Eskalerende nattamming og uro om natten

[Gjest]

Jenta vår på 7 måneder har aldri sovet natten igjennom, men stort sett våknet for mat hver 3. til 4. time siden hun ble født. For en måneds tid siden (før vi begynte med noe særlig fast føde) var vi inne i en kjempefin rutine med amming kl 23 og 6, som var helt fantastisk deilig.

 

Men nå har det blitt helt krise! Hun er for det første vanskelig å legge på kvelden (må ofte bysses for å roe seg) og våkner masse og det er ingenting som hjelper bortsett fra amming. Vi har forsøkt å roe i sengen, men da blir hun helt hysterisk. Når vi tar henne opp sovner hun i armene våre med en gang, men når vi legger henne ned igjen våkner hun igjen og begynner å gråte. Hun spiser grøt på morgenen (1/2 porsjon), vi prøver med litt middag midt på dagen og en hel porsjon grøt til kvelds. Jeg ammer fortsatt en del på dagen, før alle måltider og litt ellers. I natt ammet jeg i tillegg kl 21, kl 24, kl 04 og kl 07. Prøvde å roe med smokken alle gangene, ikke sjans. Etter måltidet kl 07 tok jeg henne oppi sengen sammen med meg, da hun våknet til og hylte da jeg la henne tilbake i sengen sin (hun sover vanligvis til 8). Hun sovnet i armene mine i sengen vår. Hun har alltid elsket sengen sin og bortsett fra de aller første ukene har hun foretrukket å sove der kontra sammen med meg. Hun er ikke en spesielt storspist frøken ellers, så jeg kan ikke skjønne at hun trenger all denne maten?? Vi presser ikke i henne grøt, men gir til hun ikke vil ha mer. Hun sover også greit på dagen, 2-3 lurer som varer fra 45 min til 2 timer.

 

Det skal sies at hun driver og knekker koden for krabbing om dagen og elsker å ligge på matten og leke. Jeg har jo hørt at det ofte følger litt uro med sånne utviklingssprang. Kan all denne uroen skyldes det? Kan det være at hun får for mye mat? Hun virker ikke plaget med magen, har regelmessig myk avføring.

 

Kan noen komme med noen råd? Jeg er bare så redd for at vi gjør oss selv en bjørnetjeneste med all ammingen og byssingen. Samtidig er jeg redd for at hun er inne i en litt sånn utrygg periode der hun savner mamma (er plutselig blitt skeptisk til alle andre enn pappaen og meg), og vil gjerne gi henne den tryggheten tilbake. Hvis det er litt ekstra amming om natten som må til en periode så overlever jeg jo det..

[Ella_Bella_Snupperella]

Så "deilig" å høre at det er andre som opplever det samme som oss!

 

Vår gutt er på syv mnd. Han sov gjennom natten fra han var 8 uker til han var 4.5 mnd. Siden det har han våknet stadig 22.30, 03 og 06 for mat! Han ble vanskeligere og vanskeligere å legge - vi gikk og bysset til han sovnet i armene og la han i sin egen seng - både om natt og dag. Hver gang vi la han så våknet han - så ble det mer byssing! Tilslutt var vi opp i en time + før leggetid om kvelden og hvertfall 20-30 min om dagen! La vi han ligge i sengen ble han helt hysterisk! Jeg opplevde det at han skulle våkne for pupp om natten som et "skrik" (bokstavelig talt) om kontakt med meg! Jeg begynte nemlig å studere igjen like før dette og tror han opplevde forandringen på negativ måte og søkte å gjenopprette mer kontakt med meg på den eneste måten han kunne - å gråte! Min feil var å tolke at dette betydde jeg er sulten og gi pupp! Det som begynte med litt overdreven oppmerksomhetssøking har nå blitt en vane - som kommer bare til å fortsette om jeg ikke gjør noe med det!

 

Jeg ville ikke at det skulle fortsette slik, men visste ikke hvordan jeg skulle bryte rutinen uten å tvinge han til å gråte i timesvis! Jeg er IKKE tilhenger av slikt - ikke i det hele tatt!!!! Både fordi jeg ikke vil eller kan se gutten min gråte sånn, men også fordi jeg tror det vil kunne svekke tilliten han har til meg! Han stoler på at når han gråter så kommer jeg! Og det må jo han få lov til å fortsette med! Samtidig har jeg skjønt at han nå vet at "Gråter jeg så kommer hun" - og i akkurat nå er det ingenting som er bedre enn det!!! Han er en ordentlig liten mammagutt!!! Da har jeg et dilemma! Skal jeg forsøke å bevare den tilliten han har til meg eller være litt ansvarsfull mor - både for min del og hans sitt og prøve å endre denne rutinen som røver både meg og min mann og gutten vår for nattesøvnen og freden! Jeg bestemte meg for å prøve og samtidig at det kanskje finnes en løsning der jeg kan klare begge deler!?!

