Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Da var det bare å flytte tilbake hit igjen :(

I går begynte det så smått med litt blødninger, i dag blør jeg som aldri før. Med andre ord så har jeg mistet det lille som jeg bar på!

Jeg vet joat det var ganske tidlig, men uansett så føler jeg meg helt tom! Det gjør så vondt! Vondt i hjertet mitt.

 

Det vi kan gjøre nå er å bare fortsette videre.

 

Når er det man kan begynne å prøve på igjen etter en SA??

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Åneeeeeei...!!!!!

 

Huff og huff!!!

 

Så utrolig trist foxi :/

 

Stor trøsteklem fra

Skrevet

Uff, det var trist å høre! Det er veldig lov å være lei seg nå!!!

Jeg hadde MA i oktober, og vi fortsatte å prøve med en gang jeg sluttet å blø (etter ca en uke). Tror at om kroppen ikke er klar til å bli gravid igjen, blir man heller ikke det... Det viktigste er vel at man psykisk er klar for å prøve igjen.

Ta godt vare på deg selv nå! Og masse lykke til videre med prøvingen!

Skrevet

Tusen takk for gode svar! Det er veldig godt akkurat nå. Vet ikke om det er jeg som overreagerer, men jeg har det veldig vondt. Skriker, skriker ikke, skriker, skriker ikke og sånn har det gått i hele dagen.

 

Tusen takk engel81 - gutt 08, ma okt 09 :)

Skrevet

Nei, du overreagerer ikke. Det er helt vanlig å føle seg tom etter en abort. Jeg mistet selv i mai, og kjenner meg veldig igjen i det du sier om at skriker og ikke skriker om hverandre. Her var det myyyye grining de første dagene. Men på en måte, når alt roet seg, var det også veldig godt å kjenne på at vi hadde hverandre, at vi kunne ta sorgen sammen og ikke minst fikk vi bekreftet at dette er virkelig noe vi vil- ha barn sammen! Det gjelder å ta ting og snu det til det positive. Jeg sier ikke at det er helt greit, enda kan jeg tenke at nå skulle jeg vært så og så langt på vei, og kjenner på bitterheten. Men det er bare å kjøre på med godt mot. Ei veninne sa til meg at " det er bare å sette seg på hesten å begynne å ri igjen" haha:) Morsomt valg av metafor, men det er jo sant.

 

Bruk tiden sammen med din kjære, ta vare på hverandre. Det blir din tur! Husk at grunnen til at man mister er fordi det er noe galt med fostret. (vet det er mager trøst, men det hjalp meg litt.)

 

Ha en god lørdagskveld. Gjør noe ekstra hyggelig for dere selv.

 

Stor klem!

Skrevet

Utrolig trist å høre :( sender deg maaaaaaaange trøste klemmer.

Jeg mistet selv i august. Legen min sa at vi kunne begynne å prøve med engang. Så dere får ta godt vare på hverandre, så når tiden er inne er det bare å sette igang igjen !!!

 

Klem Sessan

Skrevet

Hei foxi...

 

nei å nei , nå ble jeg lei meg :( å jeg som var sikker på at alt kom te å gå bra...

håper du og din kjære tar godt vare på hverandre , og at dere kommer tilbake som prøvere for en kort tid igjen (å holde meg med selskap ;) )

men jeg felte ett par tårer nå ja , utrolig trist at du er tilbake igjen da,men du får det til!!:) eneste trøsten jeg kan gi nå tror jeg :/

Skrevet

Føler så absolutt med deg!!! Testa selv positiv på onsdagen i denne uka, og i går begynte jeg å blø. Blødde ikke mye, men nok til å bli redd for det verste. Jeg kontakta fastlegen og hun ga meg nokså klar beskjed om at kroppen støta det fra seg, og at jeg kunne komme på en ø-hjelps time på mandagen.

 

Så nå ligger jeg på sofaen som jeg fikk beskjed om og venter på at timene og dagene skal gå slik at jeg får konstatert om det er skjedd noe eller ikke... Å det er helt pyton..

 

Tidlig eller ikke, vondt er det!! Stå på, sender mange varme tanker til deg:)

Skrevet

Åjaa, det du sier der er iallefall helt sant, at man får bekreftet at man virkelig vil ha barn sammen. Jeg er så veldig klar for å få enda et barn til som jeg kan passe på og gi all min kjærlighet til. Vi har en sønn fra før, som er 3 år og snart 4 måneder. Vi har fortalt han at han skal bli storebror og at mamma har baby i magen sin. Vi må nå fortelle han at det ikke er noe baby i magen til mamma lengere, så han ikke sier det til noen. Han skjønner nok ikke så mye av det uansett, men for meg som mamma så gruer jeg meg velig til og fortelle det.

Neste gang jeg blir så heldig og blir gravid, tror jeg ikke vi blir og fortelle det til han før det er sikkert og fortelle det.

