Jeg er så lei meg!!! Den lille spiren vår er i himmelen...

[venter_på_deg_lille_venn]

Jeg hadde mitt første IVF i November og satte inn et perfekt 4-delt egg 4 November...

Vi har prøvd å få en søster eller bror til datteren vår i 2,5 år!

Gleden var stor da vi fikk en positiv test!

Jeg ble kraftig overstimulert og ble lagt inn på Torsdag...

Jeg hadde kraftige magesmerter (luftsmerter).

GU og UL viste ikke noe av graviditeten, men de sa det var for tidlig å se noe som helst...

Den første HCG prøven som ble tatt 22 November viste en verdi på 1683.

2 dager senere var den på 2444, på Lørdag var den på 3600...

Jeg hadde så vanvittig vondt mens jeg lå på sykehuset at jeg ikke klarte å snu meg selv en gang i sengen...

Jeg hadde vondt i nyrene, og legene var redd for at det kunne bli en infeksjon i nyrene. Men, prøvene var fine...

 

Jeg følte meg litt bedre i går, så jeg ble sendt hjem.

Legen sa at jeg skulle dra på helsekost og kjøpe frukt og fiber som skulle hjelpe den trege magen min, så skulle jeg komme tilbake igjen i dag kl 12. (søndag).

Vi la oss i går kveld og priset oss lykkelige over at vi hadde den lille i magen og at det heldigvis ikke var den det var noe galt med tross sykehusinnleggelse...

Mannen min strøk meg over magen og snakket med den lille...

 

I dag tok vi frem adventspynten og gledet oss til å pynte til jul!

Klokken ble 11.30 og vi kjørte til sykehuset.

Jeg hadde egentlig tenkt til å ringe å si at vi ikke trengte å komme dit siden jeg ikke hadde vondt i det hele tatt...

Men, vi dro...

Da vi kom inn, tok vi først en blodprøve, så ventet vi i en time før legen kom. Dette var da en annen lege enn den vi har hatt i oppfølgingen...

Hun sa at vi kunne komme tilbake om en time...

Da vi kom tilbake, satt den legen vi har hatt og ventet inne på rommet...

Han ble nok tilkalt på jobb for å fortelle oss hva som hadde skjedd...

Han sa at HCG nivået ikke hadde steget noe siden siste prøve:( (Fredag)

Vi ble knust...

Han tok en veldig kjapp UL og konstanterte med at jeg hadde spontanabortert!!!

Jeg har ikke hatt noe smerter eller blødninger mht dette...

Legen sa at blødningen vil komme om en ukes tid...

Dette er det verste jeg har vært med på!

Selv om jeg bare var 5+4 uker på vei føler jeg at det var et barn!

Nå er barnet vårt borte.........................................................

[★tøysekroppen&prinsene★]

dette må være vanskelig for deg..... klemmepådeg..

 

håper du finner styrke og motivasjon til å fortsette ferden igjen snart..bare 5+4 ja....men man får ett forhold til den lille i magen og drømmer om framtiden...som deg hadde jeg også sett det som barnet mitt..lei meg for deg:(

 

god varm klem fra

[Gjest]

Uff, så veldig, veldig trist at du mistet barnet Kondolerer så mye...

[Stjernoye,mini, engel & micro]

uff så trist*sender over mange gode klemmer til dere*opplevde det samme for et par mnd tilbake og det er noe av det tyngste jeg har vært igjennom...

 

nå venter jeg på tidlig ul og tør rett og slett ikke glede meg over denne nye graviditeten, er SÅ redd....

 

jeg prøvde å overbevise meg selv om at det var bedre at det skjedde da enn seinere i graviditeten, men fader altså, kjenner så mange som har termin rundt da jeg skulle ha hatt og det er så utrolig sårt å vite...

 

er en fæl sak vi går igjennom jenter, på både godt og vondt...ta vare på hverandre i denne tiden nå fremover*klemmepå*

[nr 2 har nå gutt og jente !!]

nei nei nei..... fryser og får klump i halsen... dette er fælt...... tenker på deg.. dere.... kontrasten er stor fra å være.... og ikke være..... Jeg er lei meg - m dere.... trøstersågodtjegkanjeg.....

 

.... tenker på magesmertene jeg hadde nettopp... håper ikke det er det vi skal oppleve...

 

 

Hvis en klarer å tenke, kan det jo kanskje være godt at det skjer nå.... istedenfor om flere uker.... som regel er det vel en grunn til at det skjer, tenker jeg..... jeg har aldri opplevd dette, så jeg aner ikke hvordan det er... du skal vite at jeg tenker på deg... og håper du får en spire som klorer seg fast helt frem, når dere igjen blir klar for det.....