 

Jeg har leitet meg ihjel på å finne denne løsningen - jeg har ikke funnet den! Alt jeg har kommet over anbefaler å være sterk, bite tennene sammen og la dem gråte det ut! Hva nå?? Tilslutt fant jeg ut at dette må jeg finne ut av på egenhånd! Jeg visste hva jeg ville få til og hva jeg ikke ville finne meg i - og da måtte jeg bare fundere litt for å lage min egen løsning på problemet! Jeg kom også over et ordtak i en helt annen sammenheng som passer utrolig godt her: Ettergivende foreldre får ikke lydige barn! Dette har blitt min mantra og jeg finner trøst i at det jeg gjør nå er til både hans og mitt beste og at jeg som den voksne må være den som gir grenser og rammer å følge - også til en liten engel på 7 mnd! Jeg tror ikke han vil klare å finne ut av dette på egenhånd og jeg har gjort meg selv en bjørnetjeneste med å gi etter for hans ønsker om nærhet!

 

På mandag tok jeg fatt og begynte med en annen leggerutine! Bestemte meg for å bite tennene sammen og holde ut uansett hvor lenge det ville ta! Jeg kom frem til min egen vri på disse "Gråtekurene" med flere steg og satte igang med litt skrekkblandet fryd! Først fikk han sitt eget rom! Så har jeg begynt med mine "Steps".

 

Step 1: Jeg ville at han skulle legge seg uten denne uendelige byssingen! Jeg satte igang med det til hver hvil og til natten og om natten - og det funket! Fra dag en ble det straks bedre og for hver dag som har gått har det blitt kortere og kortere leggetid!

Her er det jeg gjør:

- Ser at han begynner å bli trøtt - gnir seg i øynene, gjesper ol. Går til rommet.

- Først skrur jeg på legge-sangen på Baby-com'men - den slår seg selv av etter 10 min. Den er ikke på så høyt, bare i bakgrunnen.

- Går en runde i rommet - med en gang han hviler hodet på skulderen er det bort til sengen - dette skjer nå innen ett minutt!

- Jeg har sett at han ofte snur seg på siden når han sover og liker å ligge å leke på siden på matten om dagen. Jeg bestemte meg for å prøve å legge ham slik - jeg vet at de skal legges på ryggen MEN, han klarer fint å snu seg fra rygg til mage og mage til rygg og er utrolig sterk i nakke og rygg (og jeg har dessuten aldri sett at han sover på magen - han trives rett og slett ikke der!). Jeg anbefaler det ikke dersom du selv ikke synes at dette går greit - jeg var selv i tvil og ha løpt spor i gulvet fra døren til sengen hans for å sjekke at han ikke har vippet seg over på magen! Ikke en gang har det skjedd! Jeg har uansett opplevd at legger jeg han på siden er det ingen gråt, ingen sutring, ingenting!

- Når han ligger på siden, brer jeg teppet over han og stryker lett på hodet. Hysjer litt hvis det kommer noe gråt og klapper litt på ryggen hvis det ikke roer seg! Jeg plukker han ikke opp når han først har kommet dit. Det har hendt at han ikke vil ligge på siden og vipper seg over på ryggen og begynner å vifte med armene, gripe etter meg, sparke med føttene og gråte - som om han skjønner at nå skal han sove og at jeg skal bort. Men jeg legger tilbake på siden og konsekvent på å stryke, hysje og klappe til han roer seg og begynner å lage "skal sove lyder" (som han har laget fra fødselen av). Da trekker jeg meg tilbake og står litt unna sengen i tilfelle han skulle våkne igjen. Det har han ikke ennå!

Jeg har akkurat lagt han for sin første hvil før jeg begynte å skrive dette og det tok toppen 3 min! Ingen hyling, ingen byssing og mer fred en jeg trodde var mulig!

 

Mine neste steps blir:

Step 2 - å avvenne han fra å våkne for pupp om natten!

Step 3 - å trekke meg mer og mer unna leggingen så han klarer å finne roen for seg selv uten at jeg stryker og hysjer!

