Barnehage eller ikke??

[Anonym bruker]

Trenger litt hjelp her.. Jeg har ei datter som blir 1 år nå i desember, og siden i høst har jeg jobbet som dagmamma, og har da hatt henne hjemme sammen med meg. Det barnet jeg har passet skal begynne i barnehage nå på nyåret, og jeg er så veldig i tvil om jeg skal prøve å få datteren min inn i barnehage eller om jeg skal sette ut annonse og håpe at jeg får et eller to nye barn å være dagmamma for?? Grunnen til at jeg egentlig vil ha henne hjemme fram til høsten før hun begynner i barnehage, er fordi jeg syns hun er så liten.. Jeg får så vondt i magen av å tenke på at barnehagen skal tilbringe mer tid med henne enn jeg hver dag.. Hvordan var det for dere når deres barn begynte i barnehagen? Hvor gamle var barna? Huff, synes dette er en fortvilet situasjon, kjenner jeg får dårlig samvittighet overfor min datter om hun skal være i barnehage hver dag.. Men på en annen side så får hun jo samvær med mange og ett pedagogisk opplegg, andre barn og det er da bra for henne? Blir veldig glad for synspunkter:)

[Anonym bruker]

ingen som vil svare? Blir veldig glad for svar:)

[Anonym bruker]

Alle sier du må sende i barnehagen, kanskje familiens samlede økonomi også.

 

Jeg vil imidlertid anbefale deg å lese Simen Tvetereid, "Hva skal vi med barn". Da får du referert mye internasjonal forskning om tidlig barnehagestart og også gjengitt hva utviklingspsykologien mener om institusjonsbasert omsorg de første leveårene. At en mor ikke vil sende fra seg en ettåring handler om instinkt. Magefølelsen er der av en grunn. Det andre leveåret er fryktelig viktig.

 

Jeg snur og vender på krona for å gi barna mine en best mulig start. Det vil si at de får være i familien til de er langt over 3 år. Jeg sender ikke fra meg noen som ikke kan gjøre rede for seg, og som trenger bistand ved toalettbesøk. Så lenge trenger de ikke institusjon. De trenger omsorg, kjærlighet, grenser, famlie, venner og samfunnet forøvrig.

[Anonym bruker]

Og det får de ikke i bhg? dustekjærring!

[Anonym bruker]

Datteren min begynte i barnehagen da hun var 15 mnd og det har gått kjempe bra. Hadde mange av de samme tankene som deg om at hun var for liten. Jeg føler at hun har veldig godt av å gå i barnehagen. Ser på utviklingen hennes at det skjer veldig mye. Hun har også stor glede av de andre barna. Skal innrømme at det gikk litt trått i starten, tok litt tid før hun var innkjørt. Men så lenge man setter av nok tid går nok det bra. Barnehagen er ikke bare en institusjon man oppbevarer barna. Det er et sted de lærer mye, får lekt med andre barn og får masse omsorg og kjærlighet. Nå vil ikke svare ja eller nei på om du bør sende ditt barn i barnehage, bare fortelle om min erfaring. Føler du at det er for tidlig og har økonomi til å være hjemme syns jeg fint du kan drøye det til høsten.

Lykke til med valget :-)

[Anonym bruker]

Apropos pedagogikk, så er det ikke så imponerende greier. Jeg har snakket med mange som jobber i barnehage, og de har knapt evnet å sette ord på hvordan de rent konkret i hverdagen jobber opp mot rammeplanen. Den smarteste var nok hun som sa:

 

"Man kommer langt bare med å bruke hodet".

 

Det greier mødre også. Det pedagogiske opplegget kan du ordne selv. Les rammeplanen, temahefte for matematikk, og bruk hodet selv. Snakk med andre, titt på hva de gjør i forskjellige barnehager. Plastelina, maling, skogsturer og lek med andre barn er ikke akkurat statshemmeligheter. Ei heller har barnehagen monopol på det.

 

Jeg er trett av alt det norske tøvet om barnehagenes fortreffelighet. Det ble folk av oss før også. Videre med hensyn til pedagogikk, så skal din datter det neste året lære empati, synd, skam. Hun er født menneske, nå skal hun lære å være det. Det handler med andre ord ikke om bokstaver, farger og tall. Det handler om kjærlighet.

 

Hvis du har anledning, så er spørsmålet helt enkelt. Hvem kan gi ditt barn mest og best kjærlighet. Les den boka. Du får en nyttig motvekt til det meste på disse sidene. Kanskje finner du svar som ligger nærmere magefølelsen din der. Kanskje får dere det bedre i familien om du lytter til de signalene kroppen sender. Jeg har gjort det. 100%.

Det funker for oss.

[Anonym bruker]

Jeg kan bare gi deg min personlige mening da det er vasnkelig med fasitsvar i slike avgjørelser:)

 

Jeg synes ikke 1-åringer har så mye i Bhg å gjøre for å være helt ærlig. Har sett i mange barnehager og det føles dessverre litt som oppbevaring. For så små barn er de næreste sin utømmelige kjærlighet og nærhet det absolutt viktisgste. Mange sier de får dette i bhg, men det kan ikke sammenlignes spørr du meg. Hva det pedagogiske angår, hva skal en 1-åring med pedagogikk??? Det lille den i så fall trenger får den fint av gjennomsnittsmammaen hvertfall. Å treffe litt andre barn osv. klarer man ofte fint på egenhånd.