 

klemmmmmer fra meg

[Phoenix1]

Nei nei nei.....:(:( Uff....stakkars deg da...vet ikke helt hva jeg ska si...vi som fulgte hverandre i rugetiden og allting....så utrolig leit....får helt tårer i øynene....

Håper virkelig det går bra med deg nå....du må være god mot deg selv framover...både du og mannen din. Trøste dere selv. Gi dere tid til å sørge over dette. Gjør noe sammen, unn dere selv noe fint eller godt.

 

Mange mange trøsteklemmer til deg....

[Muse]

Ufff da så trist om det er en mager trøst jeg har opplevd omtrent det samme hadde en SA 5+4 fikk jo posetivtest gravidtest på første IVF. du vet at du var gravid og da er det ekstra sårt uavhenig hvor langt på vei vi var....... Jeg hadde inngen mavesmerter men begynnte og blø dette skjedde jo selvfølgelig i helgen så vi dro på legevakten hvor jeg fremdelses teste posetiv men fikk beskjed om og gå hjem og slappe av det var den lengste og værste helgen for meg og samboern min....Var hos legen/ gynokolgen mandag hvor det ble konstantert spontanabort tårene bare rant som en foss...... dette var i septembermnd.

 

Nå skal jeg igang med fryseførsøk skal på ultralyd til onsdagen 2 des og håper at det går bedre denne gangen.....

 

Ønsker deg og dine lykke til på ferden videre

[Nurket1 - prøver 2010]

Hei...

Ville bare sende en klem...ingenting kan trøste deg nå...du må bare gjennom sorgen...

 

Sikkert særlig trist nå rett før jul...

 

Dette er dessverre veldig vanlig..mange av oss som har opplevd...

Man er dessverre ikke blitt mamma selv om man tester positivt...man er først så glad...og så dette sjokket...

 

Få opplevelser er så vonde tror jeg...

 

Lykke til...du får det bedre...men jeg husker alle mine små spirer jeg har misstet jeg...

 

God klem til deg! Hold sammen og trøst hverandre!

[Pia76..]

Hei.

 

Jeg fikk helt frysninger da jeg leste innlegget ditt. Jeg skjønner så utroli godt hva du går igjennom:/

Mistet jo selv i fjor på denne tiden/.

 

 

Ta vare på hverandre,,,støtt hverandre.

Det er så vondt å oppleve det du nå går igjennom

 

 

Stor trøsteklæm fra meg

[venter_på_deg_lille_venn]

Åh! Jeg begynte å stri-gråte etter jeg leste alle de flotte meldingene!

Jeg/vi er utrøstelige, men det hjelper virkelig på sorgen å få gode ord!

Særlig når jeg ikke har fortalt dette til så mange. Så er det godt å ha dere her inne!

Vi har bare vært hjemme og grått siden det skjedde! Selv om det bare var 5 uker, har vi fulgt egget fra start til det som skulle bli begynnelsen!

HELDIGVIS har vi en datter på 5 år, som er min trøst og engel oppi det hele:) Jeg har nok blitt mer tålmodig med henne siden dette skjedde.

Vi har liksom blitt mer "venninner" Hehe...

Jeg vil ikke skremme noen av dere med mine erfaringer!

Selv om det er dette som skjedde med meg, må dere ikke være redd,

og kjenne etter på ting!

Det skal gå bra for oss neste gang også

Vi har et gullegg i fryseren på St.olavs.

Som vi skal sette inn når jeg har hatt en mens...

Nå venter jeg bare på at aborten skal skje!

Tenk at jeg ikke hadde fått vite noe om dette hvis jeg ikke hadde tatt den blodprøven!

Jeg håper bare så inderlig at legen skal ringe for å fortelle at han har sett feil på prøven!

Synes det er veldig rart at jeg ikke har noe vondt og ingen blødninger har kommet!

Jeg har jo akkurat de samme graviditetstegnene som før!

Tenk hvis den enda er der!!!

 

 

[venter_på_deg_lille_venn]

Dytter...

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg mistet 5+5. Fikk beskjed torsdagen om at hcg var på tur ned, og søndag 3 dager etter kom blødningen. Så lenge du har hcg i kroppen, er det ikke sikkert blødningen starter (min var bare på 88...) Hvis du er usikker, ville jeg bedt om en ny UL.