 år begge to og er her enda så det er ikke dermed sagt at man må være 40 for å ikke få det til på 1 forsøk....som sagt det er så individuelt og alle respondere forskjellig på medisiner og det kan jo også være grunnen til at legen sa han tvlte på klaff på første forsøk...noen gager tar dte tid å finne rette medisinen og dosen for akkurat deg...

 

ike så mye hjlep til det du spurte om men kanskje du vil prøve ivf alikevel?)

 

er det noen som vte hvor kjipt ting er når det gjelder dette temaet så er det oss her inne! godt å ha alle de flotte jentene her inne å få lufte tanker og stille sp.mål.....

 

lykke til!!

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg er enig med tøysekroppen i at IVF er en mye sikrere behandling enn AIH / egeninseminering hvis barneønsket er stort. Lykke til :-)

[Pjuskemor]

Jeg kan også anbefale IVF på det varmeste. Ble gravid på vårt første fullførte forsøk (det aller første ble avbrutt pga for høye doser). Jeg reagerte ikke psykisk på medisinene, og mannen min satte sprøytene - så det trenger ikke være så fælt.

 

Tenker også at ved et slikt forsøk så får du jo sett litt hvordan eggene dine er. Kanskje dere til og med får noen befrukta egg på frys! Det fikk vi. Jeg var forresten 34 år da jeg ble gravid. Har nå verdens nydligste gutt på 10 mnd:-)

 

Lykke til!

[Gjest]

Det er ikke morro å måtte gjennom ivf. Men det lønner seg tilslutt for de aller fleste. Jeg var en av de som hadde mye bivirkninger osv, men det har resultert i to nydelig gutter. Hadde 4 forsøk med nummer 1 og nummer 2 kom på første søskenforsøk. Selv om det ser mørkt ut nå så ville jeg hørt på legen og kommet igang så fort som mulig siden alderen jobber i mot dere. Tro meg, det er virkelig verdt det og vi ønsker oss enda et barn, så blir nok nye runder på oss også etterhvert. Lykke til, kanskje du er en av de heldige som får det til på første forsøk:-)

[håpefull *er mamma*]

Håper det ordner seg for deg. Har du undersøkt om den klinikken som er nærmest deg (den som er langt borte) samarbeider med noen som er nærmere deg? Sånn har vi det. Jeg slipper å reise til Porsgrunn for å ta målinger av eggposer. Det gjør jeg på Volvat, her jeg bor. Koster mer, men tot blir det ikke så veldig mye dyrere. Sparer mye tid og kjøring. Bare et tips til en av dine problemstillinger;-)

[Nurket1 - prøver 2010]

Hei...

Det er ganske utrolig hva man klarer når man må...IVF er ikke sååå grusomt...det er faktisk på en måte ganske spennende og jeg tenker at da GJØR dere i allefall noe for å nå målet...

 

Det er tøfft...men jeg hadde IKKE kastet bort mer tid om du er over 40...du må kjenne etter om du virkelig vil ha barn...om du vil...så gå for IVF...ikke noe tid å misste...

 

Lykke til....det er maaaaaaaange av oss som har gjort dette før dere...og mange lykkes! Tenk om du angrer etterpå...det blir en værre følelse å leve med, en noen stikk og spray og vite at du har gjort det du kan......selvjobbingen kan dere jo jobbe med parallellt.

 

Du klarer dette!