 

Det er selvsagt anderledes i mange vanskelig stilte familier, så alt må komme i betrakting. Men har du mulighet å vente til høsten så hadde ikke jeg vært i tvil. Skjer mye utvikling frem til da:)

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk for så mange fine svar:) Jeg synes heller ikke at en 1-åring har så mye i en barnehage å gjøre...må man så må man, men det er vel ikke nødvendig akkurat. Magefølelsen min sier at jeg absolutt ikke skal sende henne i barnehage enda når hun er så liten, men jeg må se litt på økonomien her også. Hvis jeg får ett eller to barn å passe, så går det helt greit økonomisk, pluss at jeg får ha datteren min hjemme og hun får samvær med andre barn.

 

De månedene jeg har vært dagmamma har vært helt fantastisk, og jeg håper så veldig at jeg kan få fortsette å ha det sånn frem til sommeren ihvertfall, skulle helst sett at jeg kunne vente til neste høst igjen:)

 

Krysser alle fingrer og tær for at det skal gå i orden. Jeg er veldig enig i det dere sier her. Tror ikke barnehage er løsninga for oss hvis vi kan unngå det, selv om det kan være det for mange andre. Sier ikke at de små barna har det grusomt i barnehage altså, men tror de har det best hjemme når de er så små og det enda er lang vei i utviklinga før de er store nok til å kunne si fra selv hva de vil og hvis det er noe.

 

Igjen, tusen tusen takk for gode svar, det setter jeg virkelig pris på:)

[Anonym bruker]

barn er så forskjellige,men de ferreste trenger vel mer enn hjemmet før de blir rundt 1,5 -2 år.

 

Tror det "viktigste" er barnehage fra feks 3års alder og frem til skolestart.

 

Jobber selv i barnehage med små barn hvor vi har barn under 1 år. De har jo stort sett bare en plass å være fordi foreldrene har begynt i jobb igjen. Det jeg mener ar at de har det bra hos oss,vi gir omsorg,koser skifter bleier,mater osv ( det en mor ville gjort) men nå har vi vært heldige å ha veldig få barn og har hatt godt med tid til hver enkelt. Normalt skulle det vært mange flere barn på avd og da ville ikke hver enkelt fått så mye tid. Da hadde det absolutt vært best for de minste om foreldrene kunne vært hjemme med de en stund til.

 

Er økonomien god nok til å bli hjemme så gjør det siden det er det du egentlig vil.

 

Det er jo uansett mange ting man kan spare inn på hvis man vil prioritere mer tid hjemme. (hvis man ikke allerede har det skrapa da)

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja det er det jeg også har tenkt, at fra de er rundt 3 år gammel, så er det veldig bra at de får være i barnehage, men ingen nødvendighet før den tid:)

Veldig greit å få synspunkter fra en som faktisk jobber i barnehage også..de fleste barnehagene her er fulle, så det er ganske mange barn på hver avdeling..har ei venninne som jobber i barnehage og hun sier de har tatt inn flere barn enn de egentlig har plass til, så det blir altfor mange barn per ansatte, og det får meg til å bli litt skeptisk også..

 

Økonomisk sett er det jo selvfølgelig best om jeg hadde fått meg en 100% jobb, men har en deltidsjobb på kveldene ett par dager i uka (far jobber 8-16 hver dag) så der tjener jeg jo litt pluss at jeg vil få kontantstøtte fra januar av og slipper barnehageutgift..Så slik som jeg har regna på det, vil vi klare det greit at jeg er hjemme, men det aller beste hadde vært om jeg hadde fått 1 eller 2 dagunger i tillegg da:)

 

Nei, har gått igjennom det her mange ganger nå med min samboer og sett på økonomi, og vi mener at vi skal klare dette fint og at jeg skal være hjemme me dattera våres ei stund til, ihvertfall frem til høsten. Det er ett høyt ønske fra han også at hun ikke skal begynne i barnehage enda..

 

Jeg har 2mnd igjen av mammapermisjon til gode, er det noen som vet om jeg da evt kan ha "halv" permisjon i 4 mnd? for da vil jeg jo ha litt inntekt der også, og det vil jo nesten utgjøre 100% lønn fram til sommeren nesten, med alt det andre også..

[lisasmurf med 2 herlige små]

Jeg jobber i barnehage og har helt frem til min datter ble 10 mnd syntes at det er for tidlig og ingen vits at barn under 2 skal være i barnehage. Rundt 10 mnds alder begynte min datter å kjede seg veldig her hjemme, selv om jeg var aktiv med henne. Vi var på besøk i bhg jeg jobber i ganske ofte og hun storkoste seg! Jeg fikk bhg plass fra november av, da var hun 1år.

 

Selv om det er en litt vanskelig innkjøring, så vet jeg at hun får det bra der hun er. Min samboer og jeg en ordning som gjør at hun er ca 6 timer i bhg hver dag, hvorav 2,5 time er sovetid. Mye tid går til stell og spising. Jeg er kjempe glad for at jeg kan gi min datter mulighettil å være sammen med andre barn noen timer om dagen. Hun sosialiseres tidlig. Jeg har sett barn som kommer i bhg i 3-4 års alder som ikke kan dele, de sliter med å skjønne lekekoder, de har bare fått servert på sølvfat hjemme og blir helt satt ut når det plutselig er fler om beinet. Jeg har opplevd barn som blir syklig sjalu bare noen andre barn sitter på fanget til foreldrene, barn som utagerer på en fysisk måte bare fordi de ikke får det helt som de vil...

 

Jeg misunner virkelig dere som tydligvis har en type amerikansk forstadsidyll hvor mange barn leker ute i gatene eller på lekeplassen på dagtid. Jeg vil gjerne vite hvor dere bor slik at jeg kan flytte dit så min datter får noen å leke med på dagtid utenom bhg,,,,,