 

Tilbake til det du skriver, tusen tusen hjertelig takk for fine ord. Jeg blir nesten rørt av å tenke på at det finnest så mye "fine" og gode mennesker rundt om :)

 

Jeg skal nok sale på, og ri igjen så fort som mulig :) :)

 

Samboeren skal på jobb, men jeg skal kose meg med minstemann, og kanskje en god film eller noe :)

 

Du må ha en fin kveld selv, og lykke til videre med prøvingen til deg også :)

 

Klem

Skrevet

Uff, så leit, Foxi! Mange varme tanker til deg! Jeg hadde også en SA etter å ha fortalt alle at jeg var gravid, og det var fryktelig vondt. Vanskeligst av alt å forklare barn at det gikk galt, hvorfor og alt det der. Men de er smarte, tilpasningsdyktige og gode. Godt at dere har satt et lite vidunder til verden allerede, han vil være til enorm glede i en stund som denne, også for å minne dere på at det er verdt det vonde å få til et nytt vidunder. Og snart blir det ny spire på dere om sitter, det må du ikke glemme!

 

Masse lykke til fremover, og vit at du er i godt selskap! Vi er mange som har mistet, og vi føler med deg alle sammen!

Skrevet

uff, sender de varmeste tanker til deg nå! Vet så utrolig hvor vondt dette er......

Når det gjelder spm ditt om når dere kan prøve igjen så sa min gyn at de anbefaler å vente en mens fordi det gule legeme i egget er svakt rett etterpå og det kan derfor ende i ny SA sa han.

Men selv kjørte vi på fordi om og tenkte at kroppen er klar når den er klar....

Ønsker deg all mulig lykke til og ta godt vare på hverandre nå. Det er lov å være fryktelig lei seg når det du ønsker mest her i verden blir revet fra deg på denne måten.

Stooooooor trøsteklem

Skrevet

Uff, det var trist :(

Vet hvordan du har det... Jeg var veldig trist og nedfor de første dagene. Det var veldig rart å liksom være gravid en dag for så å plutselig ikke være det lenger. Sånn på 1-2-3.

Det hjalp litt å tenke på at det var "bedre" å miste så tidlig enn å kanskje få beskjed på ul i uke 18-20 om at fosteret er så misdannet at jeg måtte avsluttet det da. (med fødsel og det hele).

 

 

Min gyn sa vi bare kunne kjøre på siden jeg bare var rundt uke 8 og kroppen hadde ordnet opp av seg selv. (Jeg hadde da tatt ul og det var bare litt slimhinne igjen). Ingen større fare for abort sa han.

Hadde SA 1.nov så og har IKM omtrent om et par dager vil jeg tro.

 

Klem

 

Skrevet

Åå, dere er så utrolige gode alle sammen! Skulle ønske jeg kunne gi dere en skikkelig god klem alle sammen! Virkelig! Det betyr så utrolig mye for meg at dere svarer meg og skriver det dere skriver. Det gjør så godt. Skriker for hver melding jeg ser, men det gjør uansett så utrolig godt.

 

Maddemor, du sier det så utrolig rett, og nå skjønner jeg virkelig hvorfor jeg er så utrolig lei meg, for det jeg ønsket meg mest av alt her i verden ble bokstavelig talt revet fra meg og oss.

Men vi skal ikke gi oss, vi skal få til et nytt vidunder, og jeg skal gjøre alt for og virkelig passe godt på det, og håper neste vil sitte og vokse i mammas mage!

Først nå så merker jeg hvor godt det er og ha dette forumet her, siden vi ikke har sagt dette til noen så har jeg ingen andre enn dere og "prate" med. Jeg har selvfølgelig samboeren min, og han er bare god, men det er veldig godt og få snakket med andre jenter/kvinner. (spes med de som har opplevd det samme)

 

Tusen tusen takk alle sammen (kan ikke få takket dere nok). Dere er så utrolig gode <3

Skrevet

Vi snakket om det, jeg og samboeren min, at det var "bra" at det skjedde nå så tidlig, enn om ja sånn som du sier i uke 18-20. Og har hele dagen prøvd å tenke på det, men det er fortsatt veldig trist og vondt.

 

Masse masse lykke til deg videre :)

Skrevet

Fortalte det til min sønn ikveld. Han er så søt. Jeg fortalte han at den lille babyen som var inne i magen til mamma, ikke var der lengere. Jeg sa at den var blitt syk, og kunne ikke være der mer. Det virket som han skjønte det veldig godt :) "Ja babyen er oppe i verdensrommet nå mamma, sammen med fluene og batman" Hva skulle jeg gjøre uten min lille sjarmør akkurat nå?

 

Det er veldig godt å ha de små i sånne situasjoner.. :) Tidligere i kveld spurte han meg helt tilfeldig om jeg noen gang hadde sett noen pingviner som gikk rundt i New York!? Jeg trodde jeg skulle le meg ihjel :) Han får meg iallefall glad.

 

Beste i verden <3 <3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...