 

Jeg er opptatt av at han skal oppleve at jeg og mannen er konsekvent med leggerutinene og at han får masse oppmerksomhet om dagen så han ikke opplever å måtte søke det om natten!

 

Det ble veeeeeeldig langt! Jeg ble visst litt engasjert nå! Jeg håper at du i det minste finner litt trøst i at du ikke er den eneste som opplever dette! Min løsning er ikke nødvendigvis LØSNINGEN! Jeg har bare prøvd å finne det som ville fungere for mitt barn! Det er nok sannsynlig at du må gjøre det samme! Jeg håper du får det til!

 

Jeg skal sjekke innom her igjen for å oppdatere fremgangen - vi begynner nemlig med Step 2 ikveld!!! Veldig spent på hvordan dette blir og om dette blir like effektiv som Step 1.

 

Lykke lykke til!!!

Klemmer

[Gjest]

Tusen takk for langt svar!

 

Situasjonen vår er så lik, så lik! Jeg har også akkurat begynt å studere igjen, og det er pappaen som har permisjon. Er jo fortsatt mye hjemme, men det er han som gjør mesteparten med henne på dagene. Jeg har tenkt akkurat det samme som deg, at hun savner meg etter denne endringen i rutinen og trenger meg mer om natten. Siden min "beste" måte å roe på er å amme har jeg da altså tydd til dette når hun våkner om natten.

 

Vår datter legger seg også over på siden når hun skal sove. Hun havner på ryggen igjen når hun har sovnet tungt, men vrir seg liksom litt i det hun skal finne roen (som hun fant så fint før, men ikke så fint nå lenger). Nå vipper hun bare tilbake på ryggen og spreller med bena og blir kjempeurolig selv om jeg legger henne ned på siden.

 

Hvordan fikk du han til ikke å gråte når du legger han ned trøtt om dagen? Jeg synes det virker som om hun har mark i kroppen når hun skal sove for tiden, er helt vill og sprellende liksom. Ikke sur til å begynne med, det blir hun bare etterhvert når hun ikke finner roen/søvnen i sengen og ingen kommer og henter henne.

 

Jeg klarer heller ikke høre henne gråte (sutring tåler jeg), så gråtekurer er ingenting for oss enda iallefall. Skal gi oppskriften din en sjanse så får vi bare se hva som funker for oss.

 

Lykke til med de videre step'ene dine!

[Ella_Bella_Snupperella]

Hehe... Så lik, så lik ja!!

 

Jeg har tatt perm fra studiene - de kan jeg alltid ta opp igjen senere, jeg får bare en sjans med gullgutten!

 

Jeg har ikke gjort annet enn jeg beskrev tidligere for at han ikke skal gråte! Jeg legger han på siden, med sangen (!), hysjer og stryker og han finner roen for seg selv. Den første dagen tok det 20 min første gangen og 10 min andre gangen, men han ga opp når han skjønte at jeg ikke kom til å ta han opp. Jeg er tilstede helt til han sovner og på den måten får han hvertfall beholde tilliten til at jeg er der og ikke forlater ham - men jeg gir ikke etter for at han vil bli tatt opp! Det er kanskje bare å prøve seg frem!?! Du finner nok en løsning som funker til slutt! Det viktigste er vel å gjøre bare det som du er komfortabel med og samtidig være konskvent! Husk: Ettergivende foreldre får ikke lydige barn! De ser til oss for rammer og rutiner og veiledning! De klarer ikke det selv!

 

Lykke til! Vi snakkes igjen snart! Krysser fingrene for helgen!

 

[Ella_Bella_Snupperella]

Hei igjen!

 

Hvordan har det gått med datteren nå de siste dagene?

 

Vi prøvde oss på å avvenne gutten fra pupp om natten fra fredag! Hjelp så nervøs jeg var på forhånd!

 

Planen var slik:

- Siste pupp rundt 22

- Mamma sover i kjelleren MED ørepropper!

- Pappa tar det som måtte komme av skrik og skrål og er tilstede og trøste så gutten ikke skulle føle seg forlatt eller avvist!

- Første melk neste dag 06.00

 

Hensikten med at jeg skulle holde meg unna og at pappa skulle ta han, var for å ikke stresse ham mere ved å være tilstede med nekte ham mat - tror han hadde blitt helt hysterisk!

 

Vi var også enig på forhånd at pappaen skulle være så mye tilstede som nødvendig for at han ikke skulle behøve å ligge alene og skrike og gråte uten trøst! Han la seg ekstra tidlig (21.30) for å kunne sove nok totalt natten gjennom - og vi var forberedt på at han skulle få sove på dagen også dersom han trengte det!

 

Dette fant vi ut var middelveien mellom å la han fortsette å puppe om natten og å la han gråte seg hysterisk i sengen hele natten!

 

Og resultatet.... Glimrende!!!!

 

1. natt våknet han 3 ganger og ble roet av pappa i løpet av 10-45 min. Ingen hylskriking, ingen melk. Bare litt vann og byssing! Våknet ikke før 06.30 og fikk masse oppmerksomhet fra mamma og pappa, kos og pupp i et lyst rom! Var som en solstråle!

 

2. natt våknet han 2 ganger - samme prosedyre som natten før og første pupp kl. 06.45

 

3. natt fikk han siste pupp 20.00 og våknet 3 ganger - 2 ganger kort (10 min) og 1 gang lang (50 min). Denne gangen var har super våken, lå og sprellet og snudde seg frem og tilbake, lekte med alt i nærheten. Ble tilslutt trøtt igjen og sovnet og sov til 05.45. Fikk da pupp og var like blid som alltid!

 

Mao... Step 2 var en suksess!!! Han trenger ikke mat om natten - det var jo det som var målet! Han våkner likevel, men vi tror kanskje at det er bare fordi han kommer over i lett søvnfase og vekker seg selv! Eller kanskje det er tenner??? Han fikk 2 for en mnd siden men kanskje det er flere på vei! Vekkingen vil gå over etterhvert får vi håpe! Inntil da går vi inn og trøster og legger han tilbake på siden i seng med sangen og litt hysj og klapp - som på dagen!

 

Vi har også fått en ekstra bonus i alt dette - han sover lenger i sine hvil om dagen! Han legger seg supert om dagen nå, de fleste ganger uten et pip!

Før sov han i toppen 45 min x 3. Det var lange dager når han våknet 06.00 og var i seng 07.00 og sov max 2,5 totalt i løpet av dagen!

Nå etter at vi endret på soverutiner på dagen (med å legge han på siden) og sluttet med melk om natten har vi fått en ny vri på hvilene

- 1. i 1time og 45 min fra 07.45 (i 3 dager nå)

- 2. i 1,5 time - 2 timer fra 12.00 (også i 3 dager).

- 3. hvil er kort (ca. 30 min) rundt 16.00!

Men jeg er strålende fornøyd! Plutselig har jeg litt tid til meg selv igjen!

 

Vi kommer til å fortsette slik en stund og nå jobber jeg heller med å få opp matmengden om dagen! Han nekter å spise grøt (kniper igjen for harde livet!), men er fryktelig glad i grønnsaker og frukt, selv om han ennå spiser lite i mengde! Skal se hva vi klarer å få til her! Også hadde jeg håpet at han skulle ville ta flaske etter at vi fikk tips om å prøve en annen type - men den gang ei - han tygger bare på tuppen! Så det blir vel pupp og grønnsaker og frukt her i gården enn så lenge!

 

Håper dere har det bra!

Snakkes vel!

 

[Gjest]

Så utrolig inspirerende at dere har fått det til!

 

Her har vi forsåvidt sett litt bedring etter bytte av grøt, hun hyler ikke mellom ammingene om natten lenger, men hun spiser hver tredje time hele natten og jeg blir sprø! Hun trenger virkelig ikke all den maten, og for å forsikre meg om det dro jeg og veide henne i dag og hun hadde gått opp 510 g på under tre uker. Så spisingen om natten gir virkelig resultater, for her snakker vi om en ganske liten jente som tidligere har ligget på rundt 100 g pr uke. Særlig nå som hun er så aktiv (åler seg rundt på gulvet hele dagen) er dette ganske høy vektøkning!

 

Så i morgen skal vi snakke med helsesøster og få noen tips om hvordan vi kan roe henne om natten. Jeg prøver jo med smokken nesten hver gang, men det er klin umulig. Å stå ved siden av sengen og trøste gjør bare at hun blir enda sintere. Jeg synes opplegget deres høres veldig fornuftig ut, det er nemlig ikke aktuelt med noen skrikekur her heller. Tror nok hun vil bli veldig glad for å få sove mer sammenhengende om natten også, på formiddagen i dag sov hun i to og en halv time! Sikkert kjempetrøtt etter all den avbrutte nattesøvnen.

 

Du får oppdatere meg med en PM om det fortsetter like bra, så skal jeg gjøre det samme når vi kommer i gang med et nytt nattregime.

 

